Harry Potter - New and Improved

Terina:
*ser sårt på søsteren*
- Nei jeg er tvillingen din.
- Jeg kjenner deg
*smiler prøvende*

Theodin:
- Nei.. men..
- Jeg har ikke det behovet for å prate som deg, du er jo dame..
*hever øyenbrynet lett*
- Og Noira har alltid vært din bestevenninne men.. det er jo lenge siden nå

Emmeline:
*smiler trist tilbake*
"Gjør du det..?"
- Vel...
*ser vekk*
- Du tenker for stort om meg uansett

Angela:
*himler med øynene*
- Jeg har ikke "behov for å prate"
*lager hermetegn i luften*
- Jeg har aldri pratet med Noira om deg uansett, for det likte hun ikke
*gjør seg kjapt opptatt når hun nevner Noiras navn*
*drar en klut kjapt over bordet*

Terina:
*får lyst til å riste i søsteren*
- Jeg skal snakke med pappa…
*smiler stramt*
- Og du.. den djevelen i hodet ditt.. be ham flytte ut

Theodin:
- Nei men… dere pratet vel om andre ting da?
- Ikke vet jeg vel..
*ser forskende på henne*
- Jeg mente ikke noe med det..

Emmeline:
*ser stille tilbake på henne*
*presser leppene sammen i noen sekunder*
- Jeg løy til deg.
- Jeg har ikke vært nykter.
- Jeg klarte det ikke.

Angela:
- Neida..
*mumler*
*legger kluten i vasken*

Terina:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
*prøver å holde seg helt rolig*
*nikker sakte*
- Trenger du hjelp til å stoppe nå?

Theodin:
- Jeg vil bare du skal ha det bra…
- At vi slutter å være så..
*begynner å flire svakt*
- Innavla.

Emmeline:
*rister på hodet*
*senker stemmen*
- Jeg tror turen min til helvete med djinien ristet det siste ut av meg
*kjenner hun blir klam bare av å tenke på det*
- Og Ana har rensket rommet mitt for... gammel moro
*ser opp på søsteren igjen*
*kjenner hun har tårer i øynene*
- Unnskyld

Angela:
*smiler såvidt*
- Jeg har det bra, Theo
*kommer bort og setter seg ved bordet igjen*
- Har ingenting å klage på i forhold til deg iallfall

Terina:
- Det er ingen som blir sure eller skuffet over det Em..
*får tårer i øynene*
- Alt du har gjennomgått…

Theodin:
*smiler oppgitt*
- Greit.
*flirer svakt*

Emmeline:
*prøver hardt å la vær å gråte*
*får presset tårene tilbake*
*knuger Lya inntil seg*
- Det var ikke heftige greier.. Bare..
- Jeg trengte å bedøve meg selv litt.

Angela:
- Når alt dette har landet litt..
- Og Isabell har fikset deg..
*smiler fort*
- Kan vi ikke reise bort?
- Jeg kjenner jeg får klaus av dette huset akkurat nå

Terina:
*nikker stille*
*smiler forsiktig*
- Det går fint.
*legger hånda til kneet hennes*
- Jeg er ikke skuffa

Theodin:
- Jo..!
*smiler lurt*
- Det gjør vi.
*humrer svakt*
*kjenner latteren forsterker hodeverket*
*biter tennene brått sammen når hodeverket øker*
- La oss lage en plan

Emmeline:
*hører hun skjelver i stemmen*
- Ikke si det til noen.
*hvisker*
- Ikke engang Daniel. Vær så snill..?

Angela:
*strekker seg frem og kysser ham på kinnet*
- Fint. Samme hvor. Bare litt vekk
*lener hodet mot skulderen hans i et par sekunder*
*merker at han er anspent i kroppen*
- Legg deg nedpå litt da, før hun kommer.

Terina:
- Jeg lover
*svarer på respons*
- Jeg sier ikke alt til Daniel vet du
*trekker på smilet*

Theodin:
*smiler stramt når hun ber ham legge seg nedpå*
*puster tungt ut*
- Beklager..

