Harry Potter Rollespill nr 93

Saybia:
*slipper ikke blikket hans*
*rekker ham forsiktig hånda*
- Ditt ønske er min lov
*bøyer hodet ned*
*begynner å kjenne frykten skyter inn i henne*
*har null kontroll overhodet*

Pertimatus;
*Smiler, slik at den hvite tanngarden vises*
- Det er bra ..
*ler lett*
- Nå, først burde vi kanskje spise
- Det er middagstid
- Så tar vi resten senere

Saybia:
*prøver å la være å se opp på ham*
*smiler fåret tilbake*
- Selvfølgelig Herre
*kjenner styrken i armen hans*
- De vet..... hvorfor jeg er her....?

Pertimatus;
*Går rolig samen med henne til spisestuen*
- Vel, jeg har mine bange anelser
- Så mer eller mindre ja
*Drar ut en stol til henne*
- Her ..

Saybia:
*svært lik sin mor på mange måter*
*men har arvet farens mørke hår*
*setter seg forsiktig ned*
*kjenner at hun for første gang på lenge, rødmer*
*følger fyrsten med blikket*
*kjennes som hun blir sugd mot ham*
*klarer ikke konsentrere seg*

Matheus;
- Og en ting til ..
*Setter seg på andre siden av bordet*
- Kall meg Matheus
- Herre og eller Pertimatus blir så overfladisk
*Smiler skeivt*

Zekiye;
*Våkner neste morgen*
*Ør, svimmel og kvalm*
- Mm ..

Saybia:
*Smiler svakt*
- Synes de ikke det er en vel privat tone for en du ikke kjenner..?
*smiler lurt opp til ham*
*bare ham og henne som spiser?*

Henry:
*not there*

Matheus;
- Vel, kanskje det
- Men i selskap av bare oss to, synes jeg det går greit
*Blunker lurt til henne*
- Bare du ikke sier det til noen
*ler lett*

Zekiye;
- Henry ... !
*Føler seg helt utmattet*
*Prøver og huske hva som hendte tidligere*
- Kan du lukke vinduet ??

Saybia:
*senker blikket mot bordet*
" SKJERP DEG SAYBIA VENSTER FOR FUCK SAKE! "
*ser maten allerede står på bordet*
*merker først nå hvor sulten hun er*
*undrer på om han ser hun er gravid*
*ser rolig opp på fyrsten*

Matheus;
*Vet det meste som er relevant*
- Nå, du er nok utmattet, spis deg mett
- I mitt rike skal ingen sulte

Zekiye;
*Hører ikke at han svarer*
*Sukker*
*Trekker dyna bedre om seg*

Saybia:
*smiler beskjedent mot ham*
*lært alt for lite om alver på skolen, heller ikke fått noe ut av moren eller bestemoren*
*vet ikke om det er trygt*
*men har intet valg*
*forsyner seg forsiktig*
*ser opp på fyrsten*
- Herre Matheus.
- Jeg er kunn en kvinne..et menneske....
- Jeg hadde aldri forventet å kunne få annledning til å sitte her ved fyrstens bord

Matheus;
- Vær så snill, Matheus ..
*Blunker nok en gang til henne*
- Vel, det er det ikke mange som har heller ..
- Selv om at jeg faktisk husker når din mor satt på samme sted
- Jeg ser dere har deres likheter, men også ulikheter

Zekiye;
*Kjenner kulden river tross den varme dyna*
"Vinter allerede ... ?"
*Samler seg opp mot og går for å lukke vinduet*
*Et ustøtt skritt om gangen*
*Får omsider lukket vinduet*
- Henry ... ?!
*Tar for seg den korte turen til stua*

Saybia:
- Min mor...
*rynker pannen*
- Vi ble aldri særlig nære
*ser ned på maten*
- Jeg ligner mest min far.

Henry:
*kommer inn ytterdøra*
*har en eske under armen*
*ser forundret opp på henne*
- Babe...?

