Harry Potter Rollespillet 94

Thobias:
*klemmer den litt større familien sin*
*hikser svakt*
*ser takknemmelig opp på moren*

Elisabeth:
*får betalt all skyld ved blikket hans*
*smiler svakt*
*snur seg mot eksvigerinnen*
- Em..ok..
*går fort inn*

Kristy:
*klemmer seg inntil Tom*
*svelger hardt*
*vet virkelig ikke hva som venter*

Frodo:
*forvirret over all oppmerksomheten han får*
*har ikke sett dem på aldri så lenge*
*men kjenner igjen smilene deres*
*husker to varme smil og morens skrik da de forsvant for ham*

Lucy:
*ingen vits i å småprate*
*lukker døra etter henne*
*går stille inn i stua*
*lar gjenforenelsen være i fred*
*ser fort på Jonathan*

Will:
*ser vaktene står stive som stokker utenfor*
*svelger hardt*
*går standhaftig mot dem*
*skjønner fort at de har forbedret sikkerhetssystemet*

Jonathan;
*Ser opp på Lucy*
*Smiler svakt*
*Reiser seg*
- Jeg går opp til Emilie ..
*Kysser henne på veien mot trappa*

Lucy:
*smiler fort*
*går opp for henne hvor utrolig heldig hun egentlig er*
*ser etter ham når han går opp trappa*
*smiler svakt*

Elisabeth:
*nikker fort til Jonathan*
*stille*
*setter seg fort ned i en stol*
*ser fort ut på gangen*
*ser opp mot Lucy*
*nikker stille*

Saybia:
*løper som en gal ut av borga*
*hikser*
*kjolen flagrende bak seg*
*løper nedover hovedgata*

Jonathan;
*Går for å prate alvor med datteren*
*Finner fort ut at rommet ikke bare er litt rasert*
*Ser på datteren i det mørke hjørnet*
*Alvorlig*
- Emilie.

Emilie;
*Livredd*
*Holder øynene igjen*

Lucy:
*kremter svakt*
*fikler med skjørtet sitt*
-Jeg .. trodde du var død .. ?
*hever brynene*

Leon:
*går litt bak de andre*
*ser på alle de små husene, de skitne gatene*
*og ikke minst de vettaskremte alvene som løper bare de ser ham*
*hetten over hodet, og tryllestaven inni kutteermet*

Elisabeth:
- Ja, det..
*stille*
*Ser opp på henne*
*trekker på skuldrene*
- Sånn skjer visst
*ser på henne*
- Og du?

Saybia:
*løper nedover gata*
*Ser en gjeng kommer gående oppover*
*skriker av lettelse når hun ser hvem det er*
- PAPPA!!
*den første hun klarer å ta igjen*

Lucy:
-I fullt levende live.
*smiler stille*
-Hvor fant du ham?
*kaster et fort blikk mot gangen*
*bekymret for dem*

Tom:
*går nedover med armen rundt Kristy*
*hører en velkjent stemme*
*snur seg mot Saybia*
*fanger henne i armene sine*
-Å, Bia..
*sukker tungt*
*klemmer henne hardt*
-Hva har du gjort?

Elisabeth:
- London.
- Jeg har mine kilder
*smiler svakt og lurt*

Kristy:
- SAYBIA!
*stryker henne over ryggen*
-Så...
*sukker lettet*
- Takk og lov..!

Lucy:
*nikker stille*
-Det har du vel..
*gnir seg i det ene øyet*
-Det er ikke til å tro..
*lukker øynene*
*syns det er for mye godt til å være sant*
*så sjokkert at hun ikke klarer å vise glede*

Will:
*hører Saybias navn*
*snur seg bort fra de tause vaktene som ikke ville slippe ham inn*
*smiler svakt*
*går bort mot dem*
*lettere å finne henne enn han hadde tenkt seg*

Zekiye;
*Hjemme i leiligheten sin*
*Var nødt å komme ut av sykehuset*
*Få skikkelig søvn og hvile*

