Harry Potter Rollespill nr 93

Jonathan;
*Lar hånden vandre*
*Fra armen hennes, og nedover*
- Du er nydelig .. vet du det .. ?
*Puster tungt*

Lucy:
*smiler mykt*
*nyter pusten hans mot huden sin, men tenker på Emilie som ligger og sover*
*trekker hånden opp på brystkassen hans*
*dytter ham forsiktig unna*

Jonathan;
*Holder på å kysse henne*
*Men oppdager raskt at han dyttes unna*
*Rynker pannen*
- Er det noe galt .. ?

Lucy:
-Nei, for all del!
-Jeg syns bare kanskje ikke at stuen er det rette stedet for slike aktiviteter
*ler*
*klemmer om hånda hans*
-Dessuten.. er jeg ikke i humør i dag.
*gjesper demonstrativt*

Jonathan;
*Nikker*
*Tar hintet*
- Ok
*Kysser henne*
- Skal vi legge oss ?

Lucy:
*sukker og nikker*
-Ja.. tidlig på an igjen i morgen
*smiler skjevt*

Jonathan;
*Nikker*
- Jeg begynner på jobb igjen i morgen ..
- Kan være en ide ..

Therana:
*stirrer etter ham*
- Synne..!
*snur seg bort fra bestefaren og løper som en gal opp mot sykestua*

Sencario:
*hører Carlos rasende skritt bortover*
*klemmer Therana inntil seg*
*skynder seg bortover *

Imogen:
*smiler svakt opp mot ham*
*lukker øynene*
*hviler hodet inntil skulderen hans*
*åpner øynene sakte*
*stirrer på oldefaren*

Tom:
*ser etter henne et sekund eller to før sammehengen går opp for ham*
*går fort etter barnebarnet*

Carlos:
*har ingen oversikt over hvem som er på galtvort lenger*
*så rasende at han bare farer bortover*
*tar til vanlig en stund før han roer seg*

Abraxas:
*legger ikke merke til noe*
*for opptatt av å holde rundt Imogen nå*
*merker hun stivner i armene hans*
-Hva er det..?

Lucy:
*nikker og reiser seg*
*rekker ut en hånd mot ham*
-Kom igjen
*smiler*

Therana:
" La alt være i orden med Synne, gud, værsåsnill"
*løper alt hun har oppover trappene *
*styrter inn i sykestua*
- Synne!!
*fra seg av panikk*
*ser lynraskt rundt i sykestua*

Sencario:
*kan hverken se Tom eller Thea*
*klemmer Therana og Carlos inntil seg*
- Jeg immiverer med dere nå, så skal jeg hente de andre.
*griper tak i armen til Carlos før han får kjangs til å protestere*

Imogen:
*tørr knapt puste*
*ser de brennende øynene spidder henne med blikket*
*kjenner hjertet stopper*
*kjenner brått verden svimler rundt henne*

Synne:
*hører navnet sitt*
*aker seg opp i sengen og ser forvirret mot hvor stemmen kommer fra*
-Ja?
*roet seg ned ved sykesøsters hjelp*

Carlos:
*ankommer Tom og Kristys hus*
*ser surt på Sencario, og tramper inn som en sint treåring*

Abraxas:
*trekker seg fra henne*
-Imogen?
*ser en skikkelse i øyekroken*
*snur seg sakte*
*stirrer skremt*

Thea:
*ser det langte blonde håret hennes klistret til kinnet*
*går raskt mot henne*
- Går det bra med deg?
*tar hånda og klemmer den*
*Svelger hardt av bekymring*
- Jeg så Thoby løp av går.....er alt bra med barnet?

