Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*nikker sakte*
- Forstår...
*smiler fort og graver ikke mer i det*

Ather:
- Så får vi bare.. se.
*smiler kjapt*
- Men da vet dere om Cario.

Alexander:
*nikker*
- Si at jeg støtter han i det.. Hvis han skulle nøle med å dra til Galtvort.
*smiler spakt*

Ather:
*smiler kjapt*
*nikker rolig*
- Det er et fint sted

Alexander:
- Ja... Jeg fikk ikke så lang tid der, men det er det jo.
*smiler svakt*
*setter glasset sitt fra seg og reiser seg*
- Takk for praten

Ather:
- I lige så.
*smiler kjapt mot ham*
- Hvordan.. har du det oppi alt?
*ser forskende på ham*

Alexander:
*ser på ham og smiler kjapt*
- Det går.. På et vis.
- Finner ut av det.

Ather:
*nikker kort*
- Hørtes tungt ut..
*smiler stramt*
- Har sett deg og Neda mye sammen.. er det..?
*hever øyenbrynene lett*

Alexander:
*smiler fort og rister på hodet*
- Nei. Det er ikke noe sånt mellom oss.

Ather:
« Kun Noira»
*smiler kjapt*
*nikker rolig*
- Hyggelig dame da

Alexander:
- Ja.. Veldig.
- Godt Lila har henne.
*smiler svakt*
- Vel..
*stikker hendene i lommene*
- Hils Sina, så.. snakkes vi?

Ather:
*nikker rolig*
*smiler kjapt*
- Hils Lila.
*følger ham til døra*

Alexander:
*nikker*
- Skal det..
*løfter hånden i et vink før han går*

Ather:
*ser etter ham*
*smiler kjapt*
*lukker døra sakte etter seg*
*drar hendene over ansiktet*
*går mot soverommet*

Sina:
*våkner til når Ather kommer opp i sengen*
*snur seg rundt til ham*
- Hvordan gikk det..?
*hvisker*

Ather:
- Fint.
- Alex har forståelse..
*legger seg ned og legger armen om henne*
*klemmer henne rolig inntil seg*

Nathan:
*ser opp på Morten i det han bretter dyna over ham*
*smiler spakt*
- Du og mamma kysser mye..

Sina:
- Så bra..
*kryper bedre inntil ham*
*hvisker*
*legger kinnet mot brystkassen hans*
- Vet han hvor langt hun er på vei..?

Morten:
*hever et bryn ned mot ham*
- Gjør vi det?
*brer dyna rundt ham*

Ather:
- Tre måneder..
*sukker tungt*
*klemmer henne forsiktig inntil seg*
- Cario sa to..

Nathan:
- Ja
*fniser lett*
- Det er fint…
*gjesper smått*
- Jeg liker deg mye bedre enn onkel Karsten.

Sina:
- Tre..
*sukker lavt*
*knuger seg til ham*
- Han er for liten til dette, Ather.

Morten:
- Jeg liker deg også småen.
*stryker ham over håret*
- Tenker du mye på onkel Karsten?

Ather:
- Ja..
*klemmer bedre om henne*
- Alex støttet å sende Cario på Galtvort..
*smiler spakt*

Nathan:
*smiler skjevt*
- Ja…
*lukker øynene kort*
- Han sa vi var på telttur.. men jeg tror ikke vi var det..
- Og mamma sa at…
*blir stille litt*
- At vi skulle late som vi var en familie der

Sina:
*løfter hodet og åpner øynene for å se på ham*
- Gjorde han?
*smiler svakt*
- Så bra..
*hvisker*

Morten:
*fortsetter å stryke sønnen over håret*
*ser rolig ned på ham*
- Det var ikke enkelt for dere
- Men nå er vi samlet igjen.

Ather:
*smiler spakt*
- Vi får se når tiden kommer..
- Men la oss forberede Cario på det..

Nathan:
- Ja og du og mamma kysser
*smiler skjevt*
- Ikke onkel Karsten og mamma

Sina:
*nikker*
- Ja.. Det kommer til å bli vanskelig for ham
- Når babyen kommer
*hvisker og lukker øynene igjen*

Morten:
- Nei.
*smiler fort*
*stryker ham gjennom håret igjen*
- Får du sove nå da, Nathan?

Ather:
- Ja..
*sukker stille*
- Han bør sendes før den er her..
*stryker henne igjennom håret*

Nathan:
- Mhm..
*smiler fornøyd under lokkene*
- Natta pappa..

Sina:
*nikker stille*
*nyter hånden hans i håret*
- Ja..
*hvisker*
- Men det blir også vanskelig for ham

Morten:
- God natt, Nathan.
*bøyer seg frem og kysser ham på pannen*
- Lyset på eller av?
*reiser seg fra sengekanten*