Emmeline:
- Ikke?
*smiler skjelvent*
*svelger*
*kjenner litt av tyngden letter ved å si det til noen*
- Elias og Lya... de fortjener bedre
- De skal få bedre
- Jeg må bare slikke sårene mine en liten stund, Ina

Angela:
*rister på hodet og fnyser*
- Ikke beklag det.
*stryker ham kjapt gjennom håret før hun reiser seg*
- Sofaen eller sengen?

Terina:
- Så lenge det er kontrollert.
- Det blir jo som at jeg drikker noen glass vin hver kveld men ikke en hel flaske
*smiler forsiktig*
- Og du tok kontrollen for nå tar du ingenting?

Theodin:
- Jeg tar sofaen..
*myser ut i rommet*
*siger ned i sofaen etter en stund*

Emmeline:
*rister på hodet*
- Det er alt eller ingenting.
*svelger tungt*

Angela:
*tar Wes og Rae med til lekerommet så han får litt fred*
*hører det banker på etter en liten time*
*smiler kort mot Isabell*
- Han hviler i stuen. Bare gå inn

Terina:
*nikker stille*
- Du er sinnsykt sterk som da stopper
*smiler oppløftende mot henne*

Theodin:
*hører en endring i støynivået før lave stemmer overtar*
*åpner øynene i det han kjenner hånda hennes mot pannen*
- Isabell..
*sukker lett*

Emmeline:
*smiler blekt og rister på hodet*
- Nei.. Djinien bare ristet det ut av systemet mitt

Isabell:
*smiler svakt til ham*
- Hei. Hvordan føler du deg?
*ser at øynene hans ikke er like tåkete som dagen før*
- Hvordan er øynene?

Terina:
*presser lippene sammen når hun nevner djinien*
*nikker stille*
- Den… det er det skumleste jeg noengang har sett

Theodin:
- Forbanna vondt i hodet..
*smiler stramt*
- Men jeg ser noe

Emmeline:
- Og det skumleste jeg har opplevd.
*krymper seg*
- Jeg var fanget i et helvete..
- Og nå er mormor der
*hvisker*
- På grunn av meg

Isabell:
- Du burde nok hvile mer enn du gjør.
*smiler litt oppgitt*
*stryker ham over pannen*
- Hvordan er bena da? Like vonde som i går?

Terina:
- Det var ikke din feil
*kjenner stemmen sprekker*
- Hun kan ikke være der
*hvisker stille*
- Jeg tror ikke det

Theodin:
*nyter berøringen hennes*
- Mmm.. de er numne..
*stønner svakt*

Emmeline:
- Hun tok plassen min, Ina
*kjenner tårene veller opp i øynene igjen*
- Hun er der

Isabell:
*nikker stille*
- Hmm..
*ser fra bena hans og opp igjen*
- Hva ønsker du at vi gjør i dag da, Theo?
- Skal jeg begynne med bena eller fokusere på øynene litt til?

Terina:
*rister på hodet*
- I døden.. men det kan ikke være slik

Theodin:
*prøver å feste blikket på henne*
- Øynene eller hva?
- Så jeg kan de dine.. grønne som smaragder

Emmeline:
- Klart det kan.
- Det er Von Holstein-magi
*svelger*
- Den er intrikat..

Isabell:
*smiler svakt til ham og rødmer såvidt*
- Greit.
- Øynene.
- Lukk dem da
*stryker hånden over øynene hans*

Terina:
- Slutt..!
*legger hendene til ørene*
*presser lippene sammen*

Theodin:
*gjør som han får beskjed om og merker umiddelbart at smertene forsvinner noe*

Emmeline:
*blir helt stille*
*ser bort*
*kjenner hjertet hamrer hardt*

Isabell:
*merker selv at det slipper*
- Bare hold dem lukket en liten stund.
- Jeg skal gjøre det litt mørkere her
*reiser seg og går for å lukke gardiner og slå av lyset*
- Sånn.. Litt mer behagelig for øynene dine

Terina:
*tørker kjapt tårene*
- Det må kunne brytes!
- Ingen skal måtte ha det slik!

Theodin:
- Åh ja… takk..
*stønner svakt*
*sukker lettet ut*
- Takk