Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*ser spørrende på Therana når hun kommer ned*
*hever brynene lett*
- Hvordan gikk det?

Therana:
*smiler fort og skottet ut i hagen*
- Hun trenger bare litt luft..
- Ble litt voldsomt med Morten her..
*ser Elias løper med de andre barna*
- Ville vi skulle holde et øye på Elias

Abraxas:
*nikker sakte*
*snur blikket etter Elias*
- Han virker tryggere når hun ikke er i nærheten

Therana:
- Ja..
- Hun går rundt som en tikkende bombe..
*ser skrått på ham*
*smiler prøvende*
- Hun trenger hjelp Xas

Abraxas:
*gnisser tenner og drar en hånd over skjegget*
- Jeg vet det.
- Men jeg husker enda forrige gang jeg forsøkte å hjelpe henne

Therana:
*holder inne et sukk*
*legger hodet på skakke*
- Karsten kan ikke dukke opp denne gangen..
*hever øyenbrynet lett*
- Hun må få luftet alt i hodet sitt

Abraxas:
*nikker stille*
*sukker tungt*
- Ja.. Skal jeg snakke med henne da?

Therana:
*rister stille på hodet*
- Terina har..
- Hun sier hun ønsker hjelp.

Abraxas:
*trekker et lettet sukk*
- Da får vi smi mens jernet er varmt.
- Jeg kan kontakte St Mungo

Therana:
*ser lettet på ham*
*smiler kjapt*
*men mister smilet like etter*
- Jeg… må en tur til Noira..

Abraxas:
- Nå?
*legger armen om henne*
*kysser henne i tinningen*
- Skal jeg bli med?

Therana:
- Jeg kan vente til i kveld..
*kjenner klumpen i halsen vokser*
- Hun er så sykt..

Abraxas:
*klemmer henne tettere*
*hviler leppene mot tinningen hennes*
- Ja... Stakkars jentene våre.

Terina:
*ser kort over på Morten som sitter med kaffikoppen*
*går sakte bort og setter seg ved siden av*
- Ungene ser ut til å kose seg?

Morten:
*nikker*
- Ja, det gjør det.
*holder et øye på Louie*
*kikker raskt på klokken*
- Får begynne å bevege oss hjemover snart.

Terina:
*smiler forsiktig*
*ser kjapt mot barna*
- Er det…arvelig ?
*ser alvorlig på Morten*
- Hva enn som feilte Karsten?

Morten:
*lar blikket gli over til Elias*
*ser over på henne*
- Psykiske lidelser går ofte i arv.
- Men det betyr ikke at han blir lik.

Terina:
- Neida.. men..
*presser lippene sammen*
- Faren.. deres var vel.. syk og?
- Har det vært flere..?

Morten:
*ser spørrende på henne*
- Og Emmelines vansker?
- Spiseforstyrrelser, rusproblemer..
*ser alvorlig på henne*
- Kombinert med Karstens åpenbare vansker, skulle man tro at barna ikke hadde en sjans
- Vi kan ikke tenke sånn på dem

Terina:
*rødmer svakt*
- Neida..
*kjenner blikket glir mot Louie*
- Selvfølgelig ikke..

Morten:
*nikker sakte*
- Hvordan har hun det?

Terina:
*drar pusten tungt inn*
- Ikke bra..
*senker stemmen*
- Hun er rusfri.. nå..og hun vil ha hjelp..
- Tror Ana og pappa ordner det nå

Morten:
*hever brynene såvidt*
*ser over på Elias og biter kjeven sammen*
- Bra.
*får frysninger av å tenke på hva nevøen må ha sett*

Terina:
- Og han er trygg her.
*ser kjapt på Morten*
- Lya og

Morten:
- Det har jeg ingen tvil om.
*smiler kjapt mot Terina*
- Hun er heldigvis liten fortsatt