Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Jada, mamma er snart tilbake
*hysjer på tvillingene*
*ser Nathan og Jason løper rundt i ring foran huset*
*vugger på Louie sin vogn*

Sophia:
*smiler lurt når hun sniker seg inn bakdøra*
*nikker Astro etter seg*
*går kjapt inn i strandhuset*
*kaster blikk rundt seg etter soverommet*

Noira:
*er på veg ut av hulen når hun krasjer i ham*
*skvetter til når hun ser Alexander*
*svelger hardt*
- Unnskyld.. jeg så ikke hvor jeg gikk.

Astro:
*lister seg etter henne*
*må trå over leker annethvert steg*
- Hvor da..?

Alexander:
*spretter like fort unna*
- Sorry..
*smiler kjapt og går fort unna*

Sophia:
- Soverommet?
*hever øyenbrynet*
- I nattbord skuffen?

Noira:
*presser lippene sammen*
- Jeg.. fikk alt til.
*ser nervøst på ham*
- Alle blinkene.. alle øvelsene..
*kjenner tårene presser på igjen*
- De kunne ha fikset meg hele tiden..

Astro:
*skjærer en grimase*
- Skal vi virkelig se i Morten og Noiras nattbordsskuff?
*flirer*

Alexander:
*stopper og snur seg*
*ser stille på henne og smiler svakt*
- Gratulerer..
- Jeg visste du kunne få det til.

Sophia:
*begynner så å flire*
- Ja men hvor ville du hatt gullet ditt?!

Noira:
- Nei..
- Du forstår ikke.. Carcan fikset dette.
*knytter hendene*
- Det er det eneste som har endret seg
- Han fikser meg i Draconiz

Astro:
*flirer og trekker på skuldrene*
- Under sengen kanskje?

Alexander:
*blir stille*
*ser lenge på henne*
*rynker brynene*
- Går det bra med deg?

Sophia:
- Kanskje?
*stuper ned under senga deres*
*kommer rødmende opp*
- Tror vi kan se i nattbord skuffen..
- Der var mye annet under senga
*fniser*

Noira:
- Nei.
- Jeg er så forbanna Alex.
*kjenner det koker i henne*
- De kunne ha fikset feilen i meg… fra jeg fikk kreftene..!!!
- De har latt oss lide igjennom det helvette vi har hatt.. og de kunne ha fikset meg for årevis siden!

Alexander:
*skjærer en grimase*
- Æsj.
*drar opp nattbordsskuffen og lukker den like raskt*
- Nope.
*kjenner han blir lettere rød*

Alexander:
*ser stille på henne*
*tar forsiktig et skritt frem*
- Ja... De kunne gjort mye om de bare ville
- Det er det som er så fælt med dem

Sophia:
- Kanskje de ikke har gull her
*rødmer igjen*
- Uff..
- Jeg kan aldri se på Noira igjen!
*drar hendene over ansiktet*
- Ok..ok.. gull..

Noira:
*kjenner tårene fylles igjen*
- Det har ikke gått opp for meg før..
- Ikke sånn virkelig.. jeg trodde jeg var en umulig sak..
*tørker irritert bort tårene*
- Hvorfor være så jævlige…?!

Astro:
- Nei, fysj.
*flirer*
*trekker på skuldrene og ser seg sakte rund i rommet*
- Hmm..
- Hvor ville gull ha gjemt seg?

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
- Nei.. Det har vi vel lurt på siden tidenes morgen.
*ser trist på henne*
- Men du har det bra nå.

Sophia:
*løfter blikket mot klesskapet*
- Der?
*går kjapt og åpner*
- I en eske..?
*trekker den ut*
- Ja…!!
*gliser fra øre til øre*

Noira:
*ser lenge på ham*
- Nei jeg har det ikke bra..
*kjenner tårene kommer silende*

Astro:
*skyndter seg bort til henne*
*gliser*
*stikker hånden nedi og stapper noen mynter i lommen*
- Sånn! La oss skyndte oss ut

Alexander:
*ser lenge på henne*
*svelger*
*rekker forsiktig ut en arm*

Sophia:
- Skynd deg..!
*kastet et blikk mot vinduet*
*synes hun ser Morten like utenfor*

Noira:
*går sakte inn i armene hans*
*klemmer seg gråtende inntil ham*
*puster sårt ut*
*kjenner hvor godt det er å være inntil ham*

Astro:
*løper med henne ut bakveien*
*flirer når de er ute*
- Ok, første steg unnagjort!

Alexander:
*lukker armene rolig om henne*
*klemmer henne forsiktig*
*stryker henne rolig over ryggen*

Sophia:
*gliser fornøyd*
- Da er det ned til kaien
*smiler lurt*

Noira:
- Du har det ikke bra.
*hvisker stille*
*løfter blikket mot ham*
- Hva har skjedd..?

Astro:
*gliser og løper kjapt nedover*

Alexander:
*nøler og sukker tungt*
- Du får vel vite det snart uansett
- Lila...
*stopper opp litt*
- Hun er gravid

Sophia:
*er så fornøyd med seg selv*

Noira:
*ser fortvilt på ham*
- Lille skatt…
*lukker øynene sårt sammen*
- Lila..

Alexander:
- Jeg vet det..
*kjenner det knytter seg hardere i magen*
*slipper henne stille*

Noira:
*presser lippene sammen*
*ser bekymret på ham*
- Hvor langt er hun på veg?

Alexander:
- Hun sa tre måneder.
- Men jeg vet ikke... Hun er besatt av å beholde det
- Kanskje det bare er noe hun sier.
*ser trett på henne*

Noira:
*sukker tungt og drar hendene over håret*
- Vel..
*smiler sårt*
- Hun vil veldig gjerne ha barnet da.
*rister stille på hodet*
- Hun forstår jo ikke konsekvensene… og er det Cario..?

Alexander:
- Nei, hun forstår det ikke
- Hun er ikke klar for det. Det kommer til å bli et sjokk.
*drar hendene over ansiktet*
- Ja, det er Carios

Noira:
*presser lippene sammen*
*sukker tungt*
- Har dere forsøkt å prate med henne?
*ser sårt på henne*

Alexander:
*nikker*
- Men etter forrige gang.. Og det med Karsten
- Så er det ikke lett