Harry Potter - New and Improved

Terina:
*kommer ned igjen og kaster et blikk ut mot hagen*
*legger Henry ned ved siden av tvillingbroren på gulvet*
*legger armene om seg selv*
*ser kort mot Daniel*

Daniel:
*kommer nærmere kona*
- Jeg visste ikke at du følte det sånn, Ina.
*ser rolig på henne*
- Så du vil altså ikke tilbake..?

Terina:
*senker blikket ned på sønnene*
- Jeg.. vil ikke avgjøre det..
- Det er ikke rettferdig for deg

Daniel:
*sukker*
*kommer helt bort til henne*
*legger armene om henne og leter etter blikket hennes*
- Jeg hadde gjort det for deg

Terina:
- Det vet jeg..
*smiler svakt til ham*
- Men.. jeg er bare ikke særlig.. trygg på at barna skal være med dem..

Daniel:
*rynker brynene*
- Hvorfor?
- Har det skjedd noe?

Terina:
*presser lippene sammen*
- De prøver å drive oss fra hverandre…
- Konene sine du har vært utro mot meg.. flere ganger..
*mumler*
- At du styrer forretningene

Daniel:
- De liker å sladre, det vet du
*stryker henne over armene*
- Ina..
*holder blikket hennes*
- Hvorfor hører jeg først om dette nå?

Terina:
- Fordi.. vi ikke er der nå..
*smiler stramt*
- Jeg er stressa der.. her kan jeg tenke mer over hva jeg vil

Daniel:
*nikker sakte*
- Vel..
- Vi har ikke hastverk med å dra tilbake.
- Vi blir så lenge vi trenger.. så lenge Em trenger

Terina:
« Ikke så lenge jeg trenger..?»
*smiler stramt*
*nikker kort*
- Mhm.

Daniel:
*ser hun fortsatt er stram om munnen*
*ser forskende på henne*
- Greit.

Terina:
- Greit..
*sukker tungt*
*smiler kort*
*snur blikket ut i hagen mot søsteren*

Daniel:
*følger blikket hennes*
*ser så mot den urørte toasten på bordet*
- Hun har ikke spist.

Terina:
- Nei jeg sa Elias heller ikke hadde spist..
- Kanskje hun setter seg ned med ham..?
*smiler stramt*
*ser kjapt på Daniel*
- Går det bra med deg?

Daniel:
- Meg, ja
- Jeg er bare bekymret for henne og for Noira
*legger armene i kors over brystet*
- Det ser jo ikke bra ut, Ina.

Terina:
- Nei..
*ser etter søsteren*
- Ana fikk brev fra Alex i går..
- Han hadde vært hos Noira.. og han sa de ikke måtte slippe henne av synet, han tror hun er suicidal

Daniel:
*ser bort og ut i hagen*
- Fy faen.
*biter kjeven sammen*

Terina:
*ser sårt på ham*
- Hun er overbevist om at jævelen lever..
*sukker stille*
*ser på ryggen hans*
- Jeg vet dere ble nære..
- Jeg skal ikke presse deg.. men om du føler for det så må du bare dra og se til henne..

Daniel:
- Ja..
- Jeg får vel nesten det
*drar en hånd over kjaken*
- Vet ikke om jeg er så mye til hjelp
*skjærer en grimase*

Terina:
- Det kan sikkert ikke skade..
*ser mot søsteren*
- Jeg er like ubrukelig her

Daniel:
*følger blikket hennes*
*stiller spørsmålet han har lurt på i sitt stille sinn*
- Burde hun være her, Terina?

Terina:
*biter kjeven sammen*
*klarer ikke svare på spørsmålet*
*blunker bort truende tårer*

Daniel:
*ser han treffer en nerve*
- Dette bør ikke stå og falle på deg eller noen andre

Terina:
- Nei.. men…
*klemmer armene om seg selv*
- Hun trenger oss