Harry Potter - New and Improved

Morten:
*nikker mot klokken*
*reiser seg rolig*
- Gruer du deg?

Noira:
*smiler stramt og trekker på skuldrene*
- Minne middag er jo ikke kjekt Morten..
*drar hånda igjennom håret igjen*
- Er du klar..?

Morten:
*sukker*
*legger armen om henne når hun kommer nærmere*
*kysser henne på pannen*
- Det blir nok fint. La oss gå.

Noira:
*presser lippene sammen*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*merker han setter opp tempo og går kjapt opp mot borgen*

Morten:
*hører svak summing fra salen*
*klemmer bedre om Noira*
- Syns jeg hører resten av gjengen ja..

Noira:
*biter seg hardt i lippa*
*svelger nervøst og kjenner hun blir klam i hendene*
- Ja..
*kommer inn i salen og stanser*
*ser opp på lysene som henger og alle de hvite blomstene*
*kjenner tårene truer*
- Så fint de har gjort det

Morten:
*ser seg rolig rundt*
*nikker*
- Veldig fint.
*klemmer bedre om henne*
*ser Therana og Noah er omringet av mennesker litt lenger borte*

Noira:
*synes hun kjenner noens blikk på seg*
*snur svakt på hodet og møter kort Daniels blikk*
*trekker det fort til seg og klemmer seg svakt mot Morten*
- Hva gjør vi nå..?

Morten:
- Vil du prate med Noah?
*nikker bort mot ham*
- Jeg kan finne mat til deg imens.

Noira:
*sukker tungt*
- Takk..
*smiler fort og slipper ham*
*går sakte opp mot moren og bestefaren*
*smiler sårt mot Noah når hun nærmer seg*

Noah:
*smiler trist mot Noira når han ser henne*
*åpner armen for henne*
- Hei, vennen
- Hvordan går det med deg?

Noira:
*kjenner tårene triller når han åpner armen*
*gir ham en lang klem*
- Det er jeg som skal spørre deg..
*hvisker*

Noah:
- Nei...
*holder igjen et sukk*
*hører stemmen hennes skjelver*
- Jeg vet ikke helt enda
*klemmer barnebarnet godt*
- Savner henne.

Noira:
*klemmer godt om ham*
*slipper ham sakte*
*tørker tårene kjapt*
*smiler sårt*
- Ja…
- Det er helt uvirkelig

Noah:
- Ja..
*nikker stille*
- Det er det virkelig..
*ser seg stille rundt*
- Men hun hadde likt dette. Å ha alle samlet.

Noira:
*snur blikket over salen*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen når hun ser Emmeline*
*nikker fort til det Noah sier*
- Ja..
- Det er sjeldent

Noah:
*nikker stille*
*følger blikket hennes*
- Hun ville nok også ha likt om alle barnebarna kom overens.
- Går det bra med dere?

Noira:
*presser lippene sammen*
- Ja..
*smiler kjapt*
- Det gjør det..
*håper han tilgir den glatte løgnen*

Noah:
*holder blikket på henne*
*kjøper den ikke, men graver ikke i det nå*
- Bra..
*smiler fort*

Angela:
*beveger seg bort mot Terina*
*ser Daniel småjogger etter Dina*
*kremter svakt*
- Sorry.. Theo er ikke med, så det blir ikke noe av.

Noira:
*smiler fort*
*senker blikket ned i gulvet*
*presser lippene sammen*
- Nanny er nede med ungene..
- De har feber hele gjengen..
*ser kjapt på Noah*
- Ville nødig smitte..

Terina:
*blir oppglødd når hun ser Angela*
*mister fargen like etter*
- Kødder du..?!

Noah:
- Alle sammen? Det var uflaks
*smiler spakt*
- Får håpe dere slipper unna.

Angela:
*sukker og rister på hodet*
- Nei...
*skuler mot ektemannen*
- Pyse.

Noira:
- Ja pleier som regel det..
*smiler kjapt*
- Nathan hadde ikke så høy feber men var veldig tett så.. ja..
*kremter lett*

Terina:
*knytter hendene*
- Helvette..
*ser kjapt mot vogna*
- Og du tør ikke alene?

Noah:
*nikker stille*
- Stakkars..
*ser studerende på henne*
- Dere får gå ned til dem når dere føler for det.

Angela:
*fnyser*
- Tør, jo.
*hipser på Wes*
- Men jeg foretrekker at jeg og Theo er på samme side i akkurat sånne spørsmål
*smiler kjapt*

Noira:
*smiler kjapt*
- Nanny er dyktig..
*kremter fort*
*ser flere kommer til for å snakke med Noah*
*trekker seg litt unna*

Terina:
*sukker oppgitt*
- Ja..
*ser bestemt på henne*
- Men om jeg gjør noe.. da hjelper du sant?

Angela:
*hever et bryn*
*legger hodet lett på skakke*
- Gjør hva da?