Harry Potter Rollespillet 95

Thobias:
*sitter og lytter*
*skjønner ikke helt hva som er på ferde*
*reiser seg opp*
*følger etter Synne*
*legger armen rundt henne*

Elisabeth:
*går inn på psykriatiske*
*vært her før, men alt for lenge siden*
*blir ført videre derfra*
*blir adskilt fra Will*

Kristy:
*rynker pannen hardt*
*reiser seg*
*slenger morgenkåpen rundt seg*
*går mot døra*
*åpner den*
*hører flere som gråter*

Thea:
*ligger stille i Carlos armskrok*
*sier ingenting*
*lukker øynene slapt*
*får ikke i seg mat*

Lucy:
*svelger alt hun sier*
*men vil ikke høre mer*
*skriker av alle sine krefter for å overdøve henne*

Synne:
*skyndter seg ned trappa*
*står på siste trappetrinn*
*ser moren ligger på kne med hendene foran ansiktet*
*og Emilie*
*forstår ikke*
-Mamma..?
*skremt av skrikingen*

Will:
*ser etter henne*
*smiler fort*
*skjønner det er nødvendig*
*ser ned på føttene sine mens han blir før avgårde*

Tom:
*får på seg klær*
*småløper ned trappen*
-Hva er det...?!
*ser Therana i armene på noen*
*svelger hardt*
*ser forvirret på Sencario*

Carlos:
*holder om henne og vugger henne stille*
*hører gråting og hiksing nedenunder*
*bryr seg ikke om dem*
*har nok med sin egen smerte*

Emilie;
*Stanser ikke av den grunn*
- Kanskje han har glemt deg !
*Alvorlig*

Thobias:
*ser forvirret fra den ene til den andre*
- Hva er det som skjer her?
*rynker pannen fortvilt*
*setter seg ned ved siden av Lucy*
*trekker henne opp*
- Lucy..! Lucy!!!

Elisabeth:
* hos de koselige hvite mennene igjen*
*men skal igjennom det*

Kristy:
*kommer etter i morgenkåpa*
*stirrer på Theranas klemmer*
- Al....enya...?
*rynker pannen hardt*

Enya:
*står og klemmer datteren tett inntil seg*
*Ser faren og stemoren kommer løpende ned også*
*kjenner det begynner å bli litt for mye*
*kjenner hennes egne tårer strømmer nedover kinnene*

Thea:
*lukker øynene sakte*
*ligger slik om dagene , i en døs i armene hans*
*får ikke i seg mat overhodet*

Lucy:
*hikser*
-Storm..
*grøtet stemme*

Synne:
*setter seg ned ved moren*
*legger armene rundt henne*
-Mamma...
-Det går bra, jeg er her.
*sender Emilie et rasende blikk*
-Hva er det du holder på med?!

Tom:
*kan ikke tro det*
*går sakte mot henne*
-Enya..?
*stirrer og stirrer*
*klemmer både henne og Therana tett, tett inntil seg*

IM: Må gå

Emilie;
*Puster tungt*
*Snur seg trassig og går*

Damien;
*Går hånd i hånd med den ukjente*
*Flink til å overtale*
*Sa hun skulle få se Zekiye*

Thobias:
- Hey, hey!
- Nå roer vi oss litt hva..!
*ser fort på Emilie*
- Kom,, la oss gå på kjøkknet hva?
*smiler stramt*
*legger hånda på skuldera hennes*

Enya:
*føler seg akkuratt nå som verdens mest forsvarsløse barn*
*blir klemt inntil faren*
*lar alt bare komme *

Kristy:
*smiler mot Enya*
*Svelger hardt*
*ser på forsamlingen*
*ser brått en som hun kjenner, men ikke vil se*
*og datteren*
*løper etter dem*
- DAIMEN!
*freser høyt*

Emilie;
*Må gå med Tobias*
*Sur*
- Ikke ..
*Vrir skulderen unna*

Sophie;
*Gleder seg til å treffe henne*

Damian;
*Smiler snilt ned til henne*
- Gleder du deg ??

Sophie;
*Hopper av glede*
- Jaaa !

Thobias:
- Ey, hva var det som skjedde..?
*lukker kjøkkendøra bak seg*
*Ser ned på Emilie*
*hever øyenbryne*
*alvorlig*

Kristy:
*kommer løpende etter*
*har ikke tryllestaven eller noe med seg*
*bare mårenkåpen*
- Damian!!!!!!!
*brøler etter ham*
*kommer løpende i den bare sneen*

Emilie;
- Ingenting ....
*Mumler*
*Setter seg på en kjøkken-bar-stol*
*Ser ned i bordet*

Damian;
*Snur seg*
*Ser Kristy komme løpende*
*Med flagrende hår og i bare morgenkåpe*
*Holder Sophie i hånden*

Thobias:
- Tror da ikke Lucy skriker for ingenting..?
*setter seg tvers over bordet for henne*
- Hm?
*tar et eple som ligger i fruktskåla*
*tar seg et javs*

Kristy:
*stirrer rasende på ham med blåe lipper*
- Slipp Sophie..!
*iskald*

Emilie;
- Joo ..
*Folder hendene*
- Hennes feil.

