Harry Potter Rollespillet 95

Thobias:
*skjønner Lucy kan få nok av henne*
*sukker tungt*
- Hvor skal vi lete?
*trekker på skuldrene*
- Det er ikke lett

Kristy:
*drar til ham*
*freser kaldt*
- Forsvinn!
*snur seg og raser opp mot huset*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
- Dere har jo tryllestav ?!
*Smiler*

Damian;
*Så ikke den komme*
*Tar seg for nesen*
- Ahh .. !
*Ser snøen ikke lengre er helt hvit*
- Den fortjente jeg vel ikke ..!

Thobias:
*Ser på henne*
*smiler svakt*
- Den kan ikke fikse alt, vet du

Kristy:
*ser iskaldt på ham*
- Tro meg
*snur seg bort fra ham*
*går rasende mot huset*

Synne:
*får roet Lucy ned*
*sitter i sofaen med henne*
*spør ikke om Storm*
*antar det gikk med ham som de fleste andre*
*klemmer om morens skjelvende hender*
-Skal jeg hente noe..?
*ser moren rister på hodet før hun får fullført setningen*
*nikker stille*

Tom:
*kjenner hun bare er skinn og ben*
*svelger hardt*
*legger hendene på kinnene hennes*
-Hvor har du vært?

Emilie;
- Hm ..
- Men .. gir dere bare opp ?
*Ser på ham*
*Rynker pannen*

Thobias:
*ser stille på henne*
- Noen ganger så...
- Er man nødt
*smiler trist*

Enya:
*hikser*
*ser ham i øynene*
*trenger ikke si noe*
*vet han forstår*
*henger i armene hans*

Tom:
-Men.. Saybia..
*rynker pannen*
*ser forvirret på henne*
-Hva..?

Noah:
*allerede satt i fangenskap*
*ingen tvil om hvem som lot fangene gå*

Enya:
*blir brått mørk i ansiktet*
- Saybia hun....
*lukker øynene*
*så skuffet og rasende over søsteren*
- hun ...
- Hun har åpnet porter som burde være låst.

IM: NOAH ! <3

Psykriateren:
*kommer inn til Wills rom*
*nikker kort til ham*
- Hvordan har du det, mr Burke?
*setter seg rolig ned på en stol ved døra*

Tom:
-Åpnet porter..
*slipper Enya sakte*
-Hun sa hun hadde drept deg.
-Og alt dette med...
*drar hendene slitent over ansiktet*

Will:
*sitter og holder om hendene sine*
-Jeg har det bra
-Hvordan er det med Elisabeth?
-Og barnet?
*ser meget rolig ut*
*kaos innvendig*

Enya:
*Ser på den fortvilte samlingen av unger*
*treffer Sencarios blikk*
*lukker øynene*
*svelger hardt*
- Vel.
*ser opp på faren*
- Saybia har tatt over makten.
- Hun har nettopp gjort et statskupp
- Hun har...piratene på sin side.
*tenker brått på Noah*
*utrolig dårlig samittighet*

Psykriateren:
*ser over brillene på ham*
- Barnet har det bare bra
- Og jeg antar da at du er faren.
- Elisabeth lider av ... en del psykriatiske lidelser.
*alvorlig*
- Hvor mye vet du om det?

Tom:
*freser svakt*
-Pirater.
*setter seg ned*
-De har aldri ført noe bra med seg..
-Vet du hva de planlegger?
*ser opp på eldste datteren*

Will:
-Ikke mye.
-Hun...snakker ikke så mye om fortiden sin
-Ikke til meg iallefall.
*smiler kort*
*ser ned på hendene sine*
-Men...

Enya:
*stille*
- Mark... Wi..Williams ...bror/ sønn.. er høvdigen..
- Mackenzie, nevø til Mark, han er.. hjernen bak det hele.
*ser Sencario stivner*
- Saybia har det rette blodet....og evner.
*biter seg hardt i lippa*

Sencario:
*tar et skritt frem*
*stirrer på Enya*
- Mackenzie.
- Min sønn....?
*freser kaldt*

Psykriateren:
*nikker kort*
- Nei, hun har det ikke med å åpne seg har hun vel
*smiler svakt*
- Vel, hun ... har traumatiske opplevelser i barndommen.. noe som ville gjort de fleste ... i mangel på et bedre utrykk , hjernedød..
*setter seg bedre til rette*
- Og hun har ikke klart å helt komme seg videre. Det henger ennå igjen.
- Likt med noen andre....?

Tom:
-Mackenzie..?
-Han som var her en stund?
*ser fra den ene til den andre*
*hever brynene skyhøyt*
-Hvordan..!?
-Nei, vent nå litt.
-Saybia har..hva var det du kalte det...gjort et statskupp?
-Med piratene på sin side?
-Og det inngår Sencarios sønn.. Mackenzie, som er hjernen bak..
*tar seg til tinningen*
-Henger jeg med?

