Harry Potter - New and Improved

Therana:
*sukker lettet over at hun ikke umiddelbart bruker den*
- Det må være et sjokk for deg..
- Pust.. land litt.

Abraxas:
*setter seg over på sengekanten*
*legger armen om henne*
*kjenner da hvor fælt hun skjelver*
- Jenta mi..

Therana:
*får så vondt av henne*
*sukker stille*
- Skal jeg kontakte Alex?
- Han skulle gi beskjed så fort han fikk svar..men..

Emmeline:
*rister på hodet*
- Nei..
- Jeg vet ikke..
*ser knapt amuletten gjennom tårene*
- Hvor er Ina?

Therana:
*ser kjapt på Abraxas*
- Hun vet nok ikke at du er våken…
- Hun er nok hos Angela og Theodin.
- Jeg skal be henne komme.

Abraxas:
- Jeg kan gjøre det
*stryker henne mykt over håret*
- Hun kommer til å bli så lettet
*reiser seg og går for å gi beskjed til Terina og gjengen*

Therana:
*setter seg ned og legger armen om Emmeline*
*klemmer henne inntil seg*
*sitter taust en lang stund*
*slipper henne når Terina kommer styrtende inn døra og slenger armene om søstera*

Emmeline:
*føler hun er helt tom for tårer når søsteren kommer*
*legger begge armene om henne*
- Hei..
*hikser tørt*

Terina:
*knuer om henne*
*kjenner tårene siler*
- Emmi..
*skjelver i stemmen*
*trekker henne fra seg*
- Jeg trodde ikke du..
*klarer ikke fullføre setningen*

Emmeline:
*ser trist på henne*
*løfter en skjelvende hånd for å tørke kinnene hennes*
- At jeg ikke hva da?

Terina:
- At det monsteret tok livet av deg..
*kjenner tårene flommer på*
- Det slang deg som et dødt kjøttstykke rundt…
*skjelver på hendene når hun igjen klemmer om henne*
- Takk og lov du er ok

Emmeline:
*føler seg alt annet enn OK*
*fortsetter å tørke tårene hennes*
- Elias og Lya er borte..
*hvisker*
- Jeg er ikke ok, Ina

Terina:
*klemmer bedre om henne*
- De var inne med Dina og guttene.
- Jeg holdt vakt på døra, æresord..!

Emmeline:
*trekker pusten skjelvende*
- Det er selvfølgelig ikke din feil
*ser trist på søsteren*
*trekker de kalde bena opp til seg*
- Jeg må få dem tilbake.. De klarer seg ikke uten meg

Terina:
- Det skal vi, jeg lover.!
- Noira og Morten er jo ennå her og de kan sikkert hjelpe.
- De BØR hjelpe.
*ser bestemt på henne*

Emmeline:
- De er ikke her..
- Ana sa de hadde reist
*kikker bort på foreldrene som prater lavt i hjørnet*
- Men jeg har denne
*strekker seg etter amuletten på nattbordet*
- Det er K..
*svelger*
- Det er Karsten sin

Terina:
*presser lippene sammen når hun tar opp amuletten*
*hever øyenbrynene til det hun sier*
- Kødder du!? Er de i leir..
- Da drar vi med en gang..!
*griper om amuletten før de andre får reagert*

Emmeline:
- Ina, nei..
*ser fingrene hennes treffer det riktige stedet på amuletten*
*kjenner de blir sugd bakover og bakover helt til de lander i leiren*
*kjenner kvalmen sprer seg i kroppen*
*kommer seg opp på skjelvende ben*

Terina:
*hører alarmen går umiddelbart*
*hever hendene når de nærmer seg*
- Kun oss. Olgyas barnebarn, Nadyas barn..!
*freser*
- Som gjerne vil vite hvor Elias og Lya er.. nå!

Emmeline:
*ser at vaktene kjenner dem igjen*
"Karsten er død og mormor er død.."
*kniper om Terinas hånd*
- Morten er her, er han ikke?

Ioana:
*ser fra teltet sitt hva som skjer*
*trekker et langt sukk*
- Dette blir ikke pent…

Terina:
- Morten og Noira jo.
- Så de gjør oss ikke noe.
*går rolig oppover mot hovedteltet med dem*
- Emmeline vil gjerne snakke med svogeren sin også

Morten:
*våkner av alarmen, og kan tenke seg hvem det er*
*ser han får rett når han kommer ut*

Emmeline:
*ser blekt på Morten*
*aner virkelig ikke hvordan han kommer til å ta imot henne*
*men syns han ser rolig ut*
- Hvor er de?
*ser han tar et steg til siden, så løper inn i teltet*

Terina:
*lar Emmeline løpe foran*
*blir stående like utenfor*
*skuler svakt på Morten*
- De er ok?

Morten:
- Ja.
*ser alvorlig på Terina*
*ser på vaktene som har fulgt dem opp til teltet hans*
- Savner mammaen og pappaen sin, men ellers ok.
- Og Em?

Terina:
- Ja hun våkna jo fordi mormor brant seg selv levende på et bål!
*knytter hendene*