Harry Potter Rollespillet 95

Kristy:
*Ser for ned*
- Sophie?
*løfter datteren opp*
- Hvor lenge har du stått der?

Mark:
*sender henne videre til Saybia*
*gliser ondt opp mot herskerinnen*

Saybia:
*Ser ned på Alice*
- Vel vel vel.
- Te.
- Nå trenger vi bare selskap...
- HENT MIN SØSTER!

Sophie;
*Henger rundt halsen til moren*
*Legger hodet inntil henne*
- Jeg vil uuut .....
*Meget misserabel tone*

Alice;
*Svelger hardt*
*Ser uforstående på Mark*

Kristy:
- Vi kan ikke det vennen min
*klemmer om henne*
*kysser pannen hennes*
- Det er ikke trygt

Mackenzie:
*står brått bak Zekiye ( again)*
*gliser lurt*
- Kiye...
- Vennen min

Sophie;
- Jammen ... orrh ..
*Kommer med surlippa*
- Det er sjedeliiig ...
*Plukker på knappen på blusen til moren*

Zekiye;
*Sitter i sofaen*
*Ser ham ikke*
- Hva vil du ?
*Sukker oppgitt*
- Glemte du noe ?!

Kristy:
*sukker tungt*
- Jeg vet vennen min..
- Er det noe mamma kan kjøpe til deg?
- Jeg er nødt til å gå på butikken...
*Ser mot kjøkknet*
- Man kan ikke trylle frem mat fra intet..

Mackenzie:
*gliser stort*
- Jeg gjorde visst det
*nærmer seg henne bakfra*
- Visst det.
*tar tryllestaven i nakken hennes*
*bøyer seg ned mot henne*
*hvisker*
- Bli med meg

Sophie;
*Lyser opp*
- Jeg vil bli med !!

Zekiye;
*Vært uforsiktig*
*Svelger*
*Rolig*
- Hvorfor det .. ?

Kristy:
- Det er alt for farlig..!!
*har ikke fortalt barna om hvorfor de ikke får gå ut*
*klemmer stille om henne*
*setter henne sakte ned*
- Mamma må gå alene.
- Men jeg kan kjøpe en kjærlighet på pinne til deg?
*smiler stramt*

Mackenzie:
- Det er ... noen som vil se deg igjen
*tvinger henne til å reise seg*
* smiler lurt*

Sophie;
*Henger med lippa*
*Vet at hun ikke har annet valg*
*Nikker stille*
- Og en til Herr Isaac !

Zekiye;
*Reiser seg rolig og alvorlig*
*Går rolig med ham*
- Da tok man ikke feil likevel da.

Kristy:
*stille*
- Herr Isaac?
*rynker pannen*
- Hvem snakker du om Sophie?
- Herr Bamse?

Mackenzie:
*gliser fett bak ryggen hennes*
*går ut med henne*
*immiverer til magidepartemanget*

Sophie;
*Holder opp bamsen sin*
- Herr Isaac !
*Smiler*
*Klemmer bamsen til seg*

Zekiye;
*Lukker øynene i det de immiverer*
*Prøver seg på å lese ham*

Kristy:
*kjenner musklene slipper*
*smiler svakt*
- Ja, det skal jeg vennen
*stryker henen over hodet*
*snur seg mot gangen*
*tar et sjal over hodet*
- Gå inn på rommet du vennen, jeg er snart tilbake
*smiler fort*

Mackenzie:
*går fort oppover mot hovedhallen*
*vet de venter der*

Sophie;
*Nikker*
*Løper fort inn på rommet sitt*
*Steller pent istand med det ene og det andre på rommet*

Zekiye;
*Åpner øynene i det de går inn*
- Du har valgt feil side Mack.
- Du blir å angre en dag.
*Grav alvorlig*

Kristy:
*lukker ytterdøra bak seg*
*vrir godt om låser, mumler frem besvergelser*
*puster tungt ut*
*snur seg mot den iskalde vinteren*
*kjenner nordavinden biter på kroppen*
*skynder seg nedover mot landsbyen*

Mackenzie:
- Vel..
- Vi får da se på det, hvem som angrer
*humrer lurt*

Saybia:
*sitter på tronen*
*hever øyenbryne*
*gliser stort*
*ser Zekiye kommer med Mackenzie*
*reiser seg sakte*

Sophie;
*Hører døra går igjen*
*Sammen med låsen*
*Sniker seg ut i gangen*
*Smiler lurt*
*Har Herr Isaac med seg*
*Sniker seg mot døra og strekker seg etter låsen*

Zekiye;
*Var redd for at dette kom til å skje*
*Ønsker bare å synke ned i et hull i bakken*
*Vil for alt i verden ikke møte søsteren*
- Du er død ...
*Freser lavt mot søsteren*

