Harry Potter Rollespill nr 93

Jonathan;
*Legger armen rundt henne*
*Nikker stille*
- Sa hun noe ?

Lucy:
-Vel..ja
-Men hun ville ikke fortelle hva.

Thea:
*kjenner sorgen skyller igjennom henne*
*senker blikket*
*gir bare et kort nikk i svar*

Sencario:
*det han var redd for*
*sukker tungt*
*stille*
*går bortover*
*ser brått et veldig blondt hode i korridoeren sammen med tre eldre gutter*

Therana:
- Ey, slutt da..!!
*kjenner Samuel griper om brystene hennes før han sender henne videre*
*kjenner hender på rumpa*
- Slutt!!
*kjenner panikken og ubehaget stiger*
- STOP!

Thobias:
*reiser seg fort*
*Ser ned på Synne*
- Jeg skal ta henne med!
*rekker hendene ut til helsesøstera*

Imogen:
*stanser brått*
*snur hodet skrekkslagent mot Abraxas*
*stirrer på ham*
- SLIPP MEEEG!
*skriker*

Jonathan;
*Nikker stille*
- Sikkert ingen ting
*Smiler skeivt*

Lucy:
*legger hodet på skulderen hans*
-Jeg vet nå ikke helt..
-Hun virket nokså ute av seg.
*lukker øynene*

Tom:
-Ja..
*sukker*
*tør ikke gi henne håp om bedre tider ennå*
*vet ikke hva som venter dem*

Carlos:
*både hører og ser guttene klå på søsteren*
*og hører søsteren si klart og tydelig stopp*
*er borte ved dem før han vet ordet av det*
*dryler til den nærmeste, og slenger ham bort*
-Helvetes horeunger!!!

Synne:
*ser søsteren rekker datteren over til Thobias*
*føler seg så hjelpesløs når alt hun kan gjøre er å se på*
*vil ikke det skal være slik*
*slenger bena utfor sengekanten*
-La meg bli med.

Abraxas:
*trekker hendene skremt av henne*
*blir aldri vant til den splitede personligheten*
-Imogen. Ikke hør på dem..

Jonathan;
*Stryker henne over armen*
- ikke tenk på det ..

Lucy:
-Mm, vi mødre har ikke så lett for å ikke tenke på ting
*smiler skjevt*

Thea:
*stille*
- Og ...brødrene mine.
*ser forsiktig opp på bestefaren*
- Jeg har fått visst om det meste.
- Tro meg

Sencario:
*står sjokkert og ser på*
*ser Carlos griper inn*
- Carlos..!!

Therana:
*står stille og holder om seg selv inntil veggen*
*snufser svakt*
*Ser etter guttene*
*vil ikke møte blikket til Carlos*

Thobias:
- Synne
*ser sårt på henne*
- Du har nettopp født et barn
- Du kan ikke
*setter seg på huk forann henne*
- Du må stole på meg.

Imogen:
*Ser spørrende på ham*
- Hvem...?
- Hva...?
- Sammarbeider du?!

Tom:
*ser på bakken foran dem*
*stille og alvorlig*
*nikker ettertenksomt*
-Mm..

Carlos:
-Therana!
*snur seg mot søsteren*
*et rasende drag over ansiktet*
-Hvorfor lar du dem holde på sånn?!
*slår armene ut i lufta med harde bevegelser*

Synne:
-Jeg kan ikke bare bli!!
*legger en hånd på skulderen hans og dytter ham unna*
*reiser seg før han får sagt noe mer*
-Jeg blir med dere.

Abraxas:
-Jeg er her for å hjelpe deg.
*legger hendene på kinnene hennes*
-Du må ikke høre på dem, skjønner du?
-Det er ikke sant hva de sier.

Thea:
*står ved hovedtrappa*
*Ser opp på bestefaren*
- Er han virkelig borte...?
*stille*

Therana:
*fnyser svakt av Carlos*
*får en knallrød farge i ansiktet*
*lukker øynene*
*snur hodet bort*

Sencario:
- Carlos..!
*går mellom dem*
*ser skarpt på ham*
*stryker Therana forsiktig på skulderen*
- Er du uskadd?
*vet det ikke nytter å fyre løs nå*

Thobias:
*stirrer på henne*
*hører et svassj*
*Ser ned mellom bena hennes*
*Ser morkaka kommer ut*
*kvalm*
- Legg deg ned nå
*snur seg fort og går *
*hører hun skriker rasende bak seg*

Imogen:
*Ser ham inn i øynene*
*synlig dypt kamp inni henne*
*tåre rennende ned kinnet*
- Xas

