Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Sikkert ikke.
*biter kjeven hardere sammen*
*får så inderlig vondt av datteren*
*klemmer Therana stille til seg*

Therana:
- Hun trenger noen å rette hatet mot..
- Det blir oss en stund..
*klemmer hardt om ham*

Abraxas:
*nikker*
*sukker tungt likevel*
- Når Lya blir stor, så vil hun skjønne det.

Therana:
- Ja..
*kysser ham på kinnet*
- Jeg er lei for at det er slik..
*hvisker*
- Tenk når vi bekymret oss for Daniel..
*smiler mildt*
- Hvilken dritt kommer Max slengende med..?

Abraxas:
*smiler matt*
- Ja, si det..
*stryker henne over ryggen*
- Det kan ikke toppe dette tror jeg, uansett hva det skulle være.

Therana:
- Nei..
*smiler spakt*
*kysser ham mykt igjen*
- Jeg tok til fornuft..
- Em gjør det nok og

Abraxas:
*smiler trett*
- Jeg måtte jage deg rundt halve jorden først.
*stryker henne over ryggen*
- Men ja.. La oss håpe.
- Hun er ikke dum.

Therana:
- Ja..
*ser sårt på ham*
- Du måtte det et par ganger..
*kysser ham trøstende igjen*

Abraxas:
- Jeg trettet deg vel ut til slutt.
*humrer og kysser henne mykt tilbake*
*klemmer henne bedre inntil seg*

Therana:
- Nei du var den trygge.
*kysser han mykt igjen*

Abraxas:
*stryker henne stille over ryggen*
*smiler svakt av henne*
- Hm..
*legger hånden om haken hennes*
- Jeg elsker deg

Therana:
- Jeg elsker deg og
*smiler varmt mot ham*
*kysser ham mykt*

Emmeline:
*har vært oppe med Lya nesten hele natten*
*føler seg like utslitt som da hun la seg når morgenen kommer*
*går frem og tilbake med datteren i gangen utenfor soverommet*

Karsten:
*setter seg irritabel opp*
*skuler etter Emmeline*
*hører datteren gråt hele vegen inn*
*går kjapt ut på gangen*
- Em..
- Du har nok ikke nok melk.
*ser bedende på henne*
- Hun er sulten

Emmeline:
*knuer henne til seg*
*ser stille på ham før hun nikker*
- Jeg vet ikke om det er noe flasker eller sånt her..
*svelger*

Karsten:
- Det er det nok.
- De har jo fått i henne mat mens vi var borte..
*løfter blikket kjapt ned mot gangen*
- La meg ta henne litt..
- Så spør du far din..

Emmeline:
- Ina og Noira har ammet henne tror jeg..
*rekker henne likevel over til Karsten*
*kjenner gråtingen hennes gjør henne mer og mer sprø*
- Greit.. Snart tilbake

Karsten:
*løfter henne opp*
*merker hun roer seg like etter Emmeline går*
*sukker oppgitt*
« Faen på tide…»

Emmeline:
*hører også at gråten avtar når hun går bort*
*tvinger tårene tilbake*
*banker stille på faren og Theranas rom*
*åpner etter en liten stund uten svar*
- Ana..?

Therana:
*kommer kjapt mot henne*
*myser svakt*
- Hei..hei..
*smiler kjapt*
*ser forskende på henne*
- Går det fint?

Emmeline:
- Ja men Lya..
*svelger*
- Hun trenger en flaske.. og melk
*legger armene om seg selv*
- Hvor kan jeg finne det..?

Therana:
- Eh..
*smiler fort*
- Gi meg et sekund..
*slenger på seg en kappe*
- Vi har på kjøkkenet
*smiler fort*
- Kom med meg.

Emmeline:
- Takk..
*går kjapt men stille etter henne*
- Håper ikke dere har ligget våken på grunn av henne.

Therana:
*smiler kjapt*
- Neida ikke tenk på det.
*går rolig ned til kjøkkenet*
- Har melk her i frysen.
*tar det opp og tiner det*
*smiler kjapt mot Emmeline mens hun studerer henne*
- Vi kan få tak i morsmelkerstatning

Emmeline:
- Takk.
*står og føler seg litt hjelpeløs mens Therana fikser*
- Jeg tror det er lurt ja..
- Hun får ikke nok fra meg lenger