Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*ser ned på bamsen til Nathan som ligger igjen*
*svelger*
- Jeg venter litt til.

Therana:
*ser sårt på ham*
*presser lippene sammen*
- Skal.. vi prøve Morten..?

Alexander:
- Hvordan..?
*drar hendene over ansiktet igjen*
- Han er sikkert i leiren han og

Therana:
- Brevduene finner vegen..
*smiler spakt*

Alexander:
- Ja.. Stemmer
*ser ned på bamsen igjen*
- Greit. La oss gjøre det.

Ylena:
*blir blek når søsteren forteller om Olgyas gjerning*
*stirrer uforstående på henne*
*føler hjertet hopper over et slag*
- Gya..

Ioana:
*er grimet av gråt*
- Hun ofret seg for barnebarnet sitt
*kjenner hun skjelver*
- Olgya elsket henne.

Ylena:
- Det var ikke Emmeline som var målet..
*presser lippene hardt sammen*
*senker blikket*
*blir stille en lang stund*
- Emmeline kan returnere til leiren.
- Barna er trygge her

Ioana:
- Hvorfor en djini i utgangspunktet..?!
*ser frustrert på søsteren*
*kjenner hun enda er tårevåt*
- Da er vi ikke bedre enn Draconiz da

Ylena:
*hører flere av søstrene stemmer i*
*setter blikket i hver og en av dem*
- Det var en felles avgjørelse

Ioana:
- Olgya var ikke enig..!
*hikser lavt*
- Og du er så bestemt, Ylena
- Han var barnebarnet ditt
- Men dette er ikke riktig

Ylena:
*snur seg bort og går ut*
*freser rasende*

Abraxas:
*vet ikke hvordan han skal si til Emmeline at barna ikke er hos dem*
*drar det ut så lenge han kan, men ser hun blir mer og mer urolig*
- Da du ble angrepet.. Forsvant de. Vi vet ikke hvor de er enda.
*kan se blodet forsvinne fra ansiktet hennes*

Therana:
*kommer tilbake til sykehuset*
*sperrer opp øynene når hun ser Emmeline*
- Skatten..!
- Du er våken..!?

Emmeline:
*ser blekt på Therana når hun kommer inn*
*ser stumt fra den ene til den andre*
*kjenner hun skjelver på hendene*
- Hvor er Elias og Lya? Hvor er de?!

Therana:
*veksler kjapt blikk Abraxas*
- I leiren..
*ser sårt på henne*
- Morten og Noira.. har også dratt dit..

Abraxas:
*syns det ser ut som Emmeline skal svime av*
*men ser hun heller river av seg dynen*
- Nei, nei
*reiser seg kjapt og holder henne nede*
- Em, vi skal fikse dette. Vi skal finne dem
- Men du trenger å samle krefter

Emmeline:
- Nei, jeg trenger barna mine..!
*men kjenner hun blir ør i hodet av anstrengelsene*
- Jeg kan ikke ligge her!

Therana:
- Alexander har sendt brev til Morten.
*ser alvorlig på henne*
- Hans barn er der også.
*ser sårt på henne*
- Og Noira er der.

Emmeline:
- Hva?
*ser forvirret på Therana*
*ser det er nyheter også for faren*
*vrenger av seg dynen igjen*
- Jeg må ut..!

Therana:
- Vent til de svarer Em..!
- De tok jo livet av deg..!
*ser bedende på henne*

Emmeline:
- Ja, så hva tror du de kan finne på å gjøre med ungene mine?
*kjenner hun får frysninger av å tenke på det*
*setter bena ned på gulvet, og kjenner svetten pipler frem i pannen*
- Og se bare på hvordan Karsten ble, sånt skjer ikke i vakuum!
*hikser*
- Og mormor...
*prøver å reise seg*
- Mormor er død, så det er ingen der som kjenner dem

Therana:
- Noira og Morten er der.
- Ungene er der.
*ser sårt på henne*
- Vet du hvordan du kan kontakte leiren?
- Prøvd å overtale Morten..?

Emmeline:
*må tenke seg litt om*
- Ja, eller..
- Jeg har amuletten hans..
- Jeg hadde den i lommen
- Hvor er klærne mine?
*ser seg kjapt rundt*

Therana:
- Her..
*går rolig bort til klærne hennes*
*rekker henne dem*
*gjør seg klar til å kaste seg over henne om hun skulle bruke amuletten*

Emmeline:
*roter panisk gjennom lommene*
*finner Karstens amulett til slutt*
*siger ned på sengekanten med den i hendene*
*senker haken mot brystet og hikser lavt*

Abraxas:
*ser stille på datteren*
- Emmi..