Harry Potter - New and Improved

Cario:
- Tuller du? Du kan masse
*ser alvorlig på henne*
- Kanskje ikke det samme som de på skolen, men masse annet som de bare kan drømme om..!

Lila:
- Jeg kan ikke..lese.
*ser alvorlig på ham*

Cario:
*rynker brynene litt*
*trekker så på skuldrene*
- Jeg kan lære deg det..!

Lila:
- Kan du..?
*lyser forsiktig opp*
- Er ikke det vanskelig..?
*hvisker*

Cario:
- Neida
*smiler kjekt*
- Jeg kunne lese da jeg var fire, sier pappa!
- Så da klarer du det nok på null komma niks

Lila:
- Å jeg håper det..
*ser nervøst på ham*
- Jeg er ikke så lur som deg..

Cario:
*heiser på skuldrene*
- Jeg har troen.
*smiler varmt til henne*

Lila:
*smiler spakt*
- Da har vi et mål da
*fniser lett*

Cario:
*nikker*
*kysser henne på pannen*

Emmeline:
*hører fra faren og Therana hva som har skjedd med Lila også*
*skotter tilbake på Karsten*
- Bør jeg si det...?

Noira:
*kommer ut fra rommet til Noah*
*stryker tårene som renner ned kinnene*
*løfter blikket og stivner når hun ser Karsten med ungene i gangen*

Emmeline:
*ser Noira kommer ut*
*og ser at hun ser Karsten*
*svelger*
- Kondolerer, Noira..

Noira:
*snur blikket mot Emmeline*
*svelger stille og tørker tårene*
*går kjapt for å gi henne en klem*
- Noah er helt knust

Emmeline:
- Stakkas..
*svelger hardt*
- Når skjedde det? I natt..?

Noira:
*nikker stille*
- Hun virker bare å ha.. sovnet inn..
*ser moren står inntil Abraxas*
*kjenner tårene kommer silende tilbake*
- Så hun har ikke hatt vondt.

Emmeline:
- Det er jo.. en lettelse.
*ser trist på henne*
- Jeg kan ikke tro det..

Noira:
- Nei..
*snur blikket sakte over på Karsten*
- Hva skjer..?
*ser så skarpt på Emmeline*
- Du vet om Lila?

Emmeline:
*nikker stille*
- Pappa sa det akkurat.
*legger stille armene om seg*
- Karsten.. så tre illevarslende tegn i natt
- Tre kometer. Lilas abort.. Enyas dødsfall..
*ser trist på dem*
- Også venter vi tydeligvis en siste.

Noira:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
*presser lippene sammen*
- Ja.. og han er her hvorfor..?
*ser kort på Emmeline*

Emmeline:
*ser stille på stesøsteren*
*smiler fort*
- Han går snart.

Noira:
*ser kort på Emmeline*
- Jeg bryr meg ikke..
- Men ser Morten ham.. eller Alex.. eller onkel Ather..
*smiler stramt*
- Spesielt onkel nå

Emmeline:
- Jeg er fullt klar over det.
- Men takk.
*smiler stramt mot henne*
- Vi.. snakkes senere.
*snur seg og går tilbake mot Karsten*

Noira:
*vil himle med øynene men holder seg*
*ser kort etter henne*
*kjenner morens armer om seg ganske kjapt etterpå*

Karsten:
*merker både Therana og Noiras blikk*
*smiler stramt til Emmeline*
- Nå.?

Emmeline:
*kjenner hun må konsentrere seg om å ikke grine*
- Vi.. får gå tilbake.

Karsten:
*ser forskende på henne*
- Var det noe med Lila.?
- Neda virker stressa.

Emmeline:
*ser stille på ham*
*merker at hun nøler*
"Hvordan kommer han til å reagere?"
*strekker seg etter Lya*
- Ehm...