Harry Potter - New and Improved

Angela:
*blir mer og mer bekymret når Theodin får vondt*
- Kan han ikke få noe mot smerten da?
*sukker lettet når de endelig gir ham smertestillende*

Theodin:
*kjenner tankene og hodet blir sløvt med en gang*
*blir liggende og ynke seg*
- Hvor lenge..?
*skuler på dem*
- Tre måneder..?

Angela:
*ser takknemlig på healerne*
- Det går fort.
*ser ned på Theodin og smiler spakt*
- Og er verdt det.
*løfter hånden og stryker ham kjapt over håret*

Theodin:
*biter kjeven sammen*
*fnyser kort*
- Mmm…
*biter i seg skuffelsen over varigheten men klamrer seg til håpet for at det fungerer*

Angela:
*finner blikket hans*
- Det blir bra.
*trekker hånden til seg*

Theodin:
*lener seg sakte ned i putene i senga*
- Du slipper å ha meg hengende rundt..
*smiler spakt*
- Men nå må du dra ungene med hit i ny og ne.
- Blir arbeid for deg uansett babe..

Angela:
*rister på hodet*
- Ikke tenk på det.
*smiler spakt*
- Og tenk, du får en seng helt for deg selv
- Vi kommer hver dag.

Theodin:
*rister stille på hodet*
*smiler spakt*
- Tja..
*løfter hodet noe og ser overrasket på skikkelsen i døra*
*rynker pannen svakt*
- Alex..?

Alexander:
*smiler svakt inn mot dem*
- Hei. Hørte rykter om at du skulle inn i dag
*tar skrittet over dørterskelen*
- Hvordan har det gått?

Theodin:
- De store ørene dine altså…
- Du vet hva de sier om de med store ører..?
*flirer*
- Ei syrlig.. fittefaen sa minst hundre ganger hvorfor jeg ikke var kommet før..
*himler med øynene*
- Men prognosene var gode..

Alexander:
- Vel..
*ser på ham og humrer*
*ser Angela himler med øynene*
*kommer lengre inn i rommet*
- Det er bra da

Theodin:
- Ja…
*smiler matt*
- Det blir bra.
*ser på Angela og flirer litt*
- Synet er bedre og..

Angela:
*ser kort på ham*
- Ha ha.
*strekker seg likevel etter hånden hans og tar den*
*ser over på Alexander igjen*
- Skal du besøke Noira?
*ser han blir blekere*

Alexander:
*nikker stille*
- Forsøke, i det minste.
- Vet ikke om hun vil se meg.

Theodin:
*klemmer bedre om Angelas hånd*
*snur blikket mot den høye kameraten*
- Du er vel den som kan nå inn..
*smiler stramt*
- Hvordan tar ungene det?

Alexander:
- Tja. Opp og ned.
- De spør mye, så glemmer de det litt, så spør de igjen..
- Særlig om kveldene.
*sukker*

Theodin:
*kjenner det vrir seg i magen*
- Er de med Morten nå..?
*smiler stramt*

Alexander:
*nikker*
- Ja.. De har spurt mye etter ham og, så..
*smiler kjapt*

Theodin:
*smiler stramt*
- Faen at ting er som de er…
- Jeg kunne avlastet dere.. men her ligger jeg..
- Gela har nok..

Angela:
- Tøys.
*ser kort på Theodin også over på Alexander*
- Hvis du trenger en formiddag fri, så blir sikkert Rae overlykkelig for å se guttene

Alexander:
- Takk.. Skal huske på det
*smiler fort*
- Vel, jeg får... Vil ikke utsette det for mye

Theodin:
- Du vet hvor vi er etterpå..
- Om det er helt krise..
*smiler stramt*
- Og hils..

Angela:
*ser etter ham*
*sier ikke noe på en liten stund etterpå*
- Håper det går bra..

Theodin:
- Tvilsomt..
- Han kommer nok innom etterpå..
*smiler stramt*
*stryker henne rolig over hånda*

Noira:
*åpner øynene sakte når de sier hun har besøk*
*setter seg sakte opp og forventer smått å se Angela*
*kjenner klumpen i halsen dubber i halsen når hun ser Alex*
*ser tårevått på ham*
- Unnskyld…
- Hvordan har ungene det..?!

Angela:
- Ja..
*ser mot døren*
*sukker og drar en hånd over pannen*
- Helt sikkert
- Håper han er forberedt på hva enn hun kan finne på å si

Alexander:
*ser nesten overrasket på tårene hennes*
*vet ikke hva han skal si*
*bruker et par sekunder på å finne ordene*
- De har det fint
*prøver å smile beroligende*
- De savner deg, så klart
*stikker hånden kjapt ned i lommen etter tegningene fra sønnene*

Theodin:
- Ja..
*stryker tommelen over håndbaken hennes*
- Det bør du huske og.
*ser alvorlig på henne*
- Ha medfølelse.. empati… men det er hennes helvette..
- Du har lov å ha det greit og være glad.

Noira:
*tar de sekundene av stillhet som et tegn på avsky*
*presser lippene hardt sammen*
*klarer knapt å se tegningene når hun får dem*
*ser tårene nærmest hvisker dem ut*
*hvisker ut et taust takk*
*tviholder blikket på tegningene*

Angela:
*løfter brynene lett*
- Være glad..?
- For hva da?
*smiler ironisk*
*stryker håret hans unna pannen*
*blir mer alvorlig og sukker lavt*
- Det minner så om hvordan mamma var..

Alexander:
*holder blikket på ansiktet hennes*
*kjenner en lettelse i ham når hun blir så rørt av å få tegningene*
"Hun er der inne"
*lar henne få ha øyeblikket i fred*
*benytter sjansen til å se seg stille rundt*