Harry Potter - New and Improved

Angela:
- Jada..
- Men det er de samme følelsene da
- Redsel.. Hjelpeløshet
*stryker ham over overarmen*
*heiser på en skulder*

Theodin:
- Hva vil du jeg skal si!?
*kjenner det eksploderer for ham*
- Hva fisker du etter!?

Angela:
*skyver seg opp på albuen*
*ser litt overrasket på ham*
- Jeg vet ikke. Hva som helst..!
- Annet enn "det går fint", for det går jo ikke fint!

Theodin:
*trekker pusten dypt*
- Værsåsnill å slutte med den «stakkars meg» holdningen.
- Hvis jeg ikke er til å leve med så finnes det nok andre fisk i havet.

Angela:
*rynker pannen hardt*
- Kødder du?
- Det er ikke litt problemstillingen en gang
*himler med øynene selv om han ikke kan se*
- Men altså.. Greit, jeg skal holde munn jeg da

Theodin:
- For faen..
*freser irritert*

Angela:
*biter kjeven hardt sammen*
*legger seg ned igjen på madrassen og ser opp i taket*
*kjenner en god blanding av sinne, redsel, frustrasjon og tristhet surrer rundt i henne*

Theodin:
*trekker armen til seg og snur seg på sida*
*kjenner det nærmest ryker av henne*

Angela:
*merker tårene fordamper like fort som de kommer*
*snur seg over på den andre siden*

Terina:
*merker hvor anspent stemningen er mellom Theodin og Angela*
*rekker Angela taust en kopp kaffe*
*smiler prøvende*
- Går det bra?

Angela:
*tar stille imot*
*smiler kjapt*
- Du vet..
*legger koppen til munnen for å slippe å svare skikkelig*

Terina:
*nipper til sin egen kopp*
- Ja…
*sukker tungt*
- Faens jævel..

Angela:
*ser mot stuen*
*hører Alexander, Daniel og Theodin prater sammen derfra*
- Theo er bare.. så jævla positiv.

Terina:
*snur blikket etter dem*
*nikker rolig*
- Irriterende..

Angela:
*ser kort på henne*
- Det er det. For han er jo egentlig ikke det.
- Han later som.

Terina:
- Ja jeg forstår deg..!
*ser avvergende på henne*
- Han må vel kanskje bare for seg selv..
- At det ikke har noe med deg å gjøre..

Angela:
- Jada. Og det har kanskje ikke noe med meg å gjøre men
- Det blir jo ikke plass til hva jeg føler i det hele tatt
*mumler ned i kaffen*

Terina:
- Nei..
- Men ta de ut på oss andre da
*trekker på skuldrene*
- Han vet nok hva du føler.. dere er så nære.

Angela:
- Ja.. Han gjør nok det
- Og bare energien min provoserer ham
- Også provoserer hans holdning meg
- Så jeg tror jeg bare må..
*holder opp hendene*
*sukker*
- Jeg vet ikke

Terina:
*smiler spakt*
- Det går seg nok til..
- Jeg husker når jeg våkna og ikke kunne kjenne bena mine..
*presser lippene sammen*
- Daniel var så knust og sint.. mente det var hans feil..
- Som du kanskje sitter å kjenner på og?
*legger hodet lett på skakke*
- Teo sitter sikkert og tenker akkurat det samme.

Angela:
- Ja..
- Men dette er min feil.
*smiler stramt*
- Jeg føler jeg sto og så på mens Karsten slang ham i bakken.. knuste ham
- Kunne ikke gjøre en dritt.

Terina:
*ser sårt på henne*
- Du fikk sjokk og det er helt menneskelig..
*klemmer bedre om kaffikoppen*
- Tror du ikke jeg ville knuse trynet på Carcan når han tok på meg..?
- Men kroppen bare stivna..
*senker blikket ned i kaffikoppen*
- Hver jævla gang

Angela:
*ser stille på henne*
*strekker seg etter kaffekannen når hun har vær stille lenge nok*
- Faen ta menn.
*heller opp mer kaffe til dem begge*

Terina:
*trekker svakt på fliret*
- Faen ta menn.
*rister stille på hodey*

Angela:
*skåler koppen sin i hennes*
*kjenner en liten hånd napper henne i buksebenet*
*sukker og bøyer seg ned for å løfte opp Wes*
- Klengete lille dritt.
*kysser ham mykt i håret*
- Hvordan går det med deg og Daniel nå da?