Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Ja..
- Jeg vet ikke hvorfor han ble så besatt av henne.
*svelger*

Terina:
- Noira.. sa selv at det trodde hun var fordi hun var Mortens..
*drar hånda igjennom håret*
- Han hadde ikke hatt damer før henne.

Emmeline:
- Ja, vel, jeg..
*sukker lavt*
- Jeg vet du kommer til å si at jeg må heve meg over det, men det er vondt
- Først Isabell, så henne

Terina:
- Heve deg over det?
*ser rart på henne*
- Jeg skjønner deg. Jeg hadde drept noen som lå etter Daniel..

Emmeline:
- Jo, men Daniel er...
*leter etter riktig ord*
- Normal.

Terina:
- Joda.
- Temmelig..
- Men jeg hadde blitt forbanna uansett,.
- Han var din kødd

Emmeline:
*senker blikket kjapt*
*nikker stille*
*tør ikke si noe i fare for at gråten skinner gjennom*

Terina:
- Så jeg sier ingenting..
- Og dessuten.. hev deg over det..
*mumler*
- Ser jo hvor perfekt og godt det funker for dem som gjør det
*himler med øynene*

Emmeline:
*prøver å svelge unna klumpen i halsen*
*nikker stille*
- Ja..

Terina:
*smiler stramt*
*ser rolig på henne*
*ser Isabell forsvinner inn til Theodin*
- Noen liker andres rester..

Emmeline:
*ser opp akkurat i tide til å se enden av henne*
- Fortsatt..?
*ser skeptisk bort på Terina*

Terina:
- Helt sikkert…
- Jeg forstår meg ikke helt på hele Isabell..
*smiler stramt*
*trekker på skuldrene*

Emmeline:
- Nei.
*smiler kort*
*tørker kinnet sitt kjapt*
- Ikke jeg heller.
- Har hun vært med dere i Italia..?

Isabell:
*banker forsiktig på dørkarmen til Theodin*
- Sovnet du igjen?

Terina:
*sukker langsomt ut*
- Jaaaah
*himler med øynene*
- Og Daniel er så travel.. så må jeg liksom passe på henne

Theodin:
*stønner svakt*
- Jeg er våken..
*kjenner hodet dundrer*

Emmeline:
- Så.. kjekt
*ser fort på henne*
- Men hun bor med dere?
*rynker brynene lett*

Isabell:
*nikker stille*
*ser forskende på ham*
- Trenger du noe?

Terina:
- Det er et slags stort kollektiv…
- Eller leilighetsvillaer.. også bor hun ved siden av da i sin egen..
*sukker oppgitt*


Theodin:
*stønner av smerte*
- Kan du.. hjelpe mot smerten..?

Emmeline:
- Aha..
*skjærer en grimase*
- Det.. Vet jeg ikke om jeg orker å forholde meg til..
- Da.. blir jeg heller her

Isabell:
*nikker*
*lukker døren rolig bak seg*
*kommer bort og setter seg på sengekanten*
- Er det bena?

Terina:
*ser sårt på henne*
- Sikker..?
*biter seg i lippa*
- Jeg.. vil gjerne være nær deg

Theodin:
- Nei hodet..
*stønner*
- Det pulserer i tinningen.

Emmeline:
- Ja.. jeg og
- Men jeg orker ikke henne.. kjenner jeg
*klemmer bedre om Lya*
- Det er litt for sårt

Isabell:
- Du har overanstrengt deg
- Jeg ba deg jo ligge her med lukkede øyne, gjorde jeg ikke?
*legger hendene rolig mot tinningene hans*

Terina:
- Nei selvfølgelig..
*biter seg i lippa*
- Kanskje.. vi kan bli her en stund og hun…ja.. jeg vet ikke..
- Daniel forstår sikkert..

Theodin:
*stønner svakt når hun legger hendene til hodet*
*puster tungt og lettet ut*
- Beklager..
- Jeg ble bare.. giret

Emmeline:
*kommenterer det ikke*
*men håper det blir sånn*
- Jeg tror jeg vil komme meg litt vekk herfra uansett
- Føler alle kjenner meg her.. eller kjenner til meg

Isabell:
- Neida.. Jeg skjønner det
*prater lavt*
*ser stille ned på ham*
- Du ville selvfølgelig se barna
*smiler svakt*

Terina:
- Hvor ville du dratt..?
*smiler forsiktig*

Theodin:
- Ja..
- Det har vært vanskelig å komme til deg..
*biter kjeven sammen*

Emmeline:
*ser stille på henne*
*smiler såvidt*
- Aner ikke.
*ser over på Elias, og ser at han også ser på henne*
- Et sted hvor ingen kjenner oss.

Isabell:
- Åh? Jeg har da sagt fra hvor vi er.
*stryker ham lett over luggen*
- Er det bedre?

Terina:
- Ja..
*smiler skjevt*
- Skummelt..
*trekker på skuldrene*
- Jeg.. skal innrømme jeg er litt lei av å være «fru Daniel Draconiz»..
*presser lippene sammen*
- De vennene er så sykt posh!

Theodin:
- Du vet hvorfor..
*kjenner smerten slipper sakte men sikkert*

Emmeline:
*smiler svakt*
- Åh? Og det er ikke du?

Isabell:
- Nei?
*ser undrende ned på ham*