Harry Potter - New and Improved

Angela:
*ser medfølende på henne*
- Heller det motsatte, Noi
*stryker henne forsiktig over leggen*
- Det er helt jævlig nå, jeg forstår det
- Men det blir verdt det.. ok? Bare hold ut

Noira:
*skjelver på hendene*
- Sitter han der ute..?
*hvisker*
- Andrej?

Angela:
*nøler litt, men nikker*
- Han er så bekymret for deg.

Noira:
*fnyser*
*rister ørlite på hodet*
*kjenner tårene bare renner*
- Hvor er ungene mine..?
*hulker sårt*
- Hvem har tatt dem?

Angela:
*ser sårt på henne*
*strekker seg etter et lommetørkle og rekker henne det*
*setter seg nærmere*
- Alexander passer på dem, Noira
*stryker henne over håret*
- De venter på deg og gleder seg til du er frisk igjen

Noira:
- Jeg får ikke se dem..
*senker stemmen igjen*
- Før jeg er edru.
*åpner øynene og fester blikket sitt i hennes*
- Healeren sa det kan ta opptil to år..!To år, Gela
- De tar dem fra meg.!

Angela:
*kjenner hun får frysninger på ryggen*
- Det skal ikke ta så lang tid.
- Det lover jeg deg.
- Du skal få se dem.
*tar bestemt hånden hennes*
*klemmer om den*
- Men ikke sånn som dette, hva?

Noira:
- Andrej lar meg ikke se dem før
*hulker*
- Bruk det som motivasjon
*må vri seg bort igjen for å brekke seg*

Angela:
*tar kjapt bøtten bort til henne*
*snur seg bort og kjemper mot sin egen trang til å brekke seg*
*får kjapt fjernet innholdet i bøtten når hun er ferdig*
- Jeg skal prate med ham og med Alexander.
- Men vi må først sørge for at du føler deg litt bedre, sant?

Noira:
*siger ned i senga igjen*
- Jeg er ikke her om to år..
*mumler stille*
- Michael sa det aldri tar slutt.

Angela:
*ser spørrende på henne*
- Hva mener du?
*stryker håret hennes unna*
*ser med rynkede bryn på ansiktet hennes*
- Hva sa han?

Noira:
- Han ga meg noe..
- Ba meg drikke det for å roe meg..
- Han sa jeg måtte roe ned.. være samarbeidsvillig.. ellers…
*blir stille en stund*
- Skulle han ta ungene fra meg og stenge meg inne..
*kjenner stemmen knekker fullstendig*

Angela:
*ser lenge på henne*
*prøver å bli kvitt klumpen i halsen før hun snakker*
*ser alvorlig inn i øynene hennes*
- Han er død.
- Han var en jævla løgner, et dophue, en psykopat, og han er borte nå.

Noira:
- Og jeg er her… uten ungene..
*hvisker forpint*
- Jeg sladret

Angela:
- Det reddet Em og hennes barn
*ser alvorlig på henne*

Noira:
*brekker seg igjen men kjenner ingenting kommer*
- Har du sett dem…?
- De har ikke låst henne inne med?

Angela:
- De er hos din mor og Abraxas
*ser på henne*
- De har det fint.. etter forholdene
*smiler kort*
*rekker henne vannglasset igjen*

Noira:
- Så hvorfor får hun gå fri..?
*tar sakte imot vannglasset*
*borer blikket i Angela*

Angela:
*ser rolig tilbake på henne*
- Det handler ikke om fangenskap eller å være fri, Noi
- Hun får hjelp hun også

Noira:
*lukker øynene og ørene*
*klemmer hardere om glasset*
« Hun er med dem..»
*kjenner kreftene er i ferd med å ta slutt og at søvnen sniker seg innpå henne*
« Ikke sov..!»
*presser seg opp i sittende stilling og at den lille bevegelsen gjør at magen vrenger seg på nytt*

Angela:
*rekker ikke bøtten i tide*
*ser innholdet i magen hennes spruter utover dem begge*
*lukker øynene og prøver å ikke brekke seg selv*
*løfter hånden og får kjapt fjernet det*

Noira:
*åpner øynene i det hun er ferdig*
*ser bedende på Angela*
- Be dem bare gi meg litt..
*hvisker*
- Andrej nekter dem.. men bare litt.. så slipper jeg dette

Angela:
*ser stille på henne*
*sukker lavt*
*stryker henne over håret*
- Det gir seg snart, Noi
- Hold bare ut

Noira:
*skuler bak på skyggen hun ser så tydelig bak Angela*
- Gå vekk..!
*fester blikket på Angela*
*snur ryggen til henne og legger seg ned i senga*

Angela:
*holder inne et sukk*
- Vi ses senere, Noi
*kaster et siste blikk på henne før hun går ut*