Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*blir mer søkende i blikket*
*lar henne overta Lya*
- Hun fikk føniksen..

Emmeline:
*ser litt overrasket på ham*
- Virkelig?
*svelger*
*legger Lya inntil seg*
- Ikke klikk..
*ser bedende på ham*
- Ikke her.
- Hun.. ble gravid igjen. Men mistet

Karsten:
*biter kjeven umiddelbart sammen*
*løfter blikket etter hvor Neda forsvant*
*kjenner han strammer seg opp*
*hipser kjapt på Elias*
- Javel

Emmeline:
*ser stille på ham*
*merker at hun studerer hver minste bevegelse hos ham*
*ser han biter kjeven sammen og strammer alle musklene i kroppen*

Karsten:
- Og Enya er død..
- Hvem er den tredje..?
*holder blikket på Emmeline*

Emmeline:
- Jeg vet ikke. Ingen såvidt jeg vet
*ser stille på ham*
*stryker Lya over ryggen*
- Kan du ta feil..?

Karsten:
- Nei det var tre..
- Men det betyr ikke alltid elendighet..
*sukker stille*
- Vi får se

Emmeline:
*svelger og nikker*
- Vi får se..
*ser seg fort over skulderen*
- La oss gå tilbake?

Karsten:
*legger den ledige armen om henne*
- Så hun var gravid igjen..
*mumler mutt*

Emmeline:
- Ja...
*blir stille og svelger*
- Hun har visst.. veldig gjerne ønsket det.
*skotter opp på ham*

Karsten:
*går taust og mutt hele vegen tilbake til fyrtårnet*
*kjenner det brenner av sinne*

Emmeline:
*sier ikke noe hele veien tilbake*
*kjenner hun går på tærne når de kommer inn*
- Jeg varmer bare en flaske til Lya..

Karsten:
*setter Elias sakte ned når de kommer inn*
*drar hendene langsomt over ansiktet*
*sukker tungt*

Emmeline:
*setter seg ned og mater Lya i stillhet*
*skotter bort på Karsten innimellom*
- La oss håpe de passer bedre på fremover..

Karsten:
- Ja for helvette..
*mumler frustert*
- Hun er ei lita jente..

Emmeline:
- Ja...
- Og han er bare en gutt.
*ser stille på ham*
- De vet ikke sitt eget beste

Karsten:
- Nei..
*brummer sint*
- Jeg håper de tar det på alvor nå
*freser irritert*

Emmeline:
- Ja..
*ser stille ned på Lya*
*stryker henne over hodet*

Karsten:
*snur blikket ned mot Elias*
- Hva..?
*sukker oppgitt*
- Sier du det..?
*hever øyenbrynet av bablingen hans*

Emmeline:
- Blitt en fæl snakker.
*smiler svakt av sønnen*
*stryker Lya over hodet*

Karsten:
- Kan få snakke fornuft til idiot gjengen i borga..
*ser kort på Emmeline*

Emmeline:
*sukker og ser over på ham*
- Det er ikke vits å bruke energi på det, Karsten..
*ser trist på ham*

Karsten:
- Nei…
*fnyser lett*
- Noira har ikke fortalt hele sannheten heller..

Emmeline:
*blir stille*
*ser mer spørrende på ham*
- Neivel..?

Karsten:
- Hun skvetter jo til hver gang hun ser meg..
- Ikke tro at det er fordi hun er redd..
*kjenner sinnet over situasjonen med Lila gjør at han ikke gidder holde igjen*
- Hun skaper seg.
- Jeg var overhodet ikke så jævlig mot henne som hun påstår