Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Tror du jeg kommer til å ta av et eneste plagg?
*klemmer om hånden hans en siste gang før hun slipper*
- Da blir det heller uten pute.
*smiler spakt*
- Vi sees i morgen

Morten:
*nikker sakte*
- Ok. Jeg forstår.
*ser rolig på henne*
- Beklager

Karsten:
- Jo si du tar dem av..
*humrer lett*
- Da sovner jeg godt.
*blunker til henne*
- Natta Emmy

Noira:
« Du står der som om jeg er en trassig tenåring.. eller et dyr..»
*puster tungt ut*
*snur seg kjapt og går til kjøkkenet*

Emmeline:
*smiler spakt av ham*
- Natta..
*føler seg veldig forvirret når hun kommer opp på dekk*
*blir stående der for å trekke luft*

Morten:
*vil gå etter, men gjør ikke det denne gangen*
*drar hendene frustrert over ansiktet*

Khan:
*står og fester linene til seilet*
*kaster et blikk på henne*
- Alt bra?
*smiler fort*

Noira:
*kommer inn på kjøkkenet*
*begynner å koke opp vann i en liten kjele*
*sukker tungt*
*kjenner såre tårer pipler frem*

Emmeline:
- Bedre enn jeg trodde
*kommer stille bort mot ham*
*holder armene om seg selv*
- Hvordan er forholdet mellom Von Holstein og pirater egentlig?

Morten:
*hører det er nattasang på gang fra de største barnas rom*
*rydder stille opp i stuen*

Khan:
*trekker kort på skuldrene*
- De har vel ikke akkurat brydd seg særlig med oss..
*hever øyenbrynet*
- Vi holder til på havet og de på slettene..
- Men tror det var ei Von Holstein heks som styrte været for lenge siden her..
*ttekker på skuldrene*
- Men i det siste har de vært kontaktsøkende..
*ser over på henne*
- Du kan kanskje gjette grunnen?

Noira:
*går utenfor på terrassen med en kopp te*
*siger ned i en stol mens tårene pipler*
« Herregud, tenk hvordan Em må ha det i kveld..»
*tørker sine egne*

Emmeline:
- Ja.. Beklager det.
*klemmer bedre om seg selv*
- Karsten han..
*nøler før hun sier noe mer*
*vil ikke kaste ham unødvendig under bussen*
- Har hatt sitt å streve med. Som oss andre
- Men han sa at han kommer til å følge reglene her ombord

Abraxas:
*sliter med den samme tanken*
*heller nedpå sin andre øl mens han ser utover havet*

Khan:
- Ja hvis ikke blir han haimat..
*hever øyenbrynet lett*
*fnyser lett*
- Hilse og si det er mer støv der det kom fra..

Therana:
*ser sårt over på ham*
*legger armene om den brede nakken hans*
- Hun er datteren din.
*hvisker*
- Hun klarer seg. Hun kommer sterkere tilbake

Emmeline:
- Forstått..
*smiler kort*
*kjenner at hun ikke vil krangle med ham*
*aner henne at hun kan komme til å trenge ham*
- Skal du jobbe gjennom natten?

Abraxas:
- Jeg var ikke her da hun begynte med det dritet
- Kanskje det er for sent..
*sukker tungt*

Khan:
- Nei heldigvis ikke meg i natt..
*smiler kjapt*
- Dobbelsjekk av linene.. dumt om vi våkner uten seil hva?
*kommer rolig mot henne*
- Skal vi se om vi finner en lugar?

Therana:
- Hva, hvis, om..
- Du er her nå..
*klemmer kinnet sitt mot hans*
- Det betyr noe

Emmeline:
*nikker og smiler fort*
- Ja.. Det hadde vært fint
*kjenner vinden blåser kaldere enn tidligere*
*holder bedre om seg selv*
- Led an veien du

Abraxas:
*brummer bare*
*legger armen om henne*
- Jeg tok feil av hvor lang tid de er ute..
*mumler*

Khan:
- Jeg tror ikke du får egen.
*skjærer en liten grimase*
- Det er for kapteinen og overstyrmannen..

