Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*smiler stramt*
- Ta dag for dag.. sakte på fram..
- Men til slutt stå stødig sammen med Em og være en god foreldre for ungene..
*holder Maxs blikk*

Max:
*syns det høres fryktelig innøvd ut*
*kjenner blikket hans er intenst, men holder det*
- Det høres jo fint ut. Men hva betyr det?
*smiler stramt*
- Om Em trenger tid. Hva gjør du da?

Karsten:
- Da får hun tid.
*ser alvorlig på ham*
- Jeg er ikke her for å ødelegge for henne

Max:
*syns igjen at det høres ut som en replikk*
*holder blikket i hans*
- Hun sprakk på grunn av deg

Karsten:
- Det er jeg klar over..
- Det skal ikke skje igjen.
*kjenner han blir irritert*
- Hør.. uansett hva jeg sier..
*smiler skjevt*
- Så er det mine handlinger herfra som viser om ordene mine er til å stole på?
*hever øyenbrynet lett*
- Dere får følge med

Max:
*hever brynene*
- Ja, jøss. Det skal vi
*ser stramt på ham*

Karsten:
- Så slipper vi kaste bort tiden her
*smiler stramt*
*snur blikket tilbake mot Emmeline og ungene*

Terina:
*biter kjeven hardt sammen*
*legger hodet lett på skakke*

Max:
- Kaste bort tiden
*smiler stramt og legger armene i kors over brystet*
*ser på hele Emmeline at hun prøver å ikke se på dem*

Karsten:
- Jeg kan ikke overbevise dere uansett.
*smiler stramt*
*ser kort på Terina*

Terina:
*smiler kort*
- Nei..
*hever øyenbrynet lett*
- Skulle hilse fra Noira…
- Hun har etter deg perfeksjonert kreftene sine.
- Så du våkner ikke fra støtet denne gangen.

Karsten:
*ser uanfektet på henne*
*nikker kort*
- Så.. er vi ferdige..?

Max:
*ser ikke spor av den angeren Emmeline pratet om*
*hever brynene lett*
- Vi er ikke ferdig nei
- Men greit, bare gå

Karsten:
*sukker stille*
*legger armene i kors*
- Hva vil dere jeg skal si..?
*hever øyenbrynet lett*

Noira:
*kommer gående like ved kjøkkenhagen og overhører situasjonen*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes*
*ser hvor fortvilt Emmeline ser ut å være og spenningen som bygger seg opp mellom Max, Terina og Karsten*
*legger armene om seg selv og vil gå videre men dras likevel mot kjøkkenhagen*
« Jeg skal ikke snike meg videre som en redd mus»
*går sakte mot dem*
- Du fremstår veldig arrogant og frustrert når du snakker sånn Karsten..
*ser han smått blir blekere når hun kommer*
- Og det gir ikke akkurat ut en god vibe?

Karsten:
*biter kjeven hardere sammen*
*slipper hendene sakte ned*
- Dette er vanskelig å snakke om for meg..

Max:
*tar et skritt nærmere Noira når hun kommer*
- Det er mange flere dette er enda mer vanskelig for
*holder blikket på Karsten*
- Em er for snill, men ikke alle er like tilgivende
- Kommer ikke det til å plage deg?

Emmeline:
*ser Noira plutselig er borte hos dem*
*kjenner hun begynner å kaldsvette*
*klemmer Lya enda hardere til seg*

Karsten:
- Nei.
- Handlingene mine var utilgivelige.
*snur blikket på Noira*
- Jeg kan bare be om at de med tiden kan finne en måte leve med det på… og jeg vet at min tilstedeværelse her ikke hjelper på..

Noira:
*holder blikket hans*
*nikker kort*
- Det skader deg ikke å være ydmyk..
*smiler spakt*
- Jeg forstår du har det vanskelig og.

Max:
*hever brynene lett av Noira*
*forstår iallfall ikke hvordan hun kan stå og si sånt*
- Vi kommer til å følge med

Karsten:
*kjenner han vil ta hodeskallen til Max mellom hendene og knuse den*
*smiler kort*
*nikker sakte*
*snur seg og går tilbake til Emmeline*
*smiler stramt og setter seg ned til ungene*

Noira:
*legger armene bedre om seg*
*ser kort på Terina og Max*
- Går ned til stranda bare..

Emmeline:
*merker at Karsten er sint når han kommer tilbake*
*svelger og sier ingenting*
*senker blikket kjapt til Lya*

Max:
*ser over på Noira*
*hever brynene lett*
- Han pulserer jo
- Går ikke fra Em når han ser ut som en tikkende bombe

Noira:
- Jeg tror ikke det at vi står her hjelper..
*smiler stramt*
- Dessuten er mamma rett bak der..
*nikker bak seg*
- Hun følger dem hele tiden..
- Og han må takle å bli sint uten å ta det utover noen..

Karsten:
*ser ned på Elias som har funnet vegen tilbake til vannet*
*drar hendene over håret*
*puster tungt ut*
- Hyggelige søsknene dine..

Max:
*gnisser tennene sammen*
- Ja, i en ideell verden
- Men han har jo bevist at han ikke klarer det
*legger armen sin kjapt om Terina*

Emmeline:
- De er bekymret
*prater lavt tilbake*
- Hva sa de..?
*ser forsiktig opp på ham*

Noira:
- Skal du fotfølge dem..?
*trekker på skuldrene*

Terina:
*sukker stille*
*ser bekymret over på søsteren*
*biter seg i lippa*
- Skal vi spørre om de vil være med ned til stranda?
- Em og ungene!

Karsten:
- De vil at jeg skal si noen magiske ord og ordne alt..
*mumler lett*
*sukker irritert*
- Jeg kan jo ikke ordne opp alt her og nå..
*ser alvorlig opp på henne*

Max:
*har en aning om hva svaret vil bli*
*ser stramt over på Karsten og Emmeline*
- Kan jo prøve.

Emmeline:
- Nei, selvfølgelig ikke
- Og det skjønner de nok
*ser stille tilbake på ham*
- De vil bare se om du mener alvor

Terina:
*svelger hardt*
*prøver å fange blikket til søsteren*

Noira:
- Jeg går i forvegen..
*smiler stramt og begynner å gå ned*

Karsten:
- Ja..
*nikker stivt*
*sukker tungt*
- Det bare.. trigger..

Emmeline:
*merker at noen stirrer på henne*
*løfter blikket og møter Terinas*
*rister stille på hodet*
*ser tilbake igjen på Karsten*
- Trigger hva da..?
*ser sårt på ham*

Max:
*biter kjeven hardt sammen*
*knuger hardere om Terina*

Terina:
*biter kjeven hardt sammen*
- Vi får vel gå da..
*presser lippene sammen*

Karsten:
- Skammen.
*holder blikket ned på bena*
- Og da blir jeg sint.

Max:
*nikker sakte*
*ser tilbake på Emmeline før de går*
- Hva tenker du..?
- Hun er jo helt nedbrutt

Emmeline:
*strekker ut hånden og legger den stille til låret hans*
- Ja jeg skjønner det.
*svelger*
- Samtidig så må du også føle på det
- Tåle å stå i skammen..?

Terina:
- Og vi når jo ikke inn til henne..!
*sukker sårt*
*legger armen sin om broren*
- Hva skal vi gjøre da?

Karsten:
- Ja jeg vet det..
*legger hånda si over hennes*