Henry:
*ennå igjen på sykehuset*
*kommer nok til å bli der en lang tid fremover*

Elisabeth:
*Ser på henne*
*sier heller ikke mer*
*ikke mer å si*

Saybia:
*klemmer seg hardt inn i farens armer*
*hikser svakt*
*ser brått mannen bak dem*
- Leon..!!
*hikser*

Leon:
*kan ikke lenger se en bul på magen hennes*
*aner ikke hva han skal tro*
*svelger hardt*
*står et par meter bortenfor og bare ser på henne*

Synne:
*skjelver i underleppen*
*kysser Frodos panne*

Saybia:
*kjenner tårene stanser*
*svelger hardt*
- Leon..
- Si noe...værsåsnill..!

Thobias:
*Ser ned på Frodo*
*helt utforseg*
*vet ikke hva han skal si*
*overgir Frodo til Synne*
*går fort inn i stua*
*griper morens hånd og klemmer henne hardt inntil seg*
*holder henne inntil seg*
*vet ikke hva han skal si, for lykkelig og sjokket*

Leon:
*ser stødig på henne*
*rister på hodet*
*alvorlig og skuffet*

Synne:
*Frodo på den ene armen og Dream på den andre*
*kjenner seg lettere enn på så veldig lenge*
*kysser dem og klemmer om dem*
*stråler mot de andre i stuen*

Saybia:
*stirrer på ham*
*ser ned på magen*
*Ser opp på foreldrene*
- Det er noe jeg må fortelle dere.. alle sammen.
- Men ikke her

Elisabeth:
*klemmer skjelvent om sønnen*
*har aldri vært snill med ham*
*håper å gjøre det godt igjen*

Tom:
-Så hva venter vi på?
*hever brynene*
-La oss dra.
*klemmer om Saybia og Kristy*

Will:
*studerer stedet han tidligere bodde*
*tung om hjertet*
*har ikke noe håp om at døtrene lever lenger*

Lucy:
*tar imot Dream fra Synne*
*smiler mot henne*
*er så godt å se henne lykkelig*

Frodo:
*kommet seg ned på gulvet*
*seg seg rundt i den svære stuen*
*føler seg ikke hjemme*

Saybia:
*ser tungt på Leon*
*stille*
*svelger hardt*
*kjennes som om hjertet synker*
*Ser seg fort tilbake på borga*
*vil aldri mer sette foten der*

Thobias:
*slipper til slutt moren*
*ansiktet fylt i tårer*
*Ser hennes er likeså*
- Mor
*klemmer henne igjen*
" Godt å se hun har følelser "

Leon:
*immiverer tilbake til Vensterhuset*
*raser bortover hagen*

Frodo:
*lister seg tilbake til Elisabeth*
*klemmer seg forsiktig inntil og legger hånda hennes i sin*
*stoler ikke helt på de andre ennå*

Saybia:
*løper etter ham*
- Leon, ikke gå..!!
- Jeg kan forklare alt..!
*prøver å stå i veien for ham*

Elisabeth:
*rynker pannen*
*Ser ned på barnebarnet*
*klemmer om hånda hans*
*smiler svakt*
*setter seg ned i stolen gijen*
- Kom du kompis
*løfter ham opp på fanget*

Thobias:
*prøver å ta seg sammen*
*ser på dem*
*smiler varmt ned til lille Frodo*

Leon:
*en del av ham som overhodet ikke vil vite hva som skjedde med barnet*
*men stopper, bare fordi hun ser så utmattet ut*
*og vil ikke hun skal falle død om*
*står med ryggen til*

Saybia:
- Barnet var ikke vårt
*stille*
- Det var Voldemorts.

Zekiye;
*Rusler rundt i leiligheta*
*Rydder opp*
*Kjenner hun er rimelig lei av å bare være hjemme og*
*Må ta seg en tur på jobben*
*Ihåp om at hun fremdeles har litt autorisasjon*

Mackenzie:
*venter med Sophie*
*fått mat i både henne og seg selv*