Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Det mangler noe her
*trekker hånda til hjertet*
- Hun mangler..
*kjenner tomrommet blir større*

Ather:
*har nøyaktig samme tanke*
*lar blikket så gli over mot Noira*
« Hun burde jo ikke være her…»

Max:
- Ja.
*nikker stille i enighet*
*kjenner det brenner bak øynene*
*kremter stille*
- Sover Elias..?

Sina:
*knuger om Ather sin hånd*
*ser stille opp på ham*
- Er det noe vi kan gjøre..?

Terina:
- Daniel har ham..
*snur seg når de kommer i gangen*
*smiler spakt når hun ser Daniel går med Elias sovende i armene*

Ather:
*ser kjapt ned på henne*
- Passe på alle sammen..
*ser skrått på datteren og svigersønnen like bak dem*

Daniel:
*kjenner Terinas lille smil varmer i hele kroppen*
*kan ikke huske sist han så det*
- Skal vi se om vi finner litt mat, kompis
*hjelper Elias av med jakken, og Dina etterpå*
*ser datteren tar Elias i hånden med en gang de står ved siden av hverandre*

Angela:
*lar Theodin lene seg mot henne*
*kjenner han fortsett er litt ustødig*
*dytter vognen med sønnen med den andre hånden*
- Snakket med Max..? Trenger de noe?

Theodin:
*vil banne for hvert et skritt*
*strekker seg så langt han klarer*
- Nei.
- Har knapt.. fått sagt noe..

Angela:
- Mm..
*ser seg kjapt rundt*
- Pappa? Kan ikke du hjelpe Theo inn og finne en stol til ham
- Jeg må bare ta ungene og vognen

Ather:
*snur seg kjapt*
*slipper Sinas hånd og stanser litt til Theodin kommer opp ved siden av ham*
- Du har gått lengre enn du skulle nå..
*legger armen under armen hans*
- Godt du ikke er store karen..

Theodin:
*flirer skjevt mot Ather*
- Du er like høy som meg.
*men mister fliret og biter tenna sammen*

Angela:
*ser moren trenger en oppgave*
*ber henne ta med seg Rae inn og kle av henne*

Daniel:
*samler sammen ungene*
*får plassert dem rundt et bord med tegnesaker og mat*
*går etter Terina etterpå*
*setter et fat med mat i hendene hennes*
- Her, skatt.

Terina:
*løfter blikket mot ham*
*smiler matt*
*ser kort mot døra når Morten og Noira kommer inn*
*føler all samtale dør ut*

Morten:
*føler virkelig ikke at han burde være her*
*men ser og hører brorens barn, og vet at det ikke er noe annet sted han burde være*
*hjelper Noira med å henge opp ytterjakken*

Alexander:
*føler han går rundt med bomull i hodet*
*aktiviserer ungene så godt han kan rundt bordet*

Noira:
*føler alle stanser når de kommer inn*
*går sakte inn foran Morten til kjøkkenet*
*kjenner hjertet hopper i brystet i det hun ser barna*
*siger ned på kne og får de hoppende til seg*
*klarer ikke si et ord, men knuer dem til seg*

Morten:
*følger nøye med, men ser det går fint*
*veksler et blikk med Alexander*
*skimter noe lettelse blant all tristheten hans*

Sophia:
*skuler inn mot Noira og ungene*
*knytter hendene og går ut i hagen*
*fnyser sint*

Live:
*ser Sophia går ut*
*reiser seg og går fort etter*
- Soph?
*svelger tungt*

Sophia:
*ser kjapt på søsteren*
- Hva..?
- Jeg gidder ikke å sitte å se på dem gasse seg der inne..
*freser*
- Em hadde levd nå om ikke de.. kødda det til

Live:
*ser stille på henne*
*svelger og kommer nærmere*
- Ja..
- Fikk du snakket med henne?
- Etter at hun kom tilbake..?

Sophia:
- Jeg vil ikke snakke med Noira.
*legger armene i kryss*
- Hun sa hun bare så på henne…
- Men hvorfor gikk hun ikke etter henne?! Eller ga beskjed til noen.?

Live:
- Det er ikke Noira sin feil
*ser stille på Sophia*
*kjenner hun får frysninger på ryggen*
- Det var ikke Noira som skulle passe på Em

Sophia:
- Nei men for … helsikke da.
- Hun kunne jo ha gjort noe istedenfor å bare gå ifra henne..!
*ser uforstående på søsteren*
- Em kunne ha vært i livet

Live:
*ser stille på Sophia*
*legger hodet stille på skakke*
- Så du Em da hun kom tilbake..?

Sophia:
- Tilbake..?
*rynker pannen og flytter vekta over på andre foten*
- Ja.

Live:
- Hun var jo..
*flytter vekten fra den ene foten til den andre*
- Ikke seg selv.

Sophia:
- Hvordan da..?
*setter blikket sitt i søsteren*

Live:
- Bare gråt eller stirret i luften..
- Spiste ikke, smilte ikke
*biter seg i innsiden av kinnet*

Sophia:
*lar blikket gli mot stua*
- Mm..
*presser lippene sammen*
- Hun virket helt..
« Død»
*senker blikket*
- Jeg kan ikke fatte det