Harry Potter Rollespillet 95

Will:
-Jeg trodde du var død.
*søker etter blikket hennes*
-Vi trodde alle du var død..

Tom:
-Jeg er så lei for det..
*hvisker*
*klemmer om henne*

Enya:
*stille*
*ser ned i hendene sine*
*lukker øynene sakte*

Kristy:
*lukker øynene*
*klemmer seg inntil brystkassen hans*
*trenger å være nær ham*

Mackenzie:
*Ser alvorlig på henne*
*sukker tungt*
- Ella.
- Du.
- Jeg har den ikke lengre.

Will:
-Snakk til meg.
*lener seg mot henne*
*alvorlig*
-Jeg savner stemmen din..

Tom:
*sier ingenting, gjør ingenting*
*bare står og klemmer om henne*

Ella:
*strammer kjeven*
- Hvor er den?
*alvorlig*

Enya:
*holder blikket borte fra ham*
- Du skulle ikke....
*skjelver voldsomt*
*lukker øynene hardt*

Kristy:
*lyst på ham*

Mackenzie:
*kald*
- Nei

Will:
*lettet over å høre henne snakke*
*griper hendene hennes*
-Hva skulle jeg ikke?

Zekiye;
- Fikk hun advokat .. ??
- Hvem .. ?!
*Skuler ut i rommet*
*Skulle ha henne drept!*

Emilie;
*Ler hjertelig*
*Klemmer henne tilbake*
*Står der bare i natt tøyet fremdeles*

Sophie;
*Kommer ut i gangen*
*Ser på foreldrene*
- Kan jeg stå opp nå ... ?

Kristy:
*Snur seg mot datteren*
*smiler svakt*
*lukker øynene*

Fern:
*stille*
*rekker sakte opp hånda*
- Formaliteter.

Enya:
*ser stille opp på ham*
- Du må gå..!

Lucy:
-Nei, huff, det er jo kaldt..!
*kommer seg ut av bilen*
*smiler bredt hele tiden*
-La oss gå inn og lage noe frokost, hm?

Tom:
*trekker Kristy litt unna*
*har henne i armkroken*
*smiler fort til Sophie*
-Selvfølgelig.

Will:
-Hvor mange ganger må jeg si det?
-Jeg drar ikke uten deg!
-Aldri igjen!

Sophie;
*Tar kjangsen*
*Løper på sine korte ben bort til foreldrene*
*Klemmer seg inntil dem*

Zekiye;
*Rister stille på hodet*
*tar til tårene igjen*
- H .. hun d..
*Hikster stille*
- Hun drepte Henry ...
*Hvisker*
*Legger hånden for munnen*
*Lar tårene trille*

Emilie;
*Nikker*
*Drar Lucy med seg*

Jonathan;
*Smiler varmt*
*Tar seg av bagasjen*

Lucy:
*åpner døra for henne*
-Skal jeg fortelle deg en hemmelighet, Emilie?
*smiler ned til henne*
*holder hånden hennes*

Tom:
*legger den ledige hånda rundt Sophies rygg*
*smiler spakt ned mot restene av familien sin*

Emilie;
*Løper inn i gangen*
*Snur seg og rynker pannen*
- Hva da ??

Sophie;
*En jente med masse energi*
*Smiler stort opp til foreldrene sine*

Lucy:
*henger fra seg kåpen*
*smiler til henne over skulderen*
-Er du sikker?

Emilie;
- Ja !!
*Hopper opp og ned en gang*
*Står ventende*

Lucy:
*håper og tror hun vil ta det bra*
*setter seg ned på huk foran Emilie*
*holder om hånden sin*
-Jeg og pappa skal gifte oss.
*stråler mot henne*

Emilie;
*Stopper helt opp*
*Rynker pannen*
- Gifte dere .. ?
*Ikke i fullt så hundre lengre*

Lucy:
-Ja.
*ser hun ikke blir så glad som hun håpte på*
*hører Jonathan kommer inn bak henne*
*smiler svakt til Emilie*
-Er ikke det bra?

Jonathan;
*Kommer inn med bagasjen under armene*
*Smiler til dem*

Emilie;
*Ser fra faren til Lucy, og tilbake*
- Gifte dere .. ?

Jonathan;
*Nikker*
*Smiler stort*
- Er ikke det bra ??
*Setter tingene ifra seg*

Lucy:
-Det blir tross alt ikke så mye forandring.
-Det blir akkurat som nå, bare ..
*smiler svakt*
-at jeg får din fars etternavn.

Emilie;
- Ehmm
*Biter seg i lippa*
*Ser på Lucy*
- Blir vi som dem i Askepott ... ?

Lucy:
*klarer ikke holde tilbake et smil*
*stryker henne over kinnet*
-Jeg er jo så glad i deg, jenta mi, du kan skjønne det ikke vil skje!

Emilie;
*Stoler ikke helt på den tanken at de gifter seg*
- Enn mamma da ... ?
*Rynker pannen*
*Ser opp på faren*

Jonathan;
*Alvorlig*
- Emilie.

Lucy:
*ventet på den*
*reiser seg forsiktig opp*
*skotter fort bort på Jonathan*
*lar ham ta ordet*

Emilie;
*Ser fra den ene til den andre*
- Skal Lucy .. bli den nye mammaen min ?

Jonathan;
*Nikker bestemt*
- Ja Emilie, det skal hun ..
*Går bort til Lucy*
*Tar hånden hennes*
*Smiler til henne*
*Ser ned på datteren*
- Og det skal gå fint, eller hva ?
*Gir henne et blikk*

Lucy:
*sender ham et kjapt blikk*
-Jonathan..
*ser på Emilie*
*smiler svakt*
-Jeg blir ikke moren din selv om Jonathan og jeg gifter oss.
-Du kan fortsatt kalle meg Lucy, og jeg vil ikke behandle deg noe annerledes.