Harry Potter Rollespill nr 93

Tom:
*humrer*
-Du hadde vel ledd du også, om du hadde tatt meg i å kose med meg selv.
*flirer ned til henne*
*stryker bort de siste sporene av tårer på ansiktet hennes*

Henry:
- Det du fant
- Jeg tror du avsluttet kvelden med aftershaven min...
- Den var tom iallefall...
*flirer svakt*
*Ser ned på henne*

Saybia:
*hører dobbeltsvaret hengende i luften*
*ser ned på tallerken sin*
- Jeg ber.....
*Ser med det mest ynkefulle blikket hun kan prestere*
- om å få, om det behager Dem..å bli i alveriket

Kristy:
- Nei, jeg hadde blitt med på moro´a..!
*Ser opp på ham*
*ennå rød som en tomat*
*flirer svakt*

Zekiye;
*Kjenner det gjorde det*
- Åh guud ....
*Brekker seg nok en gang*
*Sliter meget*
- Var det livet mitt jeg prøvde å ta ?!

Matheus;
*Ser lenge på henne*
*Nikker stille*
- Jeg tror jeg kan få til en liten ordning ..
*Reiser seg*
*Går mot vinduet*
- Men det er et par spørsmål du trenger og svare på

Tom:
*ler med henne*
*stryker bort håret fra ansiktet hennes*
-Unnskyld.
*sier det med et lite, beklagende smil*

Kristy:
*ser opp på ham*
*smiler svakt*
*klemmer seg inntil ham*
*føler søvnen begynner å ta henne igjen*
- Skal vi gjøre et nytt forsøk...?
*hvisker*

Henry:
*flirer svakt*
- Nei, men du mente at det måtte være slik for sånn var det!
- Meget kloke ord
*ser ned på henne*

Saybia:
*redd hun har fått ham i det strie humøret*
*hater småprat likevel*
- Herre....?

Tom:
*holder hendene sine rundt midjen hennes*
-Jeg vil ikke la deg gå.
*smiler tilbake*

Zekiye;
*Sukker utmattet*
*Ser på Henry*
*Smiler skeivt men svakt*
- Hørt noe om Saybia ... ?

Matheus;
*Står en liten stund*
- Din lille plan med din søsters make
- Og ..
*Snur seg og ser på henne*
- Hva blir du å gjøre når barnet ditt ankommer ?

Kristy:
*Ser på ham*
- Fordi Alèyna er død...?
*brått alvorlig*
*kjenner hendene blir klamme*

Tom:
*ante at den kom til å dukke opp*
*sukker svakt*
*legger hodet på skakke*
-Hun kan ikke måle seg mot deg.
-Jeg mener det.
-Det var en vanskelig tid for oss alle, og...
-Jeg trodde jeg følte noe jeg ikke gjorde.
-Jeg vet bedre nå.

Henry:
- Saybia..?
- Hva med henne?
*klemmer henne inntil seg*
*tømmer bøtta opp i do*

Saybia:
*stivner regelrett der hun sitter*
*skjønner brått hvor åpen hun er*
*svelger hardt*
- Det.....det er ingen plan..
*prøver seg nå likevel*

Kristy:
*ser ham inn i øynene*
*lukker dem*
*nikker stille*
*klemmer seg tett inntil ham*
*snufser svakt*
*svir ennå*

Matheus;
- Du vet, å lyve er ikke første steget mot å få venner
*Ser på henne*
*Begynner å ta noen skritt mot henne*
- Og uansett, hva kan vel jeg gjøre med det .. ?

Zekiye;
- Du hadde hørt noe .. hadde du ikke ?
- Du sa det i går ..
*Må sette seg*

Tom:
*vet at han innerst inne lyver*
*kommer aldri til å glemme Aléyna for alt i verden*
*klemmer om kona*
*lukker øynene*

Saybia:
*Ser opp på ham*
*svelger hardt*
- Leon tror det er hans barn...
- Sannheten er at det er Henrys.
*matt i stemmen*
*diskutert dette 100 gonger for seg selv*
- Han fant dette ut... Ikke spørr meg hvordan.
*sukker tungt*
- Og..han har fått meg til å love å føde barnet.
- Jeg vil jo......
- Kan du hjelpe meg å bli kvitt det...?
*bedende*

Henry:
- Det var falskt.
*klemmer om henne*
- Vi fant henne ikke..

