Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*svelger tungt*
*trekker stille på skuldrene*
- Nei.. Jeg vet ikke..
*hvisker*

Isabell:
*kommer tilbake til sengekanten etterpå*
- Det er godt å kunne hjelpe
- Tenk på hvor ikke det kunne gått..
*grøsser*

Terina:
- Det må finnes noe.
*ser bestemt på henne*
*puster tungt ut*

Theodin:
- Ja..
- Men så ble det ikke slik..
*smiler anspent*
- Hvordan har natta vært hos Sencario og Larissa?

Emmeline:
- Tror du ikke søstrene hadde gjort noe da?
*ser trist på henne*
- Om noen kan gjøre noe, så ville det vel vært dem

Isabell:
- Fint. De styrer og steller
*smiler fort*
- Men de ser så fælt på meg..
*sukker lavt*
- Jeg tror de innimellom bare leter etter mamma i meg

Terina:
*kjenner hun ikke kan slå seg til ro med tanken*
*biter kjeven sammen*
- Da må det byttes igjen..
- Mange andre som heller kan brennes

Theodin:
*smiler trist*
- Du var vel lik henne før..?
- Det er ikke din feil at du ikke ligner..

Emmeline:
*ser ned på hendene sine*
*tvinner fingrene rundt og rundt*
- Ja..
- Om jeg bare visste hvordan
- Og ingen kommer til å ta plassen hennes frivillig

Isabell:
- Nei..
*smiler trist*
- De savner henne. Selv om det har gått så mange år

Terina:
- Morten må da vite noe…
*sukker tungt*
- Kanskje Alex allerede spør ham ut..
*presser lippene sammen*

Theodin:
- Det hadde vi gjort og.. om vi hadde mistet noen..
*stryker hånda si over madrassen og finner hennes*
- Husker du moren din?

Emmeline:
- Kanskje..
*kjenner det verker i henne av å snakke om farmoren*
*legger hendene opp over ansiktet*

Isabell:
- Ja..
*smiler svakt*
- Hun var så snill.
- Det er det jeg husker best
*snur håndflaten rundt mot hans*
- Ga gode klemmer

Terina:
*presser lippene sammen*
*ser rolig ned på ungene*
*smiler forsiktig*
*hører gledesutbrudd og snur på hodet*
- Nemmen.. hei..!
*får ungene sine i armene*
- Har dere alle våkna?

Theodin:
*fletter fingrene sine mellom hennes*
*smiler spakt*
- Hun hørtes ut som et godt menneske..
- Aldri hørt noen si et vondt ord om henne

Daniel:
- Alle er oppe
*smiler trett mot dem når han kommer gående*
*ser Emmeline tørker kinnene sine fort*
*ser spørrende på Terina*
"Forstyrret vi..?"

Isabell:
- Nei..
- Jeg vet
*ser stille ned på hendene deres*
- Høres ut som hun var en helgen noen ganger
- Det er vel sånt som skjer når noen dør for tidlig
- Man vil bare huske det fine

Terina:
*klemmer godt om ungene*
- Elias har ventet på dere
*smiler varmt mot nevøen*
- Dette er Dina, og disse rampene..
*ser på sønnene*
- Henry og Ruben.. elsker å leke!

Theodin:
- Ja..
- Mamma har sikkert noe å ta henne på…
*smiler skjevt og spøkefullt*

Emmeline:
*får Elias inn på fanget*
*kjenner hun nesten blir litt klaustrofobisk av begge barna som klenger seg til henne*
- Leke.. Det liker du og, skatten
- Bli med Dina. Jeg sitter her og passer på
*lar ham få litt tid inntil henne før han løper bort med Dina*

Isabell:
*smiler spakt*
- Ja.. Det kan jo hende
*ser ned på hendene deres igjen*
- Hvordan går det med moren din?

Terina:
*smiler kjapt til Daniel*
- Jeg trodde ikke alle skulle våkne samtidig
- Sorry..
*ser etter Elias og Dina*
*flirer når Dina drar Elias med*

Theodin:
- Fint..
- Jeg tror hun har det bra..
*klemmer forsiktig om hånda hennes*

Daniel:
- Går så bra så
*smiler kjapt*
*plukker Ruben med seg igjen*
- Skal finne noe mat til dem jeg

Emmeline:
*ser etter dem*
*kjenner hun smelter litt av å høre Elias le sammen med kusinen*
- Den lyden er lenge siden jeg har hørt

Isabell:
- Det er bra.
*smiler kjapt*
*slipper rolig hånden hans*
- Ungene savner meg sikkert..
- Trenger du noe før jeg drar?

Terina:
*sprekker opp i et smil*
- Det er så bra..
*ser etter Dina og Elias*
*klemmer Henry inntil seg*
- Det er fint å være sammen.

Theodin:
- Bare gi dem en klem fra meg..
*smiler fort*
- Og takk..
*åpner øynene igjen*

Emmeline:
*nikker rørt*
*klemmer Lya stille til seg*
- Ja..

Isabell:
- Det skal jeg
*smiler varmt*
- Jeg kommer tilbake i morgen, hvis du orker
- Så kan vi se på bena

Terina:
*ser Henry snur seg etter storesøsteren*
- Se her.. se Lya
*smiler varmere*

Theodin:
- Gjør det.
*prøver å fokusere blikket på henne*
*smiler skjevt*

Emmeline:
*klemmer jenta si forsiktig*
*kysser henne i håret*
- Er det Ruben eller Henry..?

Isabell:
*møter blikket hans*
*smiler forsiktig tilbake*
- Okei. Avtale.
*reiser seg rolig*
- Prøv å slapp av nå da

Terina:
- Henry..
*smiler varmt mot sønnen*
- Der.. opp med haka.. la tante få se..
*peker på et lyst merke under guttens hake*
- Draconiz fødselsmerke..

Theodin:
*smiler svakt*
*sukker lett irritert*
- Greit.. greit

Emmeline:
- Ah.. Er det en greie altså
*smiler varmt av den søte gutten*
- Men Ruben har ikke det?

Isabell:
- Ja, du har å høre etter
*ler lett*
*bøyer seg ned og legger kinnet til hans*
- Vi ses i morgen

Terina:
- Jo men ikke under haka..
*smiler varmt mot sønnen*
- Det er bak på leggen hans..
- Det er ikke like lyst.

Theodin:
*kjenner en umiddelbar fristelse etter å holde henne igjen*
*presser lippene sammen*
*snur kinnet bort og kysser hennes kjapt*

Emmeline:
- Ah..
*nikker stille*
*legger hodet lett på skakke*
*smiler svakt av nevøen*
- De ligner veldig på Daniel.

Isabell:
*smiler svakt når han kysser kinnet hennes*
*retter seg opp*
*brer dynen bedre om ham før hun går ut*

Terina:
- Veldig..
*kysser sønnens panne*
- De ser ut som klonene hans.
*flirer svakt*
- Men Dina.. er mini meg

Emmeline:
*nikker og smiler varmere*
- Ja. Det er hun
*ser etter niesen og sønnen*
*klemmer Lya rolig*
- Sikker på du ikke har klonet deg selv?

Terina:
- Det er det vi gjør i Italia..
*flirer svakt når Henry snur seg mer og setter blikket i Lya*
*sukker stille*
- Det er godt å få litt tid her hjemme og

Emmeline:
- Det vil jeg tro.
*ser stille på henne*
*rynker brynene litt spørrende*
- Du har det fint der?