Harry Potter Rollespillet 94

Leon:
*snur seg sakte mot henne*
*forstår ikke hva hun mener*

Saybia:
*Ser alvorlig på ham*
*klemmer hånda inn i den andre*
*Svelger hardt*
- Henry var budbringeren for herren.

Sophie;
*Fått god kontakt med Mackenzie*
*Hatt ham som barnevakt mens foreldrene er i alveland*
*ler hjertelig*
- Du har melkebart !!

Leon:
-Henry..?
*hever brynene skeptisk*
-Vet du, jeg tror ikke på deg.

Saybia:
- Men jeg snakker jo sant!!!!
- Leon, tro på meg!!
- Værsåsnill..
*ser bønnfallende på ham*

Mack:
*ler høyt*
- Har jeg det?
*hever øyenbryne*
- Det har du og..!!
*geiper*

Sophie;
*Ler*
- Nehei !!
*Tørker seg i sjul*
*Ler nok en gang*

Leon:
-Har du en smart bortforklaring på hvorfor du var her og, kanskje?
*iskald*
*borer blikket sitt i henne*

Sina:
*sitter i sofaen*
*bena i kors og fjernkontrollen i hånda*
*dypt konsentrert*
*hører skritt og ser fra øyekroken at moren setter seg ned vedsidenav*
*kjenner det prikker i øynene*
-Det er så lenge siden jeg så på tegnefilm..
-Jeg pleide å like det..
*kjenner en arm rundt seg*
*svelger hardt*
*lar tårene endelig falle*

Mackenzie:
*gliser*
- Snåling..!
*hører brått stemmer fra stua*
*rynker pannen*
- Hallo...?

Saybia:
- Det var den eneste måten å få bort ham..
*stille*
*Ser på ham*
*hører hvor dumt det høres ut, men er jo sannheten*

IM: Dakar Sina!

Leon:
*rister sakte på hodet*
*lukker øynene og prøver å ikke rase mot henne*
-Ikke spill dum og uskyldig.
-Ikke prøv deg.
*går forbi henne*

Larissa:
*så glad for å ha henne tilbake*
*men bekymret over hvor hun har vært*
*klemmer om Sina*
*stryker henne over håret*
*hvisker*
-Vennen min...
-Hvor var du?
*ser tårene faller tettere*
*spør ikke igjen*

Saybia:
- Leon..!!
*hikser*
*vet hun har løyet og holdt ham for narr*
*vet han har all grunn til ikke å tro henne*
- Jeg har forandret meg!!
- Zekiye kan fortelle deg at dette er sant!!!

Imogen:
*sitter på rommet*
*stirrer inn i veggen*
*lukker øynene*
*føler seg så bittert ensom*

Leon:
*snur seg mot henne*
*ild i øynene*
-Zekiye?!
-Zekiye ville knapt fortelle hvor du var!
*lei av å bli løget til, lei av at det alltid er unnskyldninger*

Saybia:
*var redd for det*
*kjenner et brennende hat for søsteren*
- Hun...forlot meg..!
*hikser svakt*

Kristy:
*Ser forsiktig inn på Larissa og Sina*
*kan ikke se for seg hva ungene har vært igjennom*
*kjenner en stikkende klump i magen*
*lukker øynene trett*

Leon:
*griper tryllestaven fra innsiden av kappen*
*klar til å immivere straks*
*ser på Saybia*
-Forlot deg pga hva?
-Kranglet dere om samme alvehore?

