Harry Potter - New and Improved

Morten:
*løfter blikket mot Theodin*
*hever brynene lett*
- Ja, men hvis du hadde tenkt deg inn..?
*smiler fort*

Theodin:
- Trenger ikke..
*smiler matt*
- Skal ikke ta fra deg gleden
*smiler strammere*
- De ville ikke slippe noen inn i går..
*rynker pannen*
- Er det nye medisiner som.. testes?

Morten:
- Ja, det..
*kjenner hodet går tregt etter en søvnløs natt*
- Hele tiden er det noe nytt
*drar en hånd over kjeven*
- Får håpe noe funker snart

Theodin:
*nikker sakte*
- Ja. Virkelig..
*ser mot søsterens dør*
- Hva om du kjøper deg noe kaffe så stikker jeg inn i to minutter?

Morten:
*nikker*
*smiler stramt*
- God ide
*kveler et gjesp*
- Bare si at jeg kommer snart

Theodin:
*smiler kjapt*
- Den er god..
*rister stille på hodet for seg selv*
*gjør som han lover og går inn til søsteren*

Morten:
*henter seg en kaffe*
*drikker en kopp og prøver å vekke seg selv*
*stikker hånden i lommen og fisker opp noen av tegningene fra ungene*
*går stille mot Noiras rom*
*banker på før han åpner døren og går inn*

Theodin:
*snur blikket kjapt over på Morten når han hører døra går opp*
*hever øyenbrynet skarpt*
*smiler stramt*
*lar blikket gli over på søsteren igjen*
*venter på å høre Mortens reaksjon på søsterens utseende*
« Har hun alltid hatt så mørke ringer rundt øynene?»
*tar seg i at han stirrer*
*kremter fort*
- Joda så..

Noira:
*drar hånda gjentatte ganger igjennom det korte håret*
*snur blikket lynkjapt mot Morten i det han kommer*
*smiler forsiktig*
*ser kjapt tilbake på Theodin*
- De sier jeg kan dra hjem nå
*snur blikket mot Morten igjen*
*smiler prøvende*

Morten:
*hever brynene sakte men høyere og høyere*
*kjenner kaffen beveger seg oppover spiserøret igjen*
- Hjem?

Theodin:
*kan se et mørke som streifer søsterens blikk*
« Har hun alltid lignet så på pappa..?»
*ser skrått på Morten*
*kremtet lett*

Noira:
- Ja. Hjem.
*blir noe stivere i smilet*
- Jeg får dra i dag.

Morten:
- Javel.
*blir stående med tegningene i hendene*
*legger dem rolig fra seg*
- Et sekund bare.
*går rolig ut igjen*
*går kjapt for å finne en av healerne*
- Hjem i dag..?!

Theodin:
*må holde igjen et lite flir når han hører Morten marsjerer nedover gangen*
*ser over på søsteren*
- Du vet du ikke kan komme hjem..
- Da må Morten legges inn..
*hever øyenbrynet*

Noira:
*snur blikket irritert på broren*
- Jeg skal hjem i dag.
*smiler fort*

Theodin:
*hever øyenbrynet lett*
- Du hørte healeren du med.
- Du skal ikke hjem.

Noira:
*slår hendene hardt ned i armlenene*
*reiser seg sakte*
- Jeg skal hjem..!!!

Theodin:
*kjenner han har fått sin dose visittid*
- Jeg går nå..
- Så sees vi heller om noen dager.
*smiler kjapt*
- Her på Mungo
*triller seg kjapt mot døra*
*hører søsteren begynner å prate ormtunge bak seg og døra smeller igjen bak ham*
*rynker pannen hardt et lite sekund*
*blir sittende og lytte til raserianfallet hennes*

Morten:
*rynker brynene av hva healeren sier*
*kjenner hjertet synker lenger ned i magen*
"Hun kommer seg aldri hjem.."

Theodin:
*legger øret helt inntil døra*
*rynker pannen svakt når det blir stille*
« Jeg må ha hørt feil…»
*ser nedover gangen etter Morten*
*føler han ser på en mann i fullstendig oppløsning*

Morten:
*drar hendene tungt over ansiktet*
*snur seg og går tilbake mot Noiras rom*
*ser Theodin er utenfor nå*
*ser slitent på ham*
- Hva sa hun?

