Harry Potter - New and Improved

Casper:
*bøyer seg nærmere henne når hun smeller kniven i benken*
- De vil takke meg.
- Ingen vil ha ei rusa jævla « mamma».
*legger hodet på skakke*
- Det har vi andre på skipet vokst opp med. Du får ingen jævla sympati.

Noira:
*ser lenge på ham*
- Ikke kødd med meg.
*lukker øynene irritert*

Emmeline:
*ser iskaldt på ham*
*bøyer seg frem hun også*
*freser mot ham*
- Hvis du snakker om barna mine igjen, så havner den kniven et helt annet sted enn i kjøkkenbenken.

Morten:
- Jeg har bodd med henne i tre måneder.
*smiler matt*
- Hvis du er lur, så gir du henne til Terina
*humrer*

Casper:
*hever øyenbrynet lett*
*smiler stramt*
*fnyser lett*
- Du har et langt seilas foran deg

Noira:
- Åhr..
*lukker øynene*
- Men.. da må vi dele ass..
*ser på ham og himler med øynene*
- Dust.. hyggelig gjort

Emmeline:
*smiler kaldt*
*snur seg på hælen*
*ser kort på Khan, før hun går opp trappen igjen*

Morten:
- Det er ikke min feil
- Jeg bare sier det jeg vet
*nikker mot Elias*
- Han derimot, sover som en sten.

Khan:
*sukker stille*
*tar kjapt to fersken og går etter henne*

Noira:
*ser kort over på Elias*
- Det er nå godt..
*kjenner seg brått veldig sliten*
- Vi tar dem i natt.. Ina er helt utav seg.

Emmeline:
*kjenner vinden har tatt seg opp og river i håret*
*hører Khans skritt bak seg*
- Han er en dritt. "Vennen" din.

Morten:
- Ok. Ingen problem.
- Jeg kan ha henne inne hos meg.
*ser over mot Lya*

Khan:
- Han er bedre enn mange andre..
*rekker henne en fersken*
*hever øyenbrynet*

Noira:
- Jeg kan ha henne og..
- Hun sovna jo med puppen..
- Kanskje det som skal til?
*trekker på skulderen*

Emmeline:
*mumler et takk og tar imot*
- Kanskje.
- Men en tyster likevel.

Morten:
- Kanskje.
*må humre litt*
- For du tror ikke at Emmeline har prøvd?

Khan:
- Dette er jobben hans..
- Han er bare på Borgen mellom seilasene..
*smiler fort*
- Så han tyster ja.

Noira:
*himler med øynene*
- Jo men..
- Hvor lenge har hun rusa seg..?
*smiler stramt*
- Og hva har hun hatt i morsmelka si?

Emmeline:
- Flott..
*tar en bit av ferskenen*
*lener seg stille mot kahyttveggen*
- Han var ikke akkurat det da jeg var her sist.

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Tror du det?
*ser alvorlig på Noira*

Khan:
*smiler skjevt*
- Nei han har ikke hatt det plettfritt..
*ser på henne når hun spiser ferskenen*
*smiler skjevt og tar sin egen*

Noira:
- Vi reagerte jo ikke på henne..
*trekker på skuldrene*
- Xas sender henne direkte til sjøss..
- Det høres jo litt.. rart ut eller?

Emmeline:
- Nei.
- Stakkars.
*smiler litt kort*
*ser han studerer henne*
*smalner øynene litt*
- Hva er det..?

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Såvidt jeg har hørt har hun bare grått på rommet sitt siden vi kom.

Khan:
*rister lett på hodet*
- Ingenting.
*smiler skjevt*
*snur blikket mot havet*
*rynker pannen svakt*
- Er det et skip..?

Noira:
*trekker på skuldrene*
- Det er jo bare en tanke.
- Jeg prøver en natt..
*ser ned på Lya*
*smiler matt*

Emmeline:
*snur på hodet*
*rynker brynene*
- Ser sånn ut...
*senker hånden med ferskenen*
- Kommer den hitover?

Morten:
- Gjør det.
*stryker Elias kjapt over håret*

Khan:
- Jeg kan ikke se noe mannskap..
*rynker pannen hardt*
*speider mot den*
- Hva faen..
*mumler*
*snur blikket tilbake mot havet rundt dem*
- Vi er ute av sonen og

Noira:
*smiler stramt*
- Ser bare etter de andre.
*nikker ut og går ut på stranda igjen*
*smiler kort til Daniel*
- Vi kan ta de i natt

Emmeline:
*ser med rynket panne på ansiktet hans*
- Sonen?
*går nærmere for å se skipet bedre*
- Hva slags sone?

Daniel:
*nikker sakte*
- Sikker?
*ser spørrende på henne*
- Altså.. Det hadde vært flott.
*ser kjapt etter Terina*
- Hun er litt ute av det.

Khan:
- Av Øya..
- Her kan en finne alle skip.. fra hele verden.
*ser forskende på skipet*
- Det følger strømmen.. det må være tomt

Noira:
- Ja jeg merka det.
*smiler stramt*
- Så ser vi..

Emmeline:
*kjenner hun får frysninger*
- Hva har skjedd med mannskapet?

Daniel:
*smiler svakt mot Noira*
- Takk.
- Vi kan ta dem i morgen.

Khan:
- Aner ikke..
*rynker pannen svakt*
- Men det ser helt ut.. skipet

Noira:
*smiler fort*
*ser over på Alexander og Theodin*
*går rolig mot stranda og ungene*

Emmeline:
- Ja.
*legger hodet sakte på skakke*
- Som et spøkelsesskip..

Alexander:
*smiler kjapt mot Noira når hun kommer nærmere*
- Ble dere enige?

Khan:
*ser skrått på henne*
*fnyser lett*
- Tvilsomt..
*merker skipet snur og seiler mot det*
- Vi får sjekke

Noira:
- Max inn til Ina og Daniel.
- Ina er så opprørt at vi får ta dem første natt..
*smiler stramt*
- Jeg tar Lya.. Morten Louie og Elias
*ser bedende på ham*

Emmeline:
*kjenner hun grøsser av synet*
- Jaha. Det har jeg kjempelyst til..
*mumler såvidt*

Alexander:
*nikker til henne*
- Selvfølgelig.
- Jeg kan sove inne hos tvillingene?
*styker Noor rolig over ryggen*

Khan:
*blir stående langs vekka mens skipet sakte nærmer seg*
*krysser seg langs brystet*
*skuler mot roret på skipet*
- Det står noen der..

Noira:
*smiler fort*
- Takk.
- Så får vi bare.. se videre..

Emmeline:
*rynker brynene*
*beveger seg sakte fremover*
*hører bølgene skvulper sakte rundt dem*
*myser for å prøve å se bedre*

Alexander:
*nikker stille*
- Ja
*kjenner Noor lener seg til ham*
- Lurer sånn på hvordan hun må ha det

Khan:
- Mann ombord..!
*snur seg mot kapteinen*
*får er nikk*
- Alene

Noira:
- Helt jævlig..
*svelger stille*