Kristy:
*tror på ham*
*må slikke sårene for å fungere*
*ser opp på ham igjen*
- Kan vi gå og legge oss...?
*så dødsens trett*

Tom:
*nikker og smiler stille*
*følger henne opp til soverommet*

Matheus;
*Nikker*
- Jeg skal se hva vi kan gjøre
*Hjelper henne opp av stolen*
- Nå burde vi ikke være fremmede lengre, eller hva ?
*Geleider henne ut*

Zekiye;
*Rynker pannen*
- Er du sikker ?
- Hun er nødt å være her en plass .. !
*Snur seg for å brekke seg nok en gang*

Kristy:
*går rolig opp med ham*
*sovner når hodet treffer skuldera hans*

Sencario:
*fått samme rom som Issa?*

Henry:
- Nei
*tror hun har rømt for å følge planen deres*
*stoler ikke på henne. men tror hun er redd nok*
*klemmer om Kiye*
- Er du tørst..?
*ser ned på henne*

Saybia:
*føler at hun kan stole på Matheius*
*første feil*
*smiler svakt og takknemmelig mot ham*
- Du aner ikke hvilken byrde jeg har i magen
*ser bort*
" Må han aldri vite det "

Tom:
*drar dyna over kroppen hennes*
*kjenner angeren river og sliter i ham*
*savner Aléyna så sårt*
*legger seg ned og holder rundt Kristy gjennom natten*

Larissa:
*sitter ved vinduet*
*får ikke sove for tiden*
*blir så rastløs når kvelden lir på*

IM: Stakkars Tom.. OG KRisty !

Sencario:
*snorker i vei*
*helte ned på litt av hvert for å kunne sovne*
*ligger og spenner i søvne*
*mumler*
- Mac...mack....mac..k..
*snur seg over på andre sida*
-Silver
*stønner svakt i mørket*

Zekiye;
*Nikker stille*
*Ødelagt til de grader*

Matheus;
*Smiler*
- Du skal se at det ordner seg
- Det gjør alltid det for snille piker
*Blunker lurt til henne*
- Nå, hva har du lyst til å se først ?
*Ser på henne*
- Rommet ditt, hagen, resten av stedet ?

Saybia:
- Tro meg, Herre, jeg har alt hva mine øye kan behage akkuratt her
*smiler småfrekt opp mot ham*
*går rolig med ham*
*kjenner han strammer grepet om hånda hennes*

Henry:
- Vennen...?
*ser ned på henne*
- Kiye...?
- Sover du?

Larissa:
*hadde et lite ønske om at det var hun han snakket om i søvne*
*et bevis på at han ikke hater henne like mye som han framstår som*
*legger haken i hånda*
*svelger hardt*
*har ingen igjen; hverken foreldre, søsken, venner, ektemannen og snart ikke barna heller*

Thobias:
*sitter ved siden av Synne på sykehuset*
*sitt datteren vokst på de få dagene de har vært her*
*gleder seg over synet*
*får snart lov å reise hjem*
*men har strengt tatt ingen steder å dra*
*vet ikke om noen av foreldrene hennes lever*

Matheus;
*Smiler lurt*
*Trekker henne nærmere*
*Har henne i sin hule hånd*
*Bøyer seg ned mot henne*

Zekiye;
*Hvisker*
- Vann ...vann ..

Saybia:
*vender kinnet til ham*
*mer kostbar enn som så*
- Hva med dem Matheius..?
- Lever du et ensomt liv her i palasset?

Henry:
*reiser seg opp*
*løper fort etter vann*
*kommer tilbake med en hel mugge*
- Her Ye
- Drikk alt du orker..!