Harry Potter - New and Improved

Noira:
*lener hodet inntil ham*
*smiler varmere*
- Takk for maten..
- Spis nå opp du..
- Ikke sitt her med sutra..
*flirer fort*

Morten:
*humrer*
- Jeg skal ta sutra med meg og legge henne.
*reiser seg fra stolen*
*tar hånden hennes*

Noira:
*smiler skjevt mot ham*
*tar hånda hans og reiser seg*
- Du har fått alle de andre sutre ungene i seng.. du er dreven..
*flirer svakt*

Morten:
*humrer*
- Ja, begynner å bli det.
*skrur av lyset i stuen på vei ut i gangen*
*klemmer godt om hånden hennes*

Noira:
*klemmer lett om håndkleet*
*slipper det når de nærmer seg senga*
- Ren er hun iallefall..
*smiler svakt og lurt til ham*

Morten:
- Det er hun.
*flirer av henne*
*trekker av seg genseren og legger armen om henne igjen*
*kysser henne mykt*

Noira:
*legger armene om nakken hans*
*kysser ham mykt tilbake*
*klemmer seg tettere inntil ham*

Abraxas:
*kommer inn igjen til Therana*
*har lyttet til Emmeline og Karstens rom en liten stund*
*rister på hodet*
- Hører bare stemmer.
- Virker som de bare prater

Therana:
*sukker tungt og nikker*
- Bra… tross alt..
*legger armene i kors*
- Så.. lykthuset…

Abraxas:
*nikker*
*ser alvorlig på henne*
- I morgen tidlig.

Therana:
*nikker stille*
- Så får vi.. ha Em nær..
*smiler spakt*
- Så ser vi..

Abraxas:
- Mm.
*smiler kort*
*setter seg ned i lenestolen og gnir hånden over pannen*
- Det spørs. Hun er ikke blid på oss nå

Therana:
- Hun blir kanskje aldri det..
*ser alvorlig på ham*
- Men vi gjorde det rette

Abraxas:
- Nei..
*sukker tungt*
- Det er godt mulig hun ikke blir.

Therana:
*ser sårt på ham*
- Slik er det bare nå..

Abraxas:
- Ja.
*smiler kort*
- Det er vel det.
- Ungene virket til å ha det fint i det minste.

Therana:
- Ja..
*ser forskende på ham*
- La oss håpe avstanden blir stor nok

Abraxas:
- Vi får se.
*mumler*
*drar hånden over kjaken*
- Jeg håper virkelig det.

Therana:
*nikker sakte*
*smiler spakt*
- Kanskje han overrasker…

Abraxas:
*hever brynene lett*
- Tror du det?
*fnyser*

Therana:
- Nei..
*smiler stramt*
*kommer nærmere og legger armene om ham*
*setter seg ned på fanget hans*
- Men Em gjør nok

Abraxas:
- Ja..
*lener hodet frem mot skulderen hennes*
*sukker*
*legger armene tilbake om henne samtidig*
- Hun gjør nok det.

Therana:
- Så la henne leve i håpet så lenge det går..
- Så har hun noe å drømme om..
*stryker ham igjennom håret*

Abraxas:
- Hva hjelper det?
- De drømmene kommer til å knuses på et eller annet tidspunkt.
*mumler*

Therana:
- Jeg tror ikke hun takler det nå..
*ser alvorlig på ham*
*smiler spakt*