Kristy:
*hører den kjente lyden av ploppet*
*snur seg fort fra oppvasken*
- Carlos..!
- Therana!!
*kjennen den store bobblen med bekymring minker litt i omfang*
*later som hun ikke ser det rasende utrykket i Carlos ansikt*
*forventer en klem!*

Imogen:
*kjennes som noe blir sugt ut av henne*
*gisper*
*hører pulsen dunker som torden *
*hikser svakt*
*kjenner han brått er borte*
*lettelsens tårer renner ned kinnet*

Synne:
*klemmer hånda igjen*
*lukker øynene et sekund*
-Jeg vet ikke.
*store øyne av sjokk*
-Hun er så liten, Therana..
*ser Tom også er der*
*syns han blir gamlere for hver gang hun ser ham*

Larissa:
*reiser seg opp fra kjøkkenstolen*
*smiler av synet*
-Hvor store dere har blitt!
*stjeler Therana og gir henne en klem før Kristy får sjansen*

Abraxas:
*stirrer på stedet han forsvant*
-Han er død!
*slipper Imogen og slår bena ned på gulvet*
*reiser seg i ren frustrasjon*
-Kan han aldri la oss være i fred?!

Thea:
*kjenner tårene kommer i øynene*
*svelger hardt*
*nikker stille*
- Det skal gå bra..
" Det MÅ gå bra..! "
*kan ikke fatte hvor sliten Synne ser ut*
" og jeg må igjennom det samme "

Therana:
*ikke sett Larissa på.... lenge...*
*kjenner henne ikke igjen med det samme*
*går fra en arm til noen andres*
*klemmer ikke igjen*
*trekker seg fort tilbake*

Kristy:
- Er alt ok med dere?
*synes hun har spurt 100 ganger før, men spør igjen*
*smiler av lettelse*
*Ser påCarlos*

Imogen:
*stirrer ut i intete hvor Voldemort nettopp sto*
*legger hånda opp mot hjerte*
*kjenner lettelsen forsvinner brått og blir erstattet med endeløs håpløshet*
*orker ikke mer*
*hikser høyt*
*faller sammen på senga*

Synne:
*ser tårene i øynene hennes*
*smiler svakt*
-Ikke gråt, Thea.
*kjenner hjelpesløsheten gnager værst*
*lener seg tilbake i sengen*

Tom:
*står og vet ikke hvilken retning han skal se*
*trekker bort en stol og setter seg ned*
*sier ikke stort*

Carlos:
-Hvorfor drar dere oss med hit?
*hever brynene*
-Det er vel trygt på Galtvort nå?
-De sier jo at han er død!

Abraxas:
*snur seg mot henne*
*kjenner tårene prseser langt bak*
*kneler ned ved sengekanten*
-Imogen..!
*rister forsiktig i henne*

Thea:
*Ser stille ned på henne*
*svelger hardt*
*klemmer om hånda hennes*
*kjenner tårene renner likevel*
*føler seg så kald*

Kristy:
*ser forsiktig på Larissa*
*Ser på Carlos*
- Jeg fikk dere hit.
*alvorlig*
- Jeg vil vi skal være samlet og komme oss bort fra landet.

Imogen:
*prøver å ta seg sammen*
*kan ikke fortelle det hun tror skjedde*
*Setter seg opp*
*Ser på ham*
*snufser*
- Xas..!
*hikser*
*legger armen rundt ham*
*klemmer seg hadt inntil ham*

Synne:
*skjønner det ligger mer bak*
*skotter fort på Tom*
*setter seg bedre opp i senga*
-Er det noe annet, Thea
-det er det ikke sant?
*stryker henne over siden på armen*

Carlos:
-Hvorfor?
*slår armene iltert ut i lufta*
-Hva er vitsen?!
-Er dere redd for at han skal komme tilbake?
-For i såfall finner han oss!
-Dere så jo hva som skjedde sist gang! Det tok et par år, men han drepte halvparten av oss.
*alvorlig*

Abraxas:
*knuseklemmer henne*
*svelger hardt*
*får ikke fram en eneste setning*

Thea:
*Ser ned på henne*
*smiler svakt*
*rister svakt på hodet*
- Du må bli frisk
*snufser*
- Sånn du ikke .....

