Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*ser hun eksploderer*
- Overlatt det til dere?
*ser spørrende på henne*
- Noira, om dere hadde en plan, hvordan skulle vi vite det?

Noira:
- Nei hvordan skulle dere vite det..
*ser kjølig på ham*
- Så Em er skadet? og Teo?

Alexander:
*nikker*
- Em er i koma. Og om hun våkner og ungene ikke er her, så...
*senker blikket kjapt*
*kjenner han må samle seg litt*
- Theodin var våken da jeg dro derfra.

Noira:
*hører ungene blir urolige på andre siden av døren*
- Mamma kommer..
*ser kort på ham*
- La oss håpe dere ikke får flere liv på samvittigheten.
*åpner døra til ungene og går inn*

Alexander:
- Noira..
*kjenner han er livredd for å la henne og ungene være alene*
- Kom igjen.
*går kjapt etter og stiller seg i døråpningen*
- Theodin vil nok gjerne se deg

Noira:
*stanser opp når han kommer i døra*
*trekker hånd bak mot tryllestaven*
- Gå.
- Morten kommer snart.
- Jeg vet ikke hva han gjør om han finner deg her nå…

Alexander:
- Drit nå i det, hva gjør han med deg?
- Og barna?
*ser bekymret på henne*

Noira:
*ser spørrende på ham*
- Ingenting.
- Du kjenner da Morten..!

Alexander:
- Ja, men denne situasjonen er jo litt.. uvanlig
*ser like bekymret tilbake på henne*
- Broren hans er død.. Hva om han bestemmer seg for å bli?

Noira:
- Da får han bli..
- Jeg blir her.
*ser bestemt på ham*
- Kan du gå nå!?

Alexander:
*ser stille over mot ungene*
*smiler svakt til dem når han ser at de ser på*
*nikker*
- Javel.. Men..
- Si fra da, om du trenger noe, eller om noe skjer
- Og gi beskjed når Morten er tilbake
- Em trenger barna sine

Noira:
*ser Nathan spesielt har ørene på stilk*
*presser lippene sammen*
- Greit.

Nathan:
- Har det skjedd noe med Elias og Lya..?
*ser skremt på faren*

Alexander:
*nøler litt før han svarer*
- Nei
*smiler fort mot sønnen*
*kremter lett*
*antar han kommer til å høre det på et eller annet vis uansett*
- Men tante Em er på sykehuset
- Det går nok bra, farfar og mormor er der og passer på

Nathan:
- Åja..
*rynker pannen hardt*
- Da passer vel onkel Karsten på dem..?

Noira:
*klyper seg selv i armen*
*senker blikket*

Alexander:
*nøler enda lenger*
*ser over på Noira, og ser at hun har senket hodet*
*kommer nærmere Nathan og setter seg ned på en stol ved siden av ungene*
- Onkel Karsten.. han kan ikke passe på dem lenger, Nate.
*kremter svakt*
- Han er død. Han lever ikke lenger.

Jason:
*ser uforstående på Alexander*
*ser kjapt på moren og så broren*
*begynner å skjelve på lippene*
- Men..
- Han skulle jo ha oss med på jakt..?

Nathan:
*ser lenge på faren*
*presser lippene sammen*
*klemmer seg stille inntil Alexander*

Alexander:
*kunne ikke brydd seg mindre om at Karsten er død*
*men kjenner hjertet knuses når han ser hvor lei seg barna blir*
*legger armen om Nathan og klemmer ham stille*
*stryker Jason over håret*
- Jeg skjønner at dere er lei dere.. Det er lov
- Og mamma, pappa og jeg er her for å passe på dere

Noira:
*presser lippene sammen*
*hører samtidlige av ungene begynner å gråte når Nathan og Jason gråter*
*setter seg ned og får Louie, Noor og Mads inn i armene*

Alexander:
*skyver stolen sin nærmere*
*legger den ledige armen om Jason*
*stryker dem over håret*

Noira:
*kjenner skuffelsen over familien sin brenner i henne*
*klemmer om ungene*
- Men nå skal vi spise middag…
- Og far gå.
*tørker kjapt sine egne tårer*

Alexander:
*ser fort over på Noira*
*presser leppene sammen*
*kjenner han har ekstremt lite lyst til å gå fra barna nå*
*men vil ikke gjøre vondt verre med Noira heller*
*stryker Jason og Nathan over håret etter tur før han reiser seg*

Noira:
*hører ungene protesterer på at Alexander skal gå*
- Nei nå skal far gå..!!
*blir sint når de begynner å protestere*
- Nå må han gå.!.

Alexander:
- Vi sees i morgen.
*tar imot Noor*
*løfter henne opp og kysser henne på kinnet*
- Far kommer tilbake i morgen.
*ser kort på Noira før han setter Noor ned*

Noira:
« Da kommer du ikke inn»
*ser kort på ham*
- Kom..
- Middagen blir kald..
*setter ungene rolig til bords*

Alexander:
*kjenner det stritter imot hele ham å gå ut*
*drar hendene frustrert gjennom håret*
"Tar hun ungene og stikker nå?"
*blir stående lenge på trappen utenfor*

Angela:
*rekker Theodin et glass med vann og isbiter*
- Her..
- Eller vil du ha sugerør?