Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*vet ikke om hun tør å spørre mer*
*ser han aser seg mer og mer opp*
*ser bare stille på ham*

Karsten:
*biter kjeven hardere sammen*
- Jeg er lut lei hele gjengen der..
*freser*
- Vi burde dra tilbake til leiren. Nå

Emmeline:
*ser stille på ham*
- Vi skal dra tilbake.. Men..
- Nå?

Karsten:
*sukker oppgitt*
- Du ser jo hvordan de er..
- Jeg er edru..
- Hva venter vi på?
*ser kort på henne*

Emmeline:
*svelger hardt*
*ser stille ned på Lya*
- Det betyr at jeg må ta farvel med Terina..

Karsten:
*sukker stille*
- Hun er viktigere enn meg og ungene..?
*hever øyenbrynet høyere*

Emmeline:
*ser stille på ham*
*sukker lavt*
- Ikke si sånt
- Men hun er søsteren min.. blodet mitt

Karsten:
- Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for deg å forlate henne når hun har forlatt deg flere ganger…
- Og for Daniel.. i en tid der de ikke hadde barn eller en fremtid.
- Vi har en plass i leiren.
- Vi trengs i leiren.

Emmeline:
- Det er urettferdig.
*ser sårt på ham*
*klemmer Lya tettere til seg*
- Og det er ikke som vi aldri kommer til å dra... jeg bare trenger litt mer tid, Karsten

Karsten:
*drar hendene over ansiktet*
- Hvor lang tid da Em..?!

Emmeline:
*blunker stille*
- Jeg vet ikke..
*mumler*

Karsten:
- Jeg begynner å gå på veggen av å bare vente på godvær..
*ser oppgitt på henne*
- Værsåsnill.. bestem deg snart.
*hører et brøl fra havet og snur blikket lynkjapt ut*
*ser et mindre skip på havet som brått blir angrepet av en kjempe blekksprut*
*hever øyenbrynet i det kjempe blekkspruten trekker hele skipet ned i dypet*

Emmeline:
*reiser seg fort*
*går rakst mot vinduet*
*stirrer i mistro på skipet som går ned*
- Nei...
*gisper*

Karsten:
*svelger tørt*
- Vel..
- La oss håper det ikke dukker opp flere kometer hva..?
*drar hånda over skjegget*
- Den blekkspruten der.. den må være på størrelse med borga

Emmeline:
*stirrer på skipet som går ned under vann*
- Det må ha vært minst 100 mennesker der...
*knuger Lya til seg*

Karsten:
- De er i havets dyp nå…
*legger sakte armen om henne*
- Fy faen

Emmeline:
- Tenk hvis det var Khans skip..
*ser stille opp på ham*

Karsten:
- Nei det så ikke likt ut..
*ser kjapt på henne*
- Men far din må få beskjed..

Emmeline:
- Kanskje ikke...
*har en dårlig følelse likevel*
- Han har sikkert hørt det allerede.

Therana:
*sitter likblek og ser ut over havna*
*snur blikket sakte over mot Abraxas*
- Disse kometene…
- Hvem har sendt dem..?
- Hvem vil ta oss nå..?

Abraxas:
*er like blek som henne*
*ser stille utover havet*
*rister på hodet*
- Jeg... aner ikke.

Therana:
*kjenner det hele blir for mye*
*legger hodet i hendene*
- Har det alltid vært et monster utenfor øya?

Abraxas:
- Det har alltid gått røverhistorier om mye rart.
*ser over på henne*
*legger armen om henne og trekker henne inntil seg*

Therana:
- Fy faen..
*hulker inn i hendene*
- Det et helt sykt..
*kjenner tårene siler*

Abraxas:
*legger den andre armen også om henne*
*klemmer henne godt uten å si noe*
*vugger henne forsiktig frem og tilbake*