Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*blir liggende lenge og gruble*
*kjenner hjemlengselen river i ham*
*lukker øynene i det han hører to pleiere diskutere utenfor døren*
*hever øyenbrynet irritert*
« Rømt fra lukket avdeling…»
*skjærer et grimase*
- Godt de har kontroll..
*mumler surt for seg selv*

Alexander:
- Nei, Nathan..
*kveler et gjesp*
- Nå er det din tur til å legge seg
- Og fars..
*gnir seg i øynene*
- Jeg kan følge deg på badet
*reiser seg trett fra sofaen*

Nathan:
*ser skrått på faren*
*biter seg lett i lippa*
- Er du også trøtt da?
*legger hodet på skakke*
- Du kan ligge i senga mi så kan jeg synge for deg
*flirer lett*

Alexander:
- Ja, kanskje det
*flirer tilbake*
*rufser ham lett i håret*
- Kom an, førstemann til badet!

Nathan:
*løper supert kjapt forbi Alexander opp mot badet*
*gliser mot ham i døråpningen når han kommer etter*
- Hah.. jeg vant!
*peiker på ham og flirer i hånda*

Alexander:
- Ja, har du sett
*humrer*
*strekker seg frem og finner tannkosten hans*
*rekker den til Nathan*
- Du har snart lengre ben enn meg du, ikke rart du er så kjapp

Nathan:
- Jeg er faktisk nesten til skuldrene på mamma nå!
- Mamma sa at jeg blir høyere enn henne til neste sommer.
*ser på faren via speilet mens han pusser tennene*
- Og når jeg begynner på skolen, da, da er mamma bare til skuldrene mine

Alexander:
*smiler svakt når han snakker om Noira*
- Ja..
*nikker*
- Det tror jeg mamma har rett i
- Heldigvis er det lenge til du begynner på skolen
*blunker kjapt til ham i speilet*

Nathan:
- Ja..
*sputter ut og skyller tannbørsten*
*biter seg i lippa*
- Når.. kommer mamma hjem før det..?

Alexander:
*nikker stille*
- Ja.. Det skjønner jeg at du spør om.
*rekker ham den rene pysjamasen*
- Jeg skulle ønske jeg hadde et svar på det, Nate
- Men vi må bare vente og se

Nathan:
- Men når kan vi besøke henne..?
*ser bedende på faren*
- Det har gått mange dager nå..

Alexander:
*kjenner hjertet knuser av sønnens blikk*
- Jeg vet det.
*smiler trist*
- Jeg håper det blir snart.
- Jeg kan snakke med pappa i morgen

Nathan;
- Si at jeg vil se mamma nå..!
*henger med lippa*
- For mamma sier at hvis hun ikke ser oss så vil hun ikke leve
*kjenner tårene kommer*
- Og jeg er redd hun skal dø..!

Alexander:
*setter seg ned på huk foran sønnen*
*stryker ham over kinnene*
*møter blikket hans*
- På sykehuset jobber det mange mennesker som passer på mamma.
- Hele dagen og hele natten passer de på henne

Nathan:
- Jo men en kan dø om en er på sykehus likevel
*hulker*
- Jeg vil til mamma nå..!

Alexander:
- Jeg skjønner det.
*trekker ham inn i armene sine*
- Jeg skjønner at du savner henne, Nate

Nathan:
*gråter sårt inn i armene til faren*
*snufser sårt*

Alexander:
*klemmer ham godt og lenge*
*sukker tungt*
- Jeg savner henne jeg og
- Og Jason, og alle de små savner henne også
- Så vi må prøve å være sterke sant?
- For mamma

Nathan:
*snufser og nikker stille*
- Ja..
*hvisker*
*klemmer ennå godt om faren*

Noira:
*kjenner armene hans om seg i senga*
*lukker øynene og prøver å vende seg til det*
« Jeg har ikke annet valg»
- Når slipper de meg ut..?
- Jeg må ut..
*kjenner seg klam på ryggen av tanken på flere dager*
*hører han hvisker hvislende i øret hennes*
- I morgen..?
- Det er for tidlig

Alexander:
- Okei, kompis
*trekker ham såvidt fra seg*
*smiler svakt til sønnen*
- Skal vi lese litt i boken din før du skal sove?

Nathan:
*presser lippene sammen*
*nikker stille og går stille mot gangen*
- Kan jeg lage en ny tegning til mamma i morgen..?

Alexander:
*smiler varmt*
- Du kan lage hundre tegninger om du vil
- Da blir mamma glad
*demper lyset når de kommer inn på rommet hans*

Nathan:
*smiler varmt opp mot faren*
- Da kan jeg lage en ny i morgen…!
*snur blikket mot bokhylla*
- Kan vi lese den..?

Alexander:
- Igjen?
*humrer*
*men tar boken og setter seg på sengekanten hans*
- Da må du hjelpe meg litt
- Tror du kan den bedre enn meg nå

Theodin:
*triller sakte nedover gangen morgenen etter*
*skimter en skikkelse på stolen utenfor døra hennes*
*nikker kort til Morten*
- Får du komme inn i dag..?