Harry Potter - New and Improved

Terina:
*ser på hele Emmeline at hun hørte henne*
*smiler varmt mot Elias*
- Har du sovet godt?

Emmeline:
*setter seg ned vedsiden av Elias igjen*
*stryker ham over håret*
- Ja, jeg tror da det
- Har ikke hørt et pip fra ham hele natten
- Tror Dina har slitt ham ut
*smiler spakt*

Terina:
*smiler skjevt*
- Og du da..?
*løfter blikket mot søsteren*

Emmeline:
*ser fort på henne*
- Hva er søvn?
*smiler trett men ironisk*

Terina:
*smiler skjevt*
- Nei.. godt spørsmål..
*legger hodet svakt på skakke*
- Legg deg nedpå når hun må hvile

Emmeline:
- Ja..
- Burde nok det.
*holder for seg selv at Karsten har ødelagt søvnen hennes også*
*stryker Lya over håret*
*kjenner hun enda klamrer seg til henne*
- Hva med dere? Sover guttene natten gjennom?

Terina:
- Henry ja men ikke Ruben..
*sukker lett*
- Og Dina våkner kjapt..
- Så vi er ofte tre i senga

Emmeline:
- Hyggelig
*smiler spakt*
*ser over på Daniel*
- Takk
*tar imot maten til Elias*
*setter den foran sønnen*
- Se her.. spis

Terina:
- Det var koselig at dere ville spise frokost med oss!
*smiler varmt*
*legger kjapt armen rundt Elias*
- Det synes tante Ina var veldig, veldig fint
- Og Dina med, sant Dina?

Daniel:
*ser hvordan Emmelines blikk flytter seg til Elias*
*smiler svakt når han ser Elias godkjenner Terinas arm*
- Hva vil du ha, Em?
*nikker til forespørselen hennes og går for å lage en kopp te*

Terina:
- Godt å ha en rolig frokost..
*ser kjapt etter Daniel*
*biter kjeven sammen*
- Blir folksomt nok hjemme

Daniel:
- Absolutt.
*møter Terinas blikk*
*løfter brynene lett spørrende til tonen hennes*
*setter tekoppen foran Emmeline*

Terina:
*smiler tamt*
*ser ned på Henry som slipper brystet*
- Å hallo, her var det jo Elias ved siden av deg
*smiler varmt ned mot sønnen og nevøen*
- Se hvordan han ser på deg Elias

Emmeline:
*skotter fra søsteren til Daniel*
*senker blikket kjapt*
"Trøbbel..?"
*stryker Elias over håret*
- Lille fetter..
- Nei, det er ikke så lett å se forskjell på dem nei
- Det er Henry..?

Terina:
- Nei de er ganske like hva?
- Henry han har en føflekk her med øyet, ser du det?
*smiler ned mot ungene*
- Og Ruben er bitte,bitte litt høyere

Emmeline:
- Ikke så lett..
*smiler svakt*
- Lik på deg da, Daniel.
*stryker Lya over håret igjen*
- Gutter pleier det.. å ligne sin far

Terina:
- De sier så..
*hever øyenbrynet lett*
- Men i oppførsel er de vel alle ganske like meg
*smiler skjevt*
*hever øyenbrynet mot ham*
- De har dessverre mitt temperament

Emmeline:
- De virker ganske rolige foreløbig?
*hører Daniel humrer*
- Tar jeg feil?

Terina:
*trekker på fliret*
- Tja.. ja..?
- Selvfølgelig… de er jo helt lik meg
*ler hjertlig*
- Det er noen kvelder som er… ja det er høyt volum

Emmeline:
*smiler spakt*
*kjenner på en underlig sjalusi når de sier det*
*ser ned på sine egne barn som er helt stille med store øyne*

Daniel:
- Men vi tåler litt liv
*smiler kjapt*
*setter et fat med toast foran Emmeline*

Terina:
- Godt Daniel er rolig..
*smiler kjapt*
*ser nærmest bedende på toasten*

Emmeline:
- Mm..
*ser hvordan de begge ser på henne*
*føler blikkene deres brenner inn i henne*
*drikker opp teen sin*
- Skal bare skifte på Lya
- Elias, blir du her med onkel og tante er du snill?
*reiser seg når han nikker*

Terina:
*kjenner hjertet synker*
*presser lippene hardt sammen*
- Hvorfor skriver Miran hit..?
*ser kort på Daniel*

Daniel:
*ser tilbake på henne*
*smiler kort*
- Hvorfor gjør han noe som helst?
- Han lurer på når vi kommer tilbake.

Terina:
*hever øyenbrynet*
- Fordi…?
*setter blikket i ham*