Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*smiler spakt*
*må blunke bort tårene som kommer sigende*
- Det må bli bra..

Noira:
*får hendene hans på kroppen, lippene hans mot sine*
*stønner oppgløtt mot ham*
*lukker øynene og stønner svakt av kroppen hans mot sin*
*men kjenner så kroppen blir kald og åpner øynene*
*ser brått Karstens ansikt over seg, for så Carcan og så Alex*
- Stopp..!
*peser ordene ut*
- Stopp, stopp, stopp..!!!
*kjenner hendene vil skyte gnister i ham*
*går kjapt mot trappa og opp av vannet*
*kjenner hjertet hamrer og pulsen raser*
- Helvette..!!
*legger hendene ned mot brosteinen utenfor*
*lar gnistrene slå i bakken*
- Forbanna jævla..
*drar hendene over ansiktet*
*trekker kjolen kjapt på seg*
*går med lange skritt ned mot stranda*

Emmeline:
*vokter ordene sine litt når hun sier det neste*
- Burde vi ha en plan klar?
*ser forskende på ham*
- Dersom det ikke går bra.. Hva gjør vi da?

Morten:
*ser Noira stormer like fort ut*
*rynker brynene*
*må stoppe seg selv fra å gå etter*
"Hun ba deg holde deg unna"
*så tvinger bena til å stå*
"Nei for helvete.."
*mumler noe til samtalepartneren og går raskt ut*

Karsten:
- Vi bør ha en plan..
*nikker sakte*
- Ylena lar oss ikke komme uten.
*smiler matt*

Noira:
*går med harde skritt ned mot stranda nedforbi borga*
*griper tak i en stor stein og smeller den rasende mot havet*
- Faen!!!!!
*griper om en stokk*
- Helvettes Forbannede fitte.!!!!!
*skriker fra seg og kjenner kreftene renner ned i sanden*
*legger hendene så over ansiktet*
- Slutt å hjemsøke meg. Stopp… værsåsnill

Emmeline:
- Si jeg sprekker.
*ser stille på ham*
*kjenner fortsatt hjertet hans under hånden sin*
- Hva gjør du da?

Morten:
*hører henne langveis fra*
*holder vannflasken i hånden*
*kommer rolig nærmere over sanden*

Karsten:
- Skaffer deg hjelp.
- Tar vare på barna..
*ser sårt på henne*
- Men jeg.. må nok holde avstand

Noira:
*hører noen kommer bak henne*
*holder opp hånda*
- Sorry, det blir ikke noe..!
- Stikk.
*løfter så blikket*
*skjærer en grimase og snur seg bort*

Emmeline:
*nikker stille*
- Selvfølgelig.
*ser stille på ham*
- Og om du sprekker..?

Morten:
*smiler stramt tilbake*
- Har bare med litt vann til deg.
*rekker henne vannflasken når han er nærme nok*
*ser inngående på henne*
- Gjorde han deg noe?

Karsten:
- Da drar jeg fra leiren.
*holder blikket hennes*
- Og.. drar hit.
*trekker på skuldrene*
- Langt bort. Og kommer ikke tilbake før du er klar

Noira:
*ser matt på ham*
*tar sakte imot vannflaska*
- Nei.
*snur blikket ut mot havet*
*åpner korken og heller nedpå*

Emmeline:
*ser stille på ham*
*nikker sakte*
- Ok..
*hvisker*
*løfter hodet og legger leppene kjapt mot hans igjen*

Morten:
*nikker stille*
*kjenner det letter litt på ham*
- Kan jeg sette meg?

Karsten:
*kysser henne mykt tilbake*
*lener pannen sin mot hennes*
- Men nå skal det ikke bli mer..

Noira:
*holder blikket ut mot havet*
*har lyst å blekke hele tomflaska i havet med*
*trekker kort på skuldrene*
- Sett deg hvor du vil..mye sand som du ser

Emmeline:
*rister på hodet*
- Nei.. Det tåler jeg ikke.
*hvisker*
- Virkelig ikke

Morten:
*hever brynene lett*
*setter seg stille ned*
- Hmm..
*ser utover havet*
- Nesten mediterende å høre på bølgene.

Karsten:
- Nei det er nok nå..
*ser bedende på henne*
- Jeg.. hater at du skjelver så i grepet mitt..
- Jeg hater at jeg har gjort det mot deg
- Det skal aldri skje igjen

Noira:
*tar den tomme flaska og kaster hardt i skallen på ham*
*stirrer forskrekket på ham når hun innser hva hun gjorde*
*presser lippene sammen*
- Hvorfor er du her?!