Kristy:
*trekker hånda sakte tilbake*
*ser bare lenge på ham*
*snur seg bort og går inn på kjøkknet*
*begynner å slamre med gryter og lokk*
*vasker opp!*

Therana:
*ser forsiktig opp på broren*
*svelger hardt*
*vet han har rett*
*og at Kristy ikke vil innrømme det*

Imogen:
*gråter stille inntil ham*
*hikser*
*kjenner vekta av kroppen hans over sin egen*
*føles som et skjold*
*lukker øynene*
*brått så slående trett*

Synne:
-Jeg er jo frisk..
*smiler skjevt*
-Veldig sliten og trøtt, ja, men jeg er ikke syk.
*klemmer hånden hennes*

Carlos:
*sukker oppgitt av bestemoren*
*går demonstrerende ut av stuen og mot trappen*

Larissa:
*setter seg stille ned i sofaen*
*ser bort på Therana*
-Er det bare dere?
*rynker pannen*

Abraxas:
*legger seg ned vedsidenav henne*
-Rolig nå..ssj..
-Det går bra..
*lukker øynene*
-Det går bra..
*svelger hardt*
*begynner å nynne på en vuggevise*

Thea:
*nikker stille*
*ler mellom hikset*
- Jeg bare liker ikke sykestuer...
*ser ned for å skjule sannheten i øynene*

Therana:
*følger broren med øynene*
*stille*
*ser fort på Larissa*
- Thea og Synne... og Thobias..
*liker ikke ham*
- Jeg ....
*forsvinner fort etter Carlos*

Imogen:
*kjenner kroppen gir opp og faller i søvn*
*sover ikke tungt, men er ikke våken heller*

Synne:
*trenger ikke se henne i øynene for å se at hun lyver*
-Å, Thea..
*sukker svakt*
-Du og Carlos, dere .. du er vel ikke gravid?
*prøver å møte blikket hennes*
*ser Tom skyver stolen bort og går mot døren*

Larissa:
*ser etter henne*
*slår blikket vekk*

Carlos:
*gikk for å finne et sted å være*
*orker ikke familien*
*skjønner ikke tangegangen deres*
*savner foreldrene så utrolig*

Abraxas:
*lar tårene renne nedover neseryggen*
*er så nær henne, men allikevel så veldig, veldig fjern*
*kjenner tårene renner ned haken og nedover halsen*
"Du er ynkelig, Xas"

Thea:
*Ser opp på Synne*
*biter seg hardt i lippa*
- Det....
- Gjør det vondt..?
*hikser svakt*

Therana:
*følger etter Carlos opp trappene*
*synes det er så alt for stille*
- Carlos..?
*ser inn på et av soverommene*

Imogen:
*sover så vidt*
*men lader kreftene*

Synne:
-Å, du..
*ser på henne med et trist blikk*
-Thea, det kommer til å gå bra.
*smiler beroligende*
-Det er .. det gjør vondt, men det er så verdt det.
-Når du holder den lille skrotten i armene dine for første gang..
-Det kan ikke beskrives.
*smiler*
-Det kommer til å ordne seg.

Carlos:
*sitter med hodet i hendene*
*forstår aldeles ikke hvordan han kan klare papparollen*
*har aldri hatt noen ordentlig pappafigur*
*forstår ikke hvordan han kan være det da*
*overhører søsterens stemme*

Thea:
*svelger hardt*
*hikser svakt*
- Carlos vil ikke ha ann
*skjelver*
*det som virkelig plager henne*
*la selvfølgelig merke til det*

Therana:
*biter seg usikkert i lippa*
*trekker håret i en knute*
*fikler usikkert med strikken*
- Carlos...?
*går stille inn*
*redd han skal eksplodere totalt*

Kristy:
*hører et plopp bak henne*
*snur seg fort*
- Th..
*ser det er ektemannen*
*stille*
*snur seg mot oppvasken igjen*
*polerer kjøkkenredskapet i bekymring*

Synne:
*nikker stille*
-Når fortalte du ham det?
*klemmer ennå om hånden hennes*
-Det kan ha kommet som et sjokk, vet du.

Carlos:
*orker ikke svare*
*strammer musklene i kroppen tettere*
*svelger hardt*
*vil ikke snakke*

Tom:
*ser etter Kristy*
*sukker svakt mens han henger opp kappen sin*
*går inn etter henne på kjøkkenet*