Harry Potter Rollespill nr 93

Saybia:
*Ser fort på søsteren*
*klemmer om hendene hennes*
*skjelver svakt*
*hører en forferdelig fnising og knising fra rommet hans*
*skjønner de har avbrutt ham på et dårlig tidspunkt*
*tar noen skritt tilbake*

Matheius;
*Holder seg rolig*
- Gå å spis .. vis henne rommet hennes.
- Jeg ser til henne siden.
*Ser på Saybia, så Zekiye*
*Lukker døra igjen*

Zekiye;
*Ser på Saybia*
- Rommet mitt ?!
*Rister på hodet*
- Jeg skal hjem .. nå !!
*Begynner å gå*

Saybia:
*griper tak i søsteren*
- Jeg må fortelle deg hva som foregår..!!!
- DU aner ikke..!!
*rister på hodet*
*holder henne hardt inntil seg*
- Du har djevelen i magen...
*hikser av redsel*

Zekiye;
*Står der som paralysert*
*Vet ikke hva hun skal si eller gjøre*
- Hva ... ?
*Rynker pannen en smule*

Saybia:
*ser alvorlig på henne*
*Svelger hardt*
- Kom....
- Ikke her...
*går rolig bortover gangen mot det gamle rommet hennes, som nå tydeligvis er Zekiye sitt*
*lukker døra bak seg*
*snur seg mot søsteren*
*sukker tungt*
- Ok..
- Jeg vet ikke hvor mye du... husker...
- Men du kommer til å hate meg nå.

Zekiye;
*Ser på søsteren*
*Får seg ikke til å si et ord*
*Gruer seg bare til det hun har og si*

Saybia:
*slipper seg fort over lippene*
*trekker håret over den ene skulderen*
- Jeg....
- Var gravid.. og jeg visste at det var Leons barn..for det var bare han og...
- Jeg antok det var hans... Thobias og jeg vi..
- Uansett
*setter punktum for det*
- Vi var lykkelige, trodde vi ventet barn, Leon og jeg..
- Men.....så en dag dukket Henry opp på døra
*ser opp på henne*
- Han sa det var hans barn..!
- Men jeg har jo ikke rørt ham..!!
*Ser søsterens munn strammer seg*
- Tro meg, jeg visste ikke hvem han var før du dro han med hjem..!!!
- Og så påsto han at det var hans barn!!

Zekiye;
*Biter kjeven sammen*
*Fiker til henne*
- Så sa du ingenting til meg ?!!
- Hva ?!

Saybia:
*hikser*
*bakker unna søstera*
- Hør på meg...!
*hvisker*
- Jeg vet ikke hvordan, men jeg tok en prøve og Henry var faren..!
- Jeg kan ikke huske det!!
*holder for kinnet*
- Men Henry er ikke bare Henry..!!

Zekiye;
*Ser alvorlig på henne*
- Om han ikke er Henry, hvem er han så da ?!
- Julenissen ?!!

Saybia:
- Han er en........
*svelger hardt*
- Jeg vet virkelig ikke hvordan dette går, jeg har lest i alt av svart magi, men finner det ikke!!
- Hvis Henry gir et barn.... er det....m..
*skjelver*
-M...

Zekiye;
*Står der gravalvorlig*
*Ventende på søsterens svar*
- Ja ?
- Si det !

Saybia:
- Mørkets herre
*svelger hardt*
*Skjelver svakt*
- Fødes...på ny

Zekiye;
*Mister maska*
- Mørkets herre fødes på ny ?!
*Kjenner latteren tar overhånd*
*Ler høylytt*
- Kjøre søster, jeg vet ikke hva du har gjort i dag !
- Men du har tydeligvis vært alt for lenge ute i sola !!
*Rister på hodet*
- Jeg drar hjem ...
*Snur seg og går mot døra*

Saybia:
*stirrer på henne*
- Zekiye...
- Ikke gå...!
*skjelver svakt*
- Zekiye..!!!

Zekiye;
*Snur seg i døra*
*Alvorlig igjen*
- Finn deg et liv Saybia ..
- Hvem går vel rundt og fortelle slike historier .. ?!

Saybia:
*stirrer på henne*
- Tror du jeg ville betalt livet mitt til en alv om jeg ikke mente det..?
*hvisker*
- Hvordan kan du være så ond..!
*kjenner tårene renner*

Zekiye;
- Hvor er de vel mer billigere enn i alveverdenen ... ?
*Ser tomt på henne*
*Hever det ene øyenbrynet*

IM; BOOYAH !!!

IM: :O!!!!!!!!!!!!!!

Saybia:
*stirrer på henne*
*kjenner tårene renner ned kinnet*
*kjenner den stakk dypt*
*står fanget inne på rommet*

Matheius;
*Står like bak Zekiye*
- Og godt er det, med så billig arbeidskraft.
*Smiler skeivt*

Zekiye;
*Ser opp Matheius*
*Svelger*
*Skuler på Saybia*
- Jeg tror du har fått besøk ...

Saybia:
*ser på Zekiye*
- Ikke gå...!!
*hikser*
*aldri følt seg så liten*

Matheius;
*Hever det ene brynet*
- Hva ?
- Skal du gå ?
- Allerede ?
*Hummrer lett*
*Smiler skeivt*
- Jeg tror ikke det ...
*Sender et blikk til Saybia*
- Får jeg et par ord med Zekiye, alene ?
*Alvorlig*

Saybia:
*skjelver svakt*
*går stille og lydløst ut av rommet*
*vet hva som venter søsteren*
*håper han holder avtalen, selv om Zekiye ikke gjør det*
*hører de forsvinner inn på soverommet*

Zekiye;
*Er der inne en god stund*
....
*Løper gråtende ut*
*Ofrer ikke søsteren et blikk*
*Forsvinner til den andre siden*
*Skal aldri mer til alveverdenen igjen*

Matheius;
*Kommer ut en liten stund etter*
*Ser Saybia sitter der*
*Smiler lurt*
*Går nedover gangen*

Saybia:
*Ser etter søsteren*
*forundret over at hun kan gå*
*svelger hardt*
*Ser hans lure blikk*
*står som et spørsmålstegn*
*har ofret livet sitt for å drepe et barn*
*vet ikke om det lever eller ei*
*løper inn på soverommet*
*ser blod i senga*
*men ikke så mye som med henne*
*synker gråtende sammen på senga*