Emmeline:
*blunker kjapt*
*trodde kanskje han ikke merket det*
*kjenner tungen setter seg fast igjen*
*ser sårt på ham*
*nikker stille*
*stryker ham gjentakende over hjertet*

Morten:
*tar seg til pannen og banner*
*ser hardere på henne*
- Så full som du var, du klarer jo ikke å passe på deg selv!

Karsten:
- Jeg er like redd som du føler deg..
*ser sårt på henne*

Noira:
- Jeg klarer å passe på meg selv!!
*mistenker han har hatt mer enn bare vann i flaska*
- Ingen tørr røre meg, de vet jeg er ei heks!
*ser hardt på ham*
- Hva vil du?!

Emmeline:
- Tvilsomt..
*hvisker*
*tror ikke han innser hva det koster av henne å sitte sånn*
*føler seg helt utslitt*
- Du er ikke redd for meg

Morten:
- Ja men så flott.
*ser matt på henne*
*gnir seg over pannen*
- Prøver å passe på deg, er det så gale?
- Helvete..

Karsten:
*blir blekere*
*ser sårt på henne*
*vet brått ikke hva han skal si*
- Du trenger ikke være det.. jeg forstår du er det.. men du trenger ikke

Noira:
*knytter hendene*
- Du trenger ikke det..!!
- Du trenger ikke fotfølge meg..!
- Åhr du er så sykt kontrollerende..
*vil ta flaska igjen og smelle i mot hodet hans igjen*

Emmeline:
- Jeg vet det.
*ser han blir såret av å høre det*
*svelger hardt og vet ikke hva hun skal si mer*
- Kroppen min vet det bare ikke enda

Morten:
*kjenner hun irriterer ham mer og mer*
*reiser seg fra sanden*
*smiler stramt mot henne og løfter hånden i en kort hadehilsen*

Karsten:
*nikker sakte*
- Forståelig..
*smiler spakt*

Noira:
*kjenner det gjør fysisk vondt når han reiser seg*
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg elsker deg..!
- Din forbannede drittsekk.
*griper tak i flaska og kaster halvhjertet etter ham*

Emmeline:
*nikker stille tilbake*
*svelger tungt*
- Men øynene dine.
- De er dine igjen.
*smiler spakt til ham*
- Mannen min sine.

Morten:
*stanser*
*ser på flasken som lander ved bena sine*
*huker seg stille ned igjen*
- Du er dritings.. Kom, så følger jeg deg hjem.

Karsten:
*smiler spakt tilbake*
*kjenner de fylles med tårer og må løfte blikket*
*lukker øynene*
*nikker sakte*

Noira:
« Var det det han venta på..?»
*kjenner underlippa skjelver*
*drar hendene over ansiktet og hulker inn i dem*

Emmeline:
*stryker ham forsiktig over kinnene*
*tørker bort tårene hans som kommer*
*kjenner sine egne også renner*
- Jeg har sett oss.
*hvisker så lavt hun kan mot ham*
- Jeg vet at vi kan fikse det.

Morten:
*legger hendene til armene hennes*
*setter seg ned i sanden og trekker henne til seg*
*klemmer henne stille inntil seg*

Karsten:
*slipper et lettet sukk*
*kjenner tårene for alvor begynner å renne*
*trekker henne tettere inntil seg*

Noira:
*legger armene om halsen hans*
*klemmer seg inntil ham og hulker*
*kjenner lengselen etter ham skriker i henne*
*men klarer ikke slippe ham*

Emmeline:
*legger kinnet sitt mot hans*
*lukker øynene og fokuserer på å puste rolig*
- Elias og Lya var store.. Red på hver sin svære hest
*smiler spakt*
- Og du var grå i håret.

Morten:
*legger hendene til ryggen hennes*
*stryker rolig over den*
*hviler hodet mot hennes*

Karsten:
- Aldri..
*humrer lett mellom tårene*
*klemmer rolig om henne*
- Grå i håret du liksom..
- Du har sett feil.

Noira:
*blir sittende en stund til hun føler hun får kontroll på pusten igjen*
*lukker øynene og lener seg mer mot ham*
*nyter varmen fra ham*

Emmeline:
- Jeg ser ikke feil.
*trekker litt mer på smilebåndet*
- Det var nesten hvitt.
- Du var krokbøyd.. Og det var barnebarn.
*stryker hånden forsiktig inn i håret hans*

Morten:
*stryker henne rolig over ryggen til han kjenner at hun blir roligere*
*hører bølgene slår mot stranden bak dem*
*lener kinnet rolig ned mot håret hennes*

Karsten:
*rynker pannen hardt*
*ser undrende på henne*
- Var du lykkelig..?
*stryker henne forsiktig over kinnet*

Noira:
*trekker seg sakte fra ham*
- Unnskyld.
*hvisker og stryker ham over pannen*