Abraxas:
*tar imot Lya fra Emmeline*
*ser at hun mobiliserer det lille hun har*
*ser varmt på henne*
- Du er sterk. Dette er riktig
- Vi passer på dem

Theodin.
- Hun..
*rynker brynene*
- Nei.. hun skulle hjem.. ble forbanna når jeg sa hun ikke skulle det.. healeren som var der like før sa det samme.
*rister kort på hodet*
- Hun.. snakket ormtunge..
*ser tomt nedover gangen*
- Tror du skal ta deg noen dager fri jeg.
*ser skrått på ham*
- Så kan jeg komme ned til henne..

Terina:
*holder godt om Elias hånd*
*er glad han roet seg i farens armer*
*smiler tappert mot søsteren*
- Snart er du tilbake..
- Og vi skal besøke deg masse!

Morten:
- Fri?
*smiler tamt*
- Og gjøre hva?
- Nei.. Jeg må nesten være her.
- Du har vel ditt eget opplegg å tenke på.
- Hvordan går det?

Emmeline:
*smiler fort og nikker bare*
*kjenner klumpen i halsen hindrer henne fra å snakke*
*bøyer seg ned og kysser Elias tre ganger på pannen*
*stryker ham under haken før hun går raskt ut med Lea*

Theodin:
- Jeg triller jo..
*viser elegant frem stolen*
*flirer skjevt*
- Har nesten slått rekord ned gangene nå.
- Men nå ser jeg iallefall, så slipper å kjøre ned flere kaffestasjoner og marsipankaker..
*synes knapt han ser endring i Mortens ansiktsuttrykk*
- Bena går på frem… tar litt tid men de mener de kan få meg opp og gå igjen..

Terina:
*hører begge barna begynner å gråte i det hun snur ryggen til*
*føler hun nærmest vil hylgråte selv men kniper tårene inne igjen*
- Kom.. så finner vi sjokolade hva..?
*stryker Elias forsiktig over kinnet*
- Så kan onkel Daniel være hest etterpå

Morten:
*nikker sakte*
- Ah.
*smiler fort*
*merker at han er utenfor seg selv, men kjenner det er godt å snakke om noe annet enn Noira også*
- Vel, det er jo bra
- Og Angela holder fortet hjemme?

Abraxas:
*løfter Lya bedre opp til seg*
*vugger henne stille*
- Kom, jenta mi.. Det går bra.
*ser takknemlig på Terina og Daniel som tar med seg Elias*
*tar seg i det for hundrede gang å lure på hvordan dette skal gå*

Theodin:
- Ja enn så lenge
*smiler kjapt*
- Tror hun trengte å slippe å leke healer for meg med..
- Isabell derimot virker å komme oftere og oftere på besøk
*flirer*
- Fint det

Terina:
*ser takknemlig på Daniel som rir med Elias på ryggen kort tid etter*
*tørker tårene når ungene ikke følger med*

Morten:
*hever brynene lett*
*ser på fliret hans at han ikke har noe imot det*
- Ja jøss.. Koser deg vel du da.
*smiler stramt*
- Forresten..
- Har Isabell sagt noe om Karsten? Har de hatt noe kontakt?

Max:
*ser på Terina at hun er like lei seg som det han føler seg*
- Hun får hjelp nå.. Tar ansvar

Theodin:
*hører tonen hans blir nedlatende*
*trekker fliret til seg og blir alvorlig*
- Nei.. ikke som jeg vet.
- Noira hadde vel spurt og..?

Terina:
- Jeg vet det, jeg vet..
*svelger gråten ned*
- Det er bare så jævlig vondt å se på

Morten:
- Om Isabell?
*ser spørrende på ham*
- Ikke til meg.

Max:
- Ja. Helt jævlig.
*ser bort på Elias og på Daniel*
- Først er faren borte, også..

Theodin:
- Jeg mente hun nevnte det..
*trekker på skuldrene*
- Men ikke stol på det..
- Tror du han kan ha gjort det?
*ser like alvorlig tilbake på ham*

Terina:
*tørker tårene*
- Litt mye nå..
- Em..
- Og Noira..
- Det er så fucka.. de er blitt så fucka av jævelen.. håper han råtner i helvette

Morten:
- Hva skulle ha stoppet ham?
- De hadde jo noe på gang, hadde de ikke det?
*smiler stramt*
*drar en hånd over kjaken*
- Men hun har jo vært i Italia, så.. Gjerne vanskelig for deg å svare på

Max:
- Ja...
*sukker tungt*
*legger armen om søsteren*
*klemmer henne godt*
- Det gjør han garantert