Harry Potter - New and Improved

Morten:
*smiler varmere*
*holder en hånd til Noiras rygg*
*løfter blikket for å se ut til de andre barna*

Max:
*nikker stille*
- Bra.
*nikker sakte*
- Ina og Daniel blir nok her..
- Har du snakket med Isabell? Hva gjør hun?

Noira:
*presser lippene sammen*
- Mamma er hjemme snart
*hvisker*
- Veldig snart

Theodin:
- Hun blir…
*smiler stramt*
- Hun gjør som Daniel sier hun..
*trekker på skulderen*

Morten:
*kjenner en enorm lettelse av å høre henne si det*
*stryker Louie over ryggen*
- Ja, snart
- Det går fort

Max:
*nikker sakte*
- Ja..
- Det blir jo bra det da
- Se ungene litt mer?
*smiler kjapt*

Noira:
*smiler spakt*
- Jeg vil ikke gå inn igjen..
*hvisker*

Theodin:
*smiler stramt og ser kjapt mot Angela*
*sukker tungt og langt ut*
- Mhm..
*flirer ubekvemt*

Morten:
- Neida
- Trenger ikke det enda
*smiler svakt*
- Men jeg tror alle var glad for å se deg

Max:
*følger blikket hans*
*hever brynene lett*
- Eller hva sier kona?

Noira:
*knuer om sønnen*
- Tror du vi kan dra.. hjem..?
- Bare for en liten stund..?
*blir bedende i stemmen*

Theodin:
- Ja.. det var det da..
*himler med øynene*
- Hun.. er ikke like glad.

Morten:
*ser på henne og rynker brynene litt*
- Jeg tror vi har hatt nok inntrykk på en dag
*smiler fort*

Max:
- Nei?
*smiler svakt*
- Vel..
*trekker på en skulder*
- Du husker jo hvordan vi hadde det da vi fant ut av mamma og Lewis
- Du var ikke så glad i ham akkurat da

Noira:
- Det går fint..!
*kjenner panikken griper om hjertet*
- Det går fint.. vi kan være her en stund til..
*knuer om minstesønnen*

Theodin:
- Neida og..
*sukker irritert*
- Det er greit.
- Men ingen har stoppa oss fra å være brødre…
- Angela nekter å snakke om Olivia som søstera til våre barn

Morten:
- Ja, det kan vi
- Men.. Jeg tror dette holder for i dag
- Vi bør ikke tøye strikken for mye..
*smiler fort*

Max:
*hever brynene høyere*
- Er det sant?
- Det hadde jeg ikke trodd om henne

Noira:
- Nei.. nei..
- Det er bare så godt å kjenne lukta av barna
*hvisker*
- Kjenne energien deres

Theodin:
*smiler stramt*
- Ja..
- Trodde det skulle gi seg etter hvert.. men tydeligvis ikke

Morten:
- Ja
*smiler varmt*
- Det skjønner jeg
*kikker inn igjen til de andre barna*
*skimter Elias, og kjenner det knyter seg i magen*

Max:
*rynker brynene litt*
- Hm..
- Hvordan har du og Isabell det da?
- Samarbeidsmessig..
*kikker kjapt på ham*

Noira:
*følger blikket hans*
*lar blikket hvile på Elias*
*knuer bedre om sønnen*
*hører Lyas gråt og kjenner det skjærer i henne*

Theodin:
- Nei.. hun samarbeider hun..
- Har sine ting hun og for all del..
*ser kort på Angela*
- Ikke de letteste damene jeg finner..

Morten:
*ser Daniel svooper inn med Lya like etter*
*svelger stille*
*strever fortsatt med å forstå hvordan det ble slik*

Max:
- Tja.
*trekker på skuldrene*
- De har vel sitt og du har ditt
- Ha tålmodighet med dem

Noira:
*legger så merke til hvor ille Morten føler det også*
*presser lippene sammen*
« Vi drepte henne…»
*vugger på sønnen*
« Og her står vi med barna»
*føler avgrunnen skal svelge henne*

Theodin:
- Joda men..
- Hvor lenge skal jeg ha tålmodighet?
*ser alvorlig på ham*
- Ungene er søsken.
- Og de burde få være sammen

Morten:
*ser over på Noira og legger merke til uttrykket hennes*
*tar seg fort sammen*
*smiler kjapt*
*stryker henne over armen*
- De andre ungene har også savnet deg
- Skal vi finne dem?

Max:
- Det er lenge siden de har satt hverandre, er det ikke?
- La Angela bli vandt til ideen om at Isabell er her for å bli
*heiser på skuldrene*

Noira:
*nikker stivt*
*kjenner Louie spreller og lar ham sette seg på gulvet*
*ser han reiser seg og løper avgårde*
*lukker øynene i det hun hører Karstens trussel i ørene*
*kjenner hun kaldsvetter*
- Ja.. de vil og sikkert.. ha en klem og to.
*åpner øynene*

Theodin:
- Ja..
*mumler*
- Får gå seg til..

Morten:
- Hei..
*leter etter blikket hennes*
*legger en hånd til armen hennes*
- Går det bra?

Max:
*nikker*
- Ordner seg
*smiler svakt til ham*
*nikker mot Wes og Olivia på gulvet*
- De ser ikke ut til å ta skade av det iallfall

Noira:
- Det går over..
- Det går bra..
*ser kjapt på ham*
- Jeg vil se ungene..

Theodin:
- Nei enn så lenge..
*smiler skjevt*

Morten:
*nikker til det hun sier*
*dytter opp døren til henne*
- De savner deg alle sammen

Max:
*smiler fort*
- Nei..
- Vel, vil du ha litt mat?
- Jeg kan finne

Theodin:
*ser kjapt mot kjøkkenet og ser søsteren blir fanget i flokken av barna sine*
*ser kjapt på Max*
- Ja.. Jatakk.
*smiler tamt*

Max:
*klapper ham kjapt på skulderen*
*går ut mot kjøkkenet*
*ser Daniel prøver å håndtere flere barn enn han har armer*
- Jeg kan ta henne
*tar Lya på den ene armen etter å ha fylt tallerkenene*

Terina:
*reiser seg sakte når Max kommer inn med Lya*
- Hun er sikkert sulten..
*smiler spakt*
- Jeg kan ta henne..?

Max:
- Går så fint så
*stryker niesen over bakhodet*
- Har det fint hos onkel nå
- Har du fått spist, Ina?

Terina:
*smiler stramt*
- Gi beskjed om jeg skal ta henne.. så du får spist..
*hever øyenbrynet lett*
*ser over på Daniel som fremdeles har et par unger for mye*
*går sakte mot ham*

Daniel:
*får tvillingene på fanget med en gang han setter seg*
*legger armene om begge sønnene*
*ser opp på Terina og smiler spakt*
- Roligere der inne, håper jeg