Will:
*gjør store øyne*
*kaldsvetter i håndflatene*
-Hvem har fortalt deg det?
*tørker hendene diskrè på buksebena*
*svelger hardt*

Enya:
*ser opp på Sencario*
*knytter hendene*
*svelger hardt*
- Ja. Din sønn
*hvisker*

Sencario:
*rister svakt på hodet*
- Nei..! Nei!
- Zekiye har tatt statskupp!!!
- Har du blitt .....
*ser henne i øynene*
*trekker hendene over hodet*
*går ut og smeller igjen døra bak seg*

Imogen:
*ser stille opp på familien*
- Det er sant..
- Maa..mark.... mumlet..
*knytter hendene*

Psykriateren:
- Ingen.
- Men jeg antok det
*Smiler vennlig*
- De fleste legger seg ikke inn her for ingenting

Abraxas:
*ser etter Sencario*
*alvorlig*
-Vi var der.
-Han har nok..planlagt det lenger enn vi trodde.
*hutrer under teppet*
*stille*

Will:
*suger kinnene inn*
*ser bort*
*blir taus*

Kristy:
*Ser opp på Tom*
*legger hånda rolig på ryggen hans*
- Da hadde Zekiye rett
- Hun ville ikke skade oss
*rynker pannen forvirret*
- Saybia har...lurt oss alle!
*ser sårt opp på ektemannen*

Enya:
*stille*
*siger ned sammen med Therana i den ene lenestolen*
*hviler hodet på datterens skulder*

Therana:
*svelger hardt*
*klemmer hardt om moren*
*skuler på Imogen*
- Da kunne vel Will gjort noe med det
*freser svakt*

Psykriateren:
*legger fra seg papirene*
*ser alvorlig på ham*
- Hvor vokste du opp William.
- Du har en litt...uvanlig dialekt.

Abraxas:
*sender Therana et kaldt blikk*
-Far var like mye fange som oss
-Hvis han hadde prøvd å gjøre noe, hadde han blitt drept!
*står oppreist*

Tom:
*hadde ikke gjort ham noe*
-Jeg ser ham ikke blant oss..?
*ser seg rundt og hever brynene*
*kan se Abraxas sette seg igjen*

Will:
-Et stykke herfra..
-En liten øy.
*stille*
*ser ut vinduet*
*holder blikket sitt festet på en av de mange,mørke skyene*

Therana:
*Ser kaldt på Abraxas*
- Hadde han ikke vært i det jævla telte og knulla Elisabeth så det ikke går ann å få sove om natta, og gjort noe nyttig for seg, så kanskje!
*iskald i stemmen*

Imogen:
- Han har vært her og tatt seg av oss!
*er den som reiser seg nå*
*ser rasende på morfaren*
- Men du har bare skubbet ham bort, ham og Elisabeth!

Therana:
- Han har vært her og tatt seg av deg ja!
*tårer i øynene*

Enya:
*ikke tilstede i krangelen*
*tenker bare på en*

Psykriateren:
*ser rolig på ham*
*nikker stille*
*hører døra går opp*
*snur seg mot Elisabeth*
*smiler vennlig*
- Kom inn Slur
*ser ned på William*
*går rolig ut døra*
- Elisabeth vil forklare.

Elisabeth:
*går rolig inn*
*setter seg på stolen vis a vis Will*
*blek i ansiktet*
*ser usikkert på veggen*
- De holder øye med oss..
- Men hører oss
*ser på ham*
- Det er enklere å snakke med meg...?

Abraxas:
*iskald og lav tone*
-Han og Enya tok seg av oss i tre år da vi var på øya
-Har du glemt det, Therana?
-Vet du hvor mye han har ofret og vært gjennom?
*snur seg mot Tom*
-De tok seg av din datter også!
-Men det ser ikke ut som om det er noe takknemlighet her i gården, nei!
-Dere henger dere for mye opp i fortiden! Greit, ALLE gjøre feil!
-Kom dere videre!

Larissa:
*lukker øynene*
*hører på sønnen som forsvarer Will*
*vet ikke hva hun skal si*
*likte ikke at Abraxas kalte ham far*
*stille*

Will:
-Elisabeth.
*lukker øynene*
-Ikke gjør dette.
*tynn i stemmen*
-Du aner ikke...

Therana:
- Tok seg av deg og Imogen ja!!!
*ser rasende opp på ham*
- Noah og mamma tok seg av oss andre!!
*kald*
- Og han gjorde ingen spesielt god jobb hva, Imogen fikk jo en unge!!

Enya:
- Nei..!
*våkner til med navnet Noah*
- Slutt..! stopp!
*legger hånda forann munnen til Therana*
- Stopp...!

Imogen:
*allerede reist seg*
*ser rasende på lillesøsteren*
*går lynkjapt mot henne*

Elisabeth:
*ser lenge på ham*
*biter seg i lippa*
*tar hånda hans*
- Vi er nødt.
- Vi slippes ikke ut før vi har gjort det
*klemmer hardt til*

Abraxas:
-Vi ble tvunget til sjøs!!
*står og brøler mot henne*
-Du er bare en liten unge, du vet ingenting!
*ser Imogen er på vei bortover*
*holder henne igjen*
-Du vet ingenting om hva som skjedde der ute!!

Will:
*bøyer hodet framover*
*svelger hardt*
-Min mor, hun...
*kosentrerer seg virkelig*
*klamrer seg til Elisabeths hånd*
-Da far forlot oss, ble hun..
-Vel, hun drakk og, vel mildt sagt så var hun aldri egnet til å bli mor.
*retter seg opp og lukker øynene*
*aldri følt seg mer sårbar og ynkelig*

Enya:
- Nei..!
- Stopp!
*reiser seg skjelvent*
*går mellom Imogen og Therana*
- Ikke..!
- Hysj..!
*på gråten*

Sencario:
*kommer inn igjen*
- HEY