Harry Potter - New and Improved

Ather:
*er kjapt ved døra*
*smiler kjapt opp mot den høye, slanke nevøen*
- Stig på..
*trekker seg inn*
- Fæl vinden ble nå da..
*kremter fort*
- Noe å drikke Alexander?

Alexander:
*smiler kjapt når Ather åpner*
*tar de få skrittene inn*
- Eh.. Ja, takk.
*nikker kjapt*
- Glass vann om du har..
*kjenner han allerede er tørr i munnen*

Ather:
- Vann..
*hever øyenbrynet lett*
- Ikke whiskey altså?
*trekker svakt på smilebåndet*

Alexander:
*smiler litt*
*trekker på skuldrene*
- Ja.. Hvorfor ikke
- Vi kan vel trenge det.

Ather:
*nikker kort*
*heller fra karaffelen oppi to av glassene*
*rekker ham det ene*
- Ja…
- Hvor begynne..
*nipper til glasset*

Alexander:
- Nei..
*mumler og tar imot glasset*
*kremter og ser opp på ham*
- Hadde jeg vært Lila, hadde jeg tatt et annet valg
- Men det er hennes valg og... jeg må støtte henne i det

Ather:
*nikker stille*
- Ja..
*sukker tungt*
- De er virkelig bare unger..
*ser alvorlig på ham*
- Og ikke vondt ment. Men Lila virker veldig ung til sinns..
- Det blir du og Neda som får barn

Alexander:
*nikker stille*
*klemmer hardere om glasset sitt*
- Ja.. Vi voksne må ta ansvaret.

Ather:
- Det har åpnet seg muligheter.. for skolegang ved Galtvort.
*ser alvorlig på ham*
- Cario hadde gitt opp drømmen.. men han vil gjerne dra

Alexander:
*nikker stille*
- Selvfølgelig skal han dra.
*smiler fort*
- Hva tenker han om alt dette?

Ather:
*trekker et lettet sukk*
- Han… sier Lila hadde så veldig lyst..
*smiler stramt*
- Han kom til meg og sa han trodde hun var gravid… nå i dag..
*sukker tungt*
- Han virker ikke som han forstår konsekvensene..

Alexander:
*nipper til drinken*
*nikker stille*
- Nei.. Jeg tror ikke det slår dem før babyen er her

Ather:
- Nei..
*ser alvorlig på ham*
*sukker stille*
- Hvordan har Lila det..?

Alexander:
- Spent..
*sukker lavt*
- Glad.
*ser like alvorlig tilbake på ham*

Ather:
*blåser opp kinnene*
- Ja..
*sukker tungt*
- Det må ha vært traumatisk for henne med Karsten..

Alexander:
- Ja, det er nettopp det..
- Derfor kan jeg ikke presse henne for mye heller.
*ser stille på ham*

Ather:
- Nei..
*smiler stramt*
*drar hendene over håret*
- Jeg forstår det..
- Men.. hvor langt er hun på veg?
- Hun forstår dette gjelder livet ut?

Alexander:
*blir stille*
*ser ned i drinken sin*
- Tre måneder..

Ather:
- Tre måneder..
*sukker tungt*
- Om en måned kjenner hun liv.. da er det kjørt.

Alexander:
*løfter blikket til Ather igjen*
- Hun er knyttet til det allerede.
- Det..
*trekker på skuldrene*

Ather:
- Ja..
*sukker oppgitt*
- Vel.
- Vi får bare holde kommunikasjonen oss mellom..
- Og om de skulle begynne å krangle eller noe så.. får mekle

Alexander:
*nikker*
- Ja..
- Neda vil sikkert snakke med dere også, men hun er med Lila akkurat nå.

Ather:
*nikker rolig*
- Ja..
*kremter fort*
- Vi får ta en prat med

Alexander:
*nikker stille*
- Og.. Sina?
*senker stemmen*
- Ville hun ikke snakke i dag?

Ather:
- Jeg tror hun fordøyer det hele..
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet lett*