Harry Potter - New and Improved

Noira:
*får mat i ungene og blir sittende lenge og se ut vinduet*
*ser han ennå står på trappen*
*knytter hendene sammen*
*går ned og besegler døra i det han drar*

Theodin:
- Nei
*freser irritert*
*strekker ut hånda og kjenner det kalde glasset mot fingertuppene*
*banner irritert*
*trekker det kjapt mot seg*

Alexander:
*hører en lyd fra døren*
*snur seg og rynker brynene*
*kjenner han får en iskald følelse i magen*
*studerer døren lenge for å se om det er noe annerledes*

Angela:
*ser stille på ham*
*kjenner knuten i magen blir strammere og strammere*
*senker blikket*

Noira:
*går sakte opp mot andre etasje mens hun setter opp feller*
*lukker døra ut til gangen og barrikerer den med*
- Nå får vi være her til pappa kommer..

Theodin:
*drikker taust*
*prøver å sette fra seg glasset på nattbordet*
- Hvordan er det med Em?

Angela:
*prøver å ikke se på for mye når han knoter med glasset*
*løfter blikket til ansiktet hans*
- Vet ikke. Har ikke hørt noe.
*stryker hånden opp og ned over låret sitt*
*hører foreldrenes stemmer blander seg med barnas fra stuen*

Theodin:
- Hmm..
*blir stille igjen*
*presser lippene sammen*
*lener seg bak i putene*
- Og ikke noe om ungene.?.

Angela:
- Nei.
- Ingenting.
*stryker hånden over låret sitt og svelger hardt*
*ser stille på Theodin*
- Dette er vår feil..

Theodin:
- Nei..
- Det er ikke vår feil.
*hardner til i stemmen*

Angela:
*ser opp på ham og blir hardere i blikket*
- Du kunne dødd
*stirrer ham inn i øynene*
- Hva faen skulle jeg ha gjort da?

Theodin:
- Det hadde kanskje vært en lettelse..
- Så hadde du sluppet å leve med en krøpling..?
*smiler kaldt*

Angela:
*blir iskald i blikket*
- Hold kjeft.
*kjenner rasende og redde tårer presser seg frem*

Theodin:
- Det er jo sant.
*mumler*
- Kan ikke drikke fra et glass uten hjelp

Angela:
- Hvor mange hjerneceller mistet du?!
*kjenner det flammer opp inni henne*
- Tror du jeg bryr meg om det?!
- Du var bevisstløs i flere minutter, jeg trodde jeg hadde mis...!
*biter kjeven sammen og ser raskt bort*
- Jævla idiot...

Theodin:
*sukker irritert*
- Men jeg er her..
*smiler matt*

Angela:
*drar hendene over lårene*
- Ja.
*tørker kinnene sine kjapt*
*ser tilbake på ham*
- Har du vondt noe sted?

Theodin:
- Nei.
*biter kjeven sammen*
*sukker oppgitt*

Angela:
*presser leppene sammen*
- Neivel. Fint.
*reiser seg og trekker dynen hans bort*
*legger seg ned ved siden av ham enten han vil eller ikke*

Theodin:
*stønner når hun kommer oppi*
*åpner motvillig armskroken for henne*

Angela:
*legger ansiktet inn mot nakken hans*
*blir liggende helt i ro og prøver å varme ham*

Theodin:
*kjenner hvor fortvilt hun er*
*får et snev av dårlig samvittighet*
*klemmer bedre om henne*
- Ordner seg..

Angela:
*hater at han føler at han må trøste henne*
*nikker stille*
- Jada.
*mumler*
*graver ansiktet tettere inntil ham*
- Du lever, Theo, så alt annet driter jeg i

Theodin:
*smiler stramt*
*presser lippene sammen*
- Ja..

Angela:
*hører hvor kort han er*
*så blir stille og lukker øynene*

Therana:
*snur blikket i det Alexander er tilbake*
*går kjapt mot ham*
- Hvordan gikk det?

Alexander:
*vet ikke helt hva han skal si*
*føler seg fortsatt urolig*
- Hun er virkelig sint.
- Jeg tror hun stengte meg ute fra huset da jeg dro
*ser nervøst på Therana*
- Hva om hun reiser med barna?

Therana:
- Mener du det?
*skjærer en grimase*
*biter seg i lippa*
- Tror du hun.. drar?
- Virket det sånn?