Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*rister stille på hodet*
- Nei..
*ser stille tilbake på henne*
*kremter lavt*
- Hvordan har du det?
*ser mer forskende på henne*
*føler det er evigheter siden de har pratet ordentlig*

Terina:
- Nei…
*trekker på det*
- Jeg er ekstremt hormonell for tiden..
*smiler stramt*
- Klikker for ingenting.. som du har merket..
*legger hodet svakt på skakke*
- Tror hele kroppen er ute av balanse..

Emmeline:
*nikker stille*
*ser enda forskende på henne*
- Og du og Daniel?
- Hvordan har dere det?

Terina:
- Vi har det.. greit
*trekker litt på skuldrene*
- Litt.. slitne begge to..
*smiler skjevt*
- Han er ganske stille blitt..

Emmeline:
- Tar på med tre små..?
*heiser stille på en skulder*
- Og alt som skjedde med dere hos Draconiz
*svelger*
- Og hele familien hans.. Er de døde alle sammen?

Terina:
- Vi vet ikke..
*smiler trist*
- Tror vi alle sliter litt med å lande..

Emmeline:
- Ja..
*nikker stille*
*tygger seg på innsiden av kinnet*
- Skjønner det da
- Det har vært.. et sykt år

Terina:
- Ja det får en si..
*biter seg i lippa*
*ser forskende på henne*
- Hvordan har du det?

Emmeline:
*vet ikke hva hun skal svare på det*
*ser stille på søsteren*
- Vi trenger ikke snakke om det
- Da kommer vi inn på Karsten, og..
*sukker lavt*
- Jeg orker ikke å krangle med deg lenger

Terina:
- Hør..
*sukker tungt ut*
- Jeg bryr meg om deg.
- Karsten er ikke min prioritet..

Emmeline:
- Neida.. Skjønner det
*ser stille på henne*
- Jeg har det fint.
- Vi fikk snakket en del om det..
*vet ikke hva hun skal kalle det*
- Om det vonde. Det var.. godt?

Terina:
*rynker pannen svakt*
*nikker rolig*
- Det er jo bra..

Emmeline:
- Mhm..
*ser kjapt på henne*
- Jeg fikk fortalt om aborten

Terina:
*blir stille*
- Såpass..
- Hvordan reagerte han da?
*ser forskende på henne*

Emmeline:
- Nei.. Hvordan reagerte han?
*plukker på genserermet sitt*
- Han ble lei seg. Han var lei for det
- Oppriktig lei for det
- Som selvfølgelig bare skulle mangle, men det å høre ham si det..
- Jeg trengte det

Terina:
*nikker stille*
- Han ble ikke sint..?
*kan ikke la være å se etter blåmerker på søsteren*

Emmeline:
*rister på hodet*
- Nei.. Han ble ikke sint.
*trekker hendene inn i genserermene*
*drar bena opp til seg og legger armene om dem*
- Det er ikke ofte jeg har sett Karsten gråte.. Men han gjorde det i går

Terina:
*biter seg lett i lippa*
- Så.. han virker oppriktig..
*smiler stramt*
- Det er jo.. godt da

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja.
*ser stille på henne*
- Men det er vanskelig..

Terina:
- Ja, det er jo forståelig..
*sukker stille*
*ser sårt på henne*
- Ting går ikke bare over..
- Jeg vet ikke hvordan jeg.. hadde reagert på en abort nå..
- Det er jævlig vanskelig

Emmeline:
*nikker stille*
*ser ned på føttene sine*
- Jeg har så sykt dårlig samvittighet for det

Terina:
- Det skal du helt ærlig talt ikke ha
*ser alvorlig på henne*
- Du hadde bukket under.

Emmeline:
- Ja. Jeg vet det.
*løfter blikket til søsteren igjen*
*svelger*
- Men det er likevel vanskelig å riste det av seg.

Terina:
- Ja..
*ser sårt på henne*
*reiser seg og gir henne en klem*

Emmeline:
*presser leppene hardt sammen*
*lukker øynene og klemmer søsteren hardt tilbake*
*hikser lavt før hun begynner å gråte*