Damian;
*Klemmer hånden til Sophie svakt*
*Ser ned på henne*

Sophie;
*Ser opp på moren*
- Jeg skal til Zekiye !

Thobias:
- Hva skjedde da?
*ser ned på henne*
- Sulten sånn btw?
*rekker henne eple*

Kristy:
*ser ned på datteren*
- DU går inn NÅ!
*iskald i stemmen*
*møter Damians blikk*

Emilie;
*Rister på hodet*
*Går ned fra stolen*
*Skal ut*

Sophie;
- NEI.
*Bestemt*

Damian;
*Sukker stille*
- Kristy ..

Thobias:
*griper tak i henne*
- Fortell hva som skjedde.
*alvorlig*
*kan være temmelig skremmende*

Kristy:
*stirrer ned på datteren*
- NÅ!
*griper henne ut av armene til Damian*
- Og du holder deg unna meg og min familie!
- HØRER DU!

Emilie;
- Nei !
*Prøver å rive seg unna*
*Litt redd nå*
- Jeg sier det til pappa !!

Sophie;
*Blir dratt ut av grepet til Damian*
*Tar til tårene med en gang*
- Neei !
*Sparker og slår vilt om seg*

Damian;
- Kristy, Zekiye er borte !
- Og Saybia er ute.
*Alvorlig*
- Tenk litt og legg to pluss to sammen !

Thobias:
*løfter henne opp, med epleskronten i munnen*
*setter henne på stolen*
- Greit det, så sier jeg hvordan du fikk Lucy til å grine..
*rolig*
- det liker han nok ikke.
*ser på henne*
- Hva skjedde Emilie?

Kristy:
*ser rasende på ham*
- Du venter her!
*iskald*
*snur seg og drar datteren med seg opp til huset*
*låser henne inne*
*raser tilbaek til Damian*
- Du har å holde deg unna meg og familien min!
*hentet tryllestaven og tykkere klær*
*går truende mot ham med staven i ansiktet hans*

Emilie;
- Hun svarte meg ikke ...
*Mumler igjen*
- Okey ?!!
- Kan jeg nå gå ?!!

Sophie;
*Blir dratt med inn*
*Står og hammrer på ytterdøra*
*Sint*
*Men fikk gitt moren ei blålippe*

Damian;
*Ser hun kommer ildsint imot ham*
*Holder seg alvorlig*

Thobias:
- Hva var det hun ikke svarte på....?
*gir seg ikke så lett nei*
*Ser rolig på henne*
*setter seg på huk forann*

Kristy:
- Hører du!?
*et heftig sugemerke på halsen, og karamell kliss i håret*
*snerrer*

Emilie;
- Hvem Storm var ..
*Mumler utydelig*

Damian;
*Legger godt merke til det*
*Hever det ene øyenbrynet*
*Kan ikke noe annet enn å smile svakt*
- Kristy ..
- du forstår ikke .. !

Thobias:
- Ah
*smiler svakt*
- Det er jo naturlig at du spør om det
*rolig*
- Men du skjønner...
- Han er... død.
- Og det gjør at Lucy har litt vanskelig å si noe om ham

Kristy:
- Det er du som aldeles IKKE forstår noe!
*freser*
*tett oppi ham*
- Du kommer aldri tilbake, skjnner du..?!

Emilie;
- Åh ..
*Ser den*
- Men hun kunne jo bare ha sakt det !!
- Hvordan skulle vel jeg vite det ?!

Damian;
- Det kan jeg ikke love ..

Thobias:
- Damer er litt...
*smiler svakt*
- Vanskelig av og til.
- Og vi vet ikke hva som skjedde helt med Storm.
- Han forsvant.

Kristy:
*Ser iskaldt på ham*
- Hva skal du ha for å love det?
*helt oppi ham*

Emilie;
- Mhmm..
*Dingler med bena*
-Hvorfor leter dere ikke da ?
*Legger hodet på skakke*
*Ser opp på ham*

Damian;
*Rister stille på hodet*
- Jeg skal dra ..
- Og du burde gå inn til minste jenta di
*Smiler skeivt*
- Og ikke bråke for høyt med folk i hus, hum ?

Elisabeth:
*hører døra går opp*
*Ser en høy mann i frakk kommer inn*
*nikker kort til ham*
*stryker hendene over lårene*
*klam i hendene*
*sukker tungt*

John:
- Elisabeth Slur?
*ser ned på henne over brillene*
*smiler vennlig*
- Velkommen
*setter seg rolig ned*
- Vel.. Du kom selv, denne gangen?
*rolig og vennlig gammel mann*

Elisabeth:
*studerer psykriateren*
*sett ham før*
*kommer alltid til ham*
*nikker kort*

John:
- Med følge og?
*rynker pannen svakt*
- En William Burke?
*ser hun nikker*
*nikker smått med*
- Kjæreste?

Elisabeth:
- Far til barnet mitt
*stryker seg over magen*
- Jeg er 5 måneder på vei
*rolig utenpå*

John:
*nikker*
- Jeg skjønner....
*alvorlig*
*drar brillene tettere mot øynene*
*myser mot papirene*
- Du har barn fra før, og?
*ser opp på henne*
- Thobias og Thea
*fortsetter å spørre henne ut i timesvis*