Harry Potter - New and Improved

Angela:
*presser leppene sammen*
*ser mot ham igjen*
- Jeg må få prosessere dette jeg og, Theo

Theodin:
- Ja klart..
- Men det må jeg også.
*blir hardere i stemmen*

Angela:
- Ja..
*blir stående*
- Det er gått sånn to sekunder
- Det tar nok litt lenger tid enn dette

Theodin:
- Åpenbart.
*setter seg bedre opp i karet*

Angela:
*kjenner den dårlige samvittigheten nesten brenner henne opp*
*går for å finne et håndkle til ham*

Theodin:
*smiler stramt når han får et håndkle i hånda*
*hever øyenbrynet lett*
*heiser seg kjapt opp*
*legger håndkle i stolen og setter seg for å tørke seg*

Angela:
*ser stille ned på ham*
*syns det er rart å se ned på ham*
*stryker ham fort over håret, og ser det blir tørt*

Theodin:
*sitter naken i stolen ved henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Du må ikke blåse for hardt nå..
*smiler lurt*

Angela:
- Hah.
*fnyser*
*slipper håret hans*
- Hvor lite kjenner du egentlig..?
*svelger*

Theodin:
- Du får føle deg frem..
- Klype litt så sier jeg ifra
*smiler lurt*

Angela:
- Theo..
*ser sårt på ham*
*siger ned på fanget hans*
- Ikke kødd.

Theodin:
*legger armene om henne*
- Jeg kjenner frem til lårene..
*smiler stramt*
- Det er vel en start

Angela:
*ser stille på ham*
*kjenner det vrir seg i magen*
- Så da kjenner du fortsatt hvor tung jeg er da.
*smiler spakt*

Theodin:
- Ja..
*hever øyenbrynene høyt*
- Hjelper ikke å være halv lam og blind for å kjenne det
*flirer smått*

Angela:
*kniper ham kjapt i brystvorten*
- Idiot..
*mumler*
*stryker ham over kinnet*
*lar hånden gli over øyebrynene hans etterpå*
- Er det helt mørkt..? Ser du ingenting?

Theodin:
*ynker seg når hun klyper*
*humrer lett*
*sukker oppgitt*
- Nei jeg ser ingenting..

Angela:
*er glad han ikke kan se henne*
*kan ikke huske sist hun følte seg så tom*
*slipper ansiktet hans*
- Unnskyld Theo

Theodin:
- Slutt.
*griper hardere tak i henne*
- La det gå.

Angela:
- Jeg kan ikke det
*holder stemmen stødig*
- Jeg hadde ikke kontroll.. jeg klarte ikke å redde deg

Theodin:
- Det var et uhell..
- Vi undervurderte Karsten.
- Det er min feil..
*biter kjeven sammen*
- Det kommet alltid til å være min feil.

Angela:
- Han gikk rett på deg. Du hadde ikke sjans..!
*kommer på at de har huset fullt*
*senker stemmen*
- Jeg burde ha stoppet det. Jeg klarte det ikke
- Jeg burde ha trent mer. Vi skulle ha forberedt oss mer

Theodin:
- Ja det skulle vi…
- Men nå ble det slik..
*smiler innbitt*
- Han er død. Em og ungene er her.. det var verdt det

Angela:
"Var det..?"
*kjenner den tanken blir hengende*
*stryker ham over håret en gang og blir stille*

Theodin:
- La oss bare… bli vant til at ting er sånn så dette nå..
- Og høre hva Isabell mener..
*smiler stramt*
- Brått går det seg til.

Angela:
*sukker lavt*
*kysser ham i munnviken før hun reiser seg*
- Isabell er en god healer.. men ikke ekstraordinær