Saybia:
*Ser på ham*
*vet det ikke nytter*
*rister på hodet*
- Værsåsnill..!
- Elsker du meg ikke? .....
- Hvis du føler et snev av varme for meg....bli

Imogen:
*hikser høyt*
*skjelver over hele kroppen*
*er nødt til å finne ham*

Leon:
-Jeg vet ikke, Bia.
*klemmer hardere om staven*
-Jeg vet ikke om jeg orker mer.
*alvorlig*

Larissa:
*sitter og stryker Sina over håret*
*lar henne gråte*
*ser Kristy i døråpningen, men blir sittende stille*
*svelger hardt*
-Kjære deg...
*kysser Sinas panne*
*ser abraxas i vinduet, spankulerende fram og tilbake på gresset*
*får ikke et ord ut av ham om hva som foregår*

Imogen:
*ser forsiktig ut av vinduet*
*blir stille*
*reiser seg sakte*
*tatt sin beslutning*
*går lydløst ned trappene*
*ser Abraxas tråkker ned spor i gresset*
*stille*

Saybia:
*lukker øynene*
*senker hodet*
*klemmer neglene inn i håndbaken*

Abraxas:
*føler seg så rastløs*
*savner piratbyen og det store, endeløse havet*
*føler seg så bundet her*
*ser opp på himmelen og sukker*
*drar hendene over hodet*

Leon:
*fortsetter å se på henne*
-Skjønner du meg i det hele tatt.. ?

IM: må gå , tensing :]

IM: Kosa dg

Imogen:
- Jeg drar.
*stille*
*Ser på ryggen hans*
- Jeg hører ikke til her

Saybia:
- Selvfølgelig gjør jeg det
*ser opp på ham*
*tårevåt*

Zekiye;
*På arbeid og herjer*
*Gjort en del bestemmelser mens Henry ikke er der*
*Føler seg tilbake i sitt rette element*
*Noen må styrke opp*

Sophie;
*Surrer rundt moren når hun er hjemme*
*En skikkelig mamma dalt*
*Kledd seg selv siden moren ikke var tilstede der og da*
*Pen i grønn prinsesse kjole*

Kristy:
*snur seg rundt*
*må bare smile*
- Næmmen, er det prinsesse Sophie?
*neier*
- Hva kan jeg gjøre for deres Ekselense?

Henry:
*ennå på sykehuset*
*blir sakte,sakte bedre*

Sophie;
*Ler*
*Danser rundt moren*
- Bli med å leke !
*Drar henne med seg*

Zekiye;
*Fått såpass mot til seg å dra for å besøke Henry*
*Ikke vært der på mange uker*
*Sviktet ham på ett vis*
*Vise at hun er seg selv*
*Har med blomster*
*Fått vite at han er oppegående*
*Men må fremdeles bli*

Kristy:
- Jeg er så trett vennen min..
*sukker*
*men går likevel med henne*
*smiler svakt*
*glemt hvordan det var å være liten og uskyldig*

Henry:
*sitter oppreist i stolen inne på rommet*
*i et passe dårlig humør*
*skjeller ut de fleste som kommer inn*
*savner Zekiye sykt!*

Sophie;
*Har ikke "trett" i sitt vokabular*
*Ler hjertelig*
- Du skal sitte der !
*Peker på en av de små stolene som står på rommet*
*Setter seg på den andre siden*
*Skal ha te selskap*
*Fikk med seg kjeks opp av Mackenzie*

Zekiye;
*Kommer gående inn til Henry*
*Kan høres langveisfra i sine høye heler*
*Ser han sitter der*
- Skjeller ut alle og en hver hører jeg ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Kristy:
*siger ned på stolen*
*Ser på datteren*
*smiler svakt*
- Åh, te selskap!
*tar koppen til seg*
*flirer svakt*

Henry:
*snur hodet fort mot henne*
- Ja, du er jo ikke her
*smiler svakt*
- Kiye

Sophie;
*Smiler varmt*
- Jaa ?!
- Hva trodde du ??
*Ser rart på henne*
*Som at det skulle være verdens åpenbaring*

Zekiye;
*Smiler skeivt*
- hei ..
*Gir ham et lite kyss på kinnet*
- Jeg har med blomster ..
*Ser seg rundt*
- Siden du ikke har brukt tiden din på å pynte
*Setter den i en vase på nattbordet*
*bruker den nye staven sin*