Harry Potter - New and Improved

Nathan:
*holder blikket på moren til pappaen ber dem se på ham*
*gjentar det samme til ham*
- Jase har hatt tablettene som små klosser på rommet sitt..

Morten:
- Takk, Nathan.
*ser alvorlig på ham og Jason*
- Det er bra at dere sier.
*smiler kjapt mot dem før han reiser seg*
*går opp på barnerommet for å lete*

Angela:
*ser etter Morten*
*ser så bekymret over på Alexander*
- Bli her..?
*ser han nikker*

Nathan:
- Sover mamma nå..?
*ser bekymret mot moren*
*presser lippene sammen*
*ser Jason løper bort og stryker moren på kinnet*
*går selv bort og finner et teppe og legger på henne*

Angela:
*smiler litt trist av dem*
- Ja. Hun sover litt.
- Så snille dere er med mamma.
*ser Noor og Mads ser på med store øyne*
- Sånn.. Gå inn i stuen litt med far nå
- Jeg passer på mamma jeg

Jason:
*løfter blikket når faren kommer inn igjen*
*går kjapt med ham når de får beskjed om det*
*ser de tre yngste kommer etter*

Morten:
*kjenner hjertet har sunket til magen*
*skjønner ikke hvordan han ikke har merket dette*
*ser stille på Angela når han kommer inn på kjøkkenet*
*holder esken med piller i hånden*
- Gå inn sammen med Alexander du

Noira:
*hører stemmene deres som en svak susing*
*kjenner kreftene først slipper tankene men at kroppen ennå er treg og sløv*
*stønner svakt når hun hører en dør blir lukket*
*innser hun ligger på rygg på gulvet*

Morten:
*finner frem et glass vann til henne*
*setter seg ned på gulvet*
- Der var du igjen. Hvordan føler du deg?

Noira:
*vet ikke hvordan hun skal tolke stemmen eller utrykket hans*
*ser kort på glasset*
« Verifiserum..»
« Han stoler ikke på deg et sekund»
*svelger hardt*
*lukker øynene igjen*
- Fin nå

Morten:
- Vann.
*rekker henne glasset*
*ser det skeptiske blikket hennes*
*tar en slurk selv og rekker henne det igjen*

Noira:
*lar blikket gli på brystkassen hans i det hun noe skeptisk tar i mot vannet*
« Den er ikke rundt halsen hans, da skal den ikke virke…»
*setter glasset fra seg*
*føler vannet blir hårete og klumpete i munnen*
*men svelger det sakte ned*
- Takk..

Morten:
*ser lenge men rolig på henne*
- Hva går gjennom hodet ditt nå..?

Noira:
*snur blikket bort fra ham og mot kjøkkendøra*
*kan høre barnas stemmer derfra*
*forsøker å sette seg opp*
*hører latter og får det ikke så travelt*
- Alt er fint.
*snur blikket tilbake mot ham*
*smiler kjapt*

Morten:
*åpner hånden med pilleesken*
- Er det det?
*holder blikket på henne*

Noira:
*ser skremt på pillene*
*blir blekere*
- Jeg vil ikke ha dem..!
*borer blikket i hans*
- Hører du?!
- Jeg vil ikke ha dem!

Morten:
- Nei.
*lukker hånden om dem igjen*
*ser stille på henne*
- De er fra Karsten?

Noira:
- Ikke vet jeg.
*ser hardere på ham*
- Det vet vel du bedre enn meg hva han gikk på

Morten:
*ser stille på henne*
- Nathan og Jason forteller at de er fra Karsten.
- At de har blandet det i mat og drikke og gitt det til deg.

Noira:
*blir helt stille og stirrer på ham*
*ser han ikke tuller*
- H…Hva?!

Morten:
- Alt det du føler.. Redselen, panikken, bekymringen
*rister litt med hånden*
- Jeg tror det kommer herfra

Noira:
« Det er en logisk forklaring»
- Men.. hvordan har de fått det i meg?
*ser forvirret på ham*
- Og hvordan er det kommer hit?!

Morten:
- I drikken din. De..
*biter kjeven sammen*
- Har fått beskjed om at hvis du ikke tok dem, så kommer noen og tar dem.
- Men hvordan det har kommet hit vet jeg ikke.

Noira:
*kjenner tårene begynner å trille*
*rister stille på hodet*
- Nei.
- Det kan ikke stemme.
*setter blikket i ham*
- Du lyver

Morten:
*ser lenge på henne*
*rister stille på hodet*
*strekker hodet mot stuen*
- Nathan, Jason, kom inn hit er dere snille

Noira:
*ser sønnene kommer inn og forteller samme historie*
*blir stille*
*senker blikket ned mot bena deres*
*biter kjeven hardt sammen*
« Så dum du er….»