Matheus;
*Nikker*
*Smiler*
- Jeg ser det ...
- Men, du er nok likere enn hva du tror
- Om en bare går dypt nok
*Blunker lurt*

IM; Og der går det ann å koffertisera så mye en vill, og i alle jordskorpens rettningar xD !!

Zekiye;
- Hei ..
*Står i soveromsdøra*
- Hvor har du vært .. ?
*Rynker pannen*

IM: HAHAHA xD

Saybia:
*født med koffortanker*
*har sine tanker*
- De husker henne..?
*Ser opp på ham*
- De må være...e...[i]gammel..?
*angrer med en gang ordet glipper ut*
*synes noe med ham blir mer pervers enn eksotisk*

Henry:
- Utenfor.
*Ser på henne*
- Du ser ut som du har sett et phantom..!
- Er alt bra med deg?
*smiler varmt mot henne*

Matheus;
*Hummrer godt*
- La oss si det sånt, at alder spiller ingen rolle !
- Her i vår verden dyrkes ikke alderen på slik en måte dere gjør det
- Det er det som holder oss ung !
*Smiler*
- Skulle alder ha noe å si, vel da, da hadde tingene vært på en annen måte !

Zekiye;
*Ser på ham*
*Kjenner at det iler et gufs gjennom henne*
*Noe som får henne til å gå rett over gangen og inn på badet*
*Finner en bøtte tidsnok*

Saybia:
" Du er så pass ja "
*smiler høfflig tilbake*
- Tilgi meg, jeg er uvitende
*tar en munnfull av brødet*
*oppdager at også maten er utrolig mer mettende enn hjemme*
*orker ikke mer enn munnfulle*
*stappmett!*

Henry:
*ser etter henne*
*flirer svakt*
*setter fra seg eska*
*kommer inn etter henne*
- Går det bra, vennen..?
*setter seg ned ved siden av henne*

Matheus;
*Ler*
- Tro meg, du er ikke den første
- Din mor var nett slik når hun var her
*Smiler*

Zekiye;
*Henger over bøtta*
*Brekker seg nok en gang*
- Mmmm ...
*Sliten*
- Hva gjorde jeg i går ... ?

Saybia:
- Hvor godt kjente du moren min....Matheius?
*Ser opp på ham*
*fanger de klare himmelfargede øynene*
*vil ikke vite*

Henry:
- Vel....
*Stryker henne over ryggen*
- Drakk litt for mye vil jeg si...
*stille*

Leon:
*er igjen hjemme*
*tom for minne, alene og forvirret over at han er i Sverige av alle steder*

Tom:
*holder godt om kona*
*vil ikke slippe heller*

Metheus;
*Smiler skeivt*
- Vel ..
*Ser ned i tallerkenen sin mens han bryter brødet*
- Det begynner å bli en stund siden nå ..

Zekiye;
*Brekker seg nok en gang*
*Helt tømt før energi*
- Idioti .....

Kristy:
*hulker inntil halsen hans*
*kjenner tårnene til slutt tørker bort*
*klemmer seg ennå like tett inntil ham*
*lukker øynene*
- Jeg elsker deg

Saybia:
*Ser på ham*
- Tro meg, jeg er alt annet enn moren min
*kald i stemmen*
*ser fort bort*
*spiller fornærmet*

Henry:
*smiler forsiktig*
- Ja
*holder håret hennes bort*

Tom:
*trodde aldri han skulle høre det fra henne igjen*
*presser leppene mot pannen hennes*
*legger kinnet inntil hennes*
-Jeg elsker deg.

Kristy:
*hikser*
*klemmer seg inntil ham*
- Din idiot
*smiler svakt*
- Skitne gris..!!

Zekiye;
- Nøyaktig hva var det jeg drakk .. ?
*Aldri vært så dårlig*

Matheus;
*Ser opp på henne*
*Smiler skeivt*
- Det tror jeg og ..