Therana:
*rynker pannen hardt*
- Å..?
*klemmer bedre om ham*

Emmeline:
- Selv om jeg er min fars datter?
*hever et bryn og smiler svakt*
- Neida.. Forventet ikke det
- Hadde ikke vært helt pappas stil å sørge for noe sånt

Abraxas:
*nikker kort*
*ser ned i ølglasset som er blitt tomt*
- Tre måneder.

Khan:
- Ingen tør å røre deg..
*flirer svakt*
- Og med mannen din i fangehullet..
*rister kort på hodet*
*går ned under dekk med henne*
*ser kjapt nedover*
- Her er det plass til to..
- Så..
- Øverst eller nederste seng?
*ser spørrende på henne*

Therana:
- Tre..?
*stivner litt til*
- Men.. kan de ikke komme inn og levere henne etter en..?
- Hvor skal de..?
*biter seg i lippa*

Emmeline:
- Nettopp.. Mannen min er i fangehullet
*smiler oppgitt*
- Ehm..
*ser på køyene*
*rynker brynene litt av tilstanden på dem*
- Tror jeg går øverst
- I tilfelle de bryter sammen så overlever iallfall jeg
*smiler svakt*

Abraxas:
- Jeg vet ikke.
- Jeg hørte det på kaien isted
*sukker tungt*
*drar hendene tungt over ansiktet*

Khan:
- Det er armeringsjern inni så du ligger godt..
*flirer svakt*
- Da tar jeg bunn om det er greit?

Therana:
*skjærer en grimase*
- Vi kan hente henne etter en måned?
- Høre med Khan hvordan det går?

Emmeline:
- Åå.. Det ser ikke akkurat sånn ut
*flirer lavt*
*nikker til ham*
*stiger opp på første stigetrinn*
- Okei.. Ikke så gale som jeg trodde

Abraxas:
- Ja..
*nikker stille*
*klemmer om henne og får henne ned på fanget sitt*
- Tre måneder er for lenge

Khan:
*flirer svakt*
- Neida..
- De er relativt myke og..
*ser kjapt i en kiste under den nederste senga*
- Her..
- Ullteppe vil du vel ha?
- Og pute?
*rekker henne det*

Therana:
- Ja det er lenge..
*stryker ham over kinnet*
- Selv om hun er tøff general..
*smiler skjevt*

Emmeline:
- Ja takk
*tar imot fra ham*
*skimter at det ligger mer i kisten*
*legger puten på plass og kryper opp i sengen*
- Bra jeg har med meg en kjenning.

Abraxas:
*fnyser såvidt*
- Er hun?

Khan:
*smiler skjevt*
*henter opp til seg selv også*
- Badet er like utenfor her..
*nikker mot gangen*
- Tror mannskapet har vært greie med deg..
*flirer*
- Som regel er dette første rommet som blir tatt..

Therana:
- Ja det er hun..
*legger hånda under haka hans*
- Arvet det av sin far..
*smiler skjevt*
*kysser ham mykt*

Emmeline:
- Eventuelt redd for pappa og Karsten
*trekker pleddet opp til under haken*
- Du er ikke det du altså?

Abraxas:
*smiler litt stramt*
*kysser henne mykt tilbake*
*legger begge armene om henne*
- Elsker deg.

Khan:
- Nei..
- Folk skremmer meg sjeldent..
*smiler kjapt*
- Kvinner er skumlere.

Therana:
- Elsker deg også
*kysser ham mykt*
- Det ordner seg..
- Men hva med Elias og Lya..?

Emmeline:
- Javel..?
*legger seg over på siden*
*kjenner båten vugger litt heftigere enn tidligere*
- Hvorfor det?

Abraxas:
- Ja..
*drar en hånd over kjeven*
- Hva med dem
- Jeg kan hente dem i morgen

Khan:
- Dere tenker jo mye mer om mer enn oss..
*flirer*
- Det er vel innafor å si?

Therana:
*smiler spakt*
*nikker rolig*
- Små barn igjen..

Emmeline:
*ler litt*
*krøller bena opp under seg*
- Du har ikke tenkt på at dere tenker mindre?
- Litt for lite kanskje?

Abraxas:
- Ja..
*mumler*
*klemmer henne godt*
- Bare i en måned