Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Flott. Takk.
*smiler stramt*
- Det hjelper..
- Pulsen senkes nå.
*legger hendene til rekkverket og klemmer om det*
*ser på knokene at de er helt hvite*
- Lya er bare fem måneder.

Khan:
*ser alvorlig på henne*
*hever øyenbrynet lett*
*ser kort bak på de andre*
- Du bør ikke si noe om ungene..

Emmeline:
*ser opp på ham og rynker brynene tilbake*
- Hvorfor?

Khan:
- Du er den eneste dama..
- Du er ung.. du er pen..
- Du er generalens datter.
*ser kort på henne*
- Du blir lett det sorte får her..
- Hakkekyllingen

Emmeline:
*smalner øynene*
- De kan bare prøve seg.
*biter kjeven hardt sammen*
- Ikke faen.

Khan:
- Jeg gir deg et råd bare..
- Det er ofte kona, mora, elskerinna som de skylder på for at de drikker..
*smiler stramt*

Emmeline:
- Eller mannen.
*ser på ham og hever et bryn*
- Så dere bør kanskje passe dere, dere også.

Khan:
- Så barnefaren?
*hever øyenbrynet*
*smiler tamt*
- Jaja.. alle finner svaret til slutt

Emmeline:
- Mm.
*ser ut på havet igjen*
- Greit å ha noen å skylde på sant?

Khan:
- Tja..
- For all del..
*smiler stramt*
- Det er vårt valg til slutt uansett hva?

Emmeline:
- Det er vel det..
*kjenner det vrir seg i magen av å tenke på barna*
*innser at hun ikke kan tenke på dem noe mer de neste tre månedene*
- Så, hvorfor står du her og snakker med hakkekyllingen?

Khan:
*smiler skjevt*
- Fordi jeg ofte blir det..
*drar fingrene over øynene sine*
- Og om vi er to er vi en liten gruppe..
- Vanskeligere å ta

Emmeline:
*må trekke på smilebåndet*
- Så du vil være allierte?

Khan:
- Tre måneder med surpumper er lenge..
*smiler skjevt*

Emmeline:
- Sant nok.
*prøver å se seg rundt på de andre*
*hviler ikke blikket ved hver enkelt for lenge*
- De ser sure ut ja.
- Ser ikke ut som det er deres første tur heller

Khan:
- Nei..
*smiler stramt*
- La oss se om stuerten er grei..
- La oss sjekke byssa..
*nikker mot midten av skipet*
- Ned trappa her..

Emmeline:
*ser på ham og hever brynene skeptisk*
"Kanskje han dreper meg"
*men innser hun ikke lenger har noe å tape*
- Ja.. La oss se.
*følger etter ham ned trappen*

Khan:
*sukker lettet når han ser Casper*
- Stuert..
*nikker kort mot ham*
- Godt å se deg igjen.

Casper:
*ser opp fra potetskrellingen*
*smiler kjapt*
- Tja.. godt å høre?
*ser over på Emmeline*

Emmeline:
*ser lenge på Casper*
*legger armene sakte i kors over brystet*
*smiler stramt mot ham og blir kjølig i blikket*

Casper:
*smiler kjapt*
- Så..
- Dere er på jakt etter noe søt?
- Sug kanskje?
*ser over på Emmeline*
- Blir ofte slik med de pillene.

Emmeline:
*ser enda kaldt på ham*
- Fikk den såvidt i meg før pappa kom løpende.
- Du hadde ikke noe med det å gjøre du?
*legger hodet lett på skakke*

Casper:
*smiler skjevt*
- Stemmer det.
*hever øyenbrynet lett*
- Tar vare på dere.

Noira:
*kommer inn igjen til Morten*
*smiler stramt*
- Max.. flytter inn til Daniel og Terina..
- Og de ønsker hjelp fra oss.

Emmeline:
- Tar vare?
*vil spidde ham med øynene sine*
*tar et skritt mot ham og griper en av kjøkkenknivene*
- Tyster.

Morten:
*nikker sakte*
- Bra..
*nikker igjen*
- Ja, så klart.
- Jeg blir her jeg.
*ser på Elias som har tødd opp og leker på gulvet*

Casper:
*sitter rolig og ser på henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Du har to små.
- De takker meg for å passe på mammaen deres

Noira:
*nikker rolig*
*ser kjapt med i vogna*
- Hun sover godt..
- Satser på hun gjør det på natta og..
*sukker tungt*
- Kan Louie sove med deg da?

Emmeline:
- Ja, de er nok veldig takknemlig for at mamma ikke skal være der i tre måneder
- Gleder meg såå til å se dem igjen når de har glemt meg
*setter kniven hardt fra seg i kjøkkenbenken*
- Takk, Casper, takk, du er en helt

Morten:
- Jada, null stress.
*smiler kjapt*
- Men..
*hever brynene mot Lya*
- Hu der sover ikke på natta.