Tom:
-Det er det de sier.
*smiler et stille smil*
-Men ikke håp for mye.
-Han kan bare ha forsvunnet en stund for alt jeg vet.
*alvorlig igjen*
*går opp trappa*

Carlos:
*syns hun har endret seg så*
*kjenner ikke søsteren igjen*
*svelger hardt*
*snur seg vekk*
*biter kjeven hardt sammen*

Synne:
*burde kanskje ha blitt liggende*
*ser han forsvinner med datteren*
-Thobias!!!
*blir tvunget ned i sengen av sykesøsteren*

Abraxas:
*møter blikket hennes*
*kjenner hjertet synker ned i magen når han ser hvor hardt hun har det akkurat nå*
-Jeg skal hjelpe deg.
*alvorlig*

Thea:
*arvet bestefarens naturlige skepsis*
*nikker alvorlig*
*går opp trappene*
- Jeg har mistet oversikten hvem som er her heller ikke
- Det er så ekstremt mange her for tida, selv om noen nå selvfølgelig har dratt hjem
*ser forsiktig opp på bestefaren*
- Er det derfor dere har kommet også..?
- For meg og Thobias.?

Therana:
*svarer ikke*
*svelger hardt*
*stirrer ned i gulvet*
*kommer til slutt med et lite nikk*
- Kan vi gå...?
*Ser med tårer opp på onkelen*
- Nå...?
- Værsåsnill?

Thobias:
*har ikke tid til å snakke Synne til fornuft*
*forsvinner i en rasende fart nedover trappene*

Imogen:
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*klemmer seg inntil ham*
*hviler hodet på skulderen hans*
*sukker tungt*
- Der gikk de.

Tom:
*nikker og ser fort ned på henne*
-Ikke bare dere to.
-Alle sammen.
*ser framfor seg igjen*
*går videre*
-Dette er sjansen til å få dere hjem igjen.

Carlos:
-Har du noen anelse om hvor de andre er, Therana?
*ser bortover gangen*
*syns den er underlig tom*

Abraxas:
*stryker en hånd over ryggen hennes*
-Bra..
*trekker et lettet sukk*
*kysser kinnet hennes*
*kjenner den salte smaken fra tårene hennes*

Thea:
*Ser takknemmelig opp på bestefaren*
*smiler stort*
*ser brått broren suser forbi med et barn i armene*
*stirrer*
- Thoby..!!!
*snur seg etter ham*

Thobias:
*enser dem ikke engang*
*forsvinner ut og immiverer*

Sencario:
- Vi må finne de andre først
*stille*
*Ser ned på henne*
*klemmer henne forsiktig inntil seg*
- Kom.. Så finner vi Tom

Imogen:
*klemmer seg stille inntil ham*
*snufser*
- Jeg elsker deg.... vet du det?

Tom:
*snur seg etter ham*
-Thobias!
*ser han immiverer*
*rynker brynene*
-Han hadde hastverk..
*skotter ned på Therana*

Carlos:
*begynner å gå før Sencario har fullført setningen*
*kjenner sinnet fremdeles river i ham*
*svelger hardt*

Abraxas:
*ser ned på henne*
*merker smilet vokser i ansiktet*
-Jeg har alltid elsket deg.

Jonathan;
- Mhmm ..
- Jeg skal prate med henne i morgen ..
*Kysser henne på kinnet*

Lucy:
-Mm.
*syns han ser litt tenksom ut*
-Alt bra med far i huset?
*smiler opp til ham*

Jonathan;
*Nikker*
- Selvfølgelig
*Smiler varmt*
- Enn med deg .. ?
*Stryker henne lett på kinnet*

Lucy:
*smiler mykt*
-Mhm
*skulle bare ønske han ville snakke med henne*
*lener hodet inntil ham igjen*

Jonathan;
- Mhm ..
*Sukker stille*
*Stryker henne forsiktig over armen*
*Ganske trøtt egentlig*

Lucy:
*gjesper stille*
*smiler skjevt*
-Dette er min favoritstund om dagen..
-Å sitte i armskroken din.

Jonathan;
*Smiler*
- Min og ..
- Og kunne kjenne deg inntil meg ..
- Det er ..
*Smiler varmt*
*Kysser henne forsiktig*
*Lykker øynene*

Lucy:
*klemmer seg inntil ham*
-..utrolig herlig.
*fullfører setningen hans*
*kysser ham igjen*

Jonathan;
*Føler seg som en villhest med Lucy*
*Klarer nesten ikke å skjule det heller*
*Smiler varmt*
*Kysser henne nedover halsen*

Lucy:
*sukker av nytelse*
*stryker en hånd over låret hans og legger halsen bakover*