Kristy:
*skynder seg nedover mot landsbyen*
*føler hun blir konstant overvåket*
*klar over at det nok er slik også*
*hører brått en pesende pust bak seg*
*stivner*
*snur seg brått*
*skvetter til*

Saybia:
*hever armene dramatisk*
- Guess who´s back?
*gliser ondt*
*går sakte ned mot søsteren*
- Stakkars lille Zekiye
*rister på hodet*
- Gikk det ikke din vei ?
- mmm?
*flirer ondt*
- Uff og huff

Damian;
*Kommer pustende bak henne*
*Har ikke kondisjon til dette*
- Åh .. du .. Kristy !
*Ler lett*
- Du løper jo nesten !

Zekiye;
*Biter kjeven sammen*
*Puster tyngre*
*Rasende til de grader*
*Men har ikke ord*
*Kommer hun nærmere søsteren hopper hun på henne*

Will:
*rister tvert på hodet*
-Jeg har gjort den feilen før
*alvorlig*
*begynner å gå*
*hører ikke på hva de sier*

Abraxas:
*smalner øynene*
*myser ut gjennom dem*
-Mmh.
*biter seg i leppa*
*tar et nølende skritt*

Lucy:
-Ånei?
*hever brynene*
*smiler*
-Var det spøkelsene i skapet ditt da, kanskje?
*kiler henne*

Emilie;
*Ler høyt*
- Neheii !!
- Det var nok du !
*Prøver å kile tilbake*

Kristy:
*holder tryllestaven opp i ansiktet på ham*
- Hva vil du Daimen?
*iskald*
*trekker sjalet tettere om nakken*
*føler flere er på vei*

Saybia:
*Ser ned på søsteren*
- Buhu, Saybia drepte Henry!
*ler ondt*
- Kom ann , Mack..
*smiler lurt*
- Fortell hvem som egentlig drepte Henry!

Elisabeth:
*stanser båten brått*
*ser på ryggen hans*
- Helvette William, HITOVER!

Imogen:
*Svelger hardt*
- Hvor er vi....?
*hvisker*
*føler seg så alene og lost midt på enga*
*aldri sett et slik landskap før*

Damian;
- Du så så alene ut
- Tenkte jeg kunne slå følge ?
*Smiler svakt*
- Man vet aldri hvem som lusker rundt*
*Smiler lurt*
*Ser på staven, også henne*
*Vet at hun aldri hadde hatt guts til å bruke den*

Zekiye;
*Kald*
*Senker hodet*
*Lukker øynene*
*Venter bare på det*
*En bekreftelse om et bestilt mord*

Kristy:
*en mor, i en forferdelig tid*
*kan nok gjøre hva som helst*
*men vet de andre ikke har angrepet henne*
*Senker staven sakte*
- Du kan følge meg et skritt, så dra igjen
*iskald*

Saybia:
- Hamselv
*flirer ondt*
*Ser ned på henne*
- Uten at noen hjalp til!
*ler ondt!*

Lucy:
-Nehei!
*ler høyt*
*vrir seg unna hendene hennes*
-Det var du!

Will:
*snur seg*
*brøler*
-IKKE KOMMANDER MEG!
-Jeg drar ikke!!

Abraxas:
-Jeg vet ikke..
-Men jeg vil heller være her enn...
*svelger*
*klemmer hardere om henne*
*fått seg litt av et sjokk*

Enya:
*Ser fra den ene til den andre*
- Hvis dere begge har tryllestaver...
- Hvorfor immiverer dere ikke bare?

Elisabeth:
*Ser fort på Enya*
" Forbanna smarte kjerring"
*hopper av båten*
- Faen
*griper tak i Will*
*immiverer opp til tårnet*

Imogen:
*kjenner tårene begynner å flomme*
*hikser svakt*
*klemmer seg inntil ham*

Damian;
*Smiler skeivt*
- Hey
- Jeg vil deg jo ikke noe vondt !
*Legger en hånd på skulderen*
- Hvorfor tror du vi er her egentlig for .. ?
- Hum ?

Zekiye;
*Rister sørgelig på hodet*
- Ditt eget søskenbarn Mack ...
- Jeg håper du er bra fornøyd.
*Rasende og ildsint*
*Snur seg mot ham*
*Klarer ikke å holde tårene tilbake*
*Klar til kamp*
- MARTYRIO !!!

Emilie;
*Ler*
- Nei jeg har rydda jeg !!
- Mange mange ganger !!

Lucy:
-Det tror jeg ikke noe på!
*flirer*
-Da må det virkelig spøke på rommet ditt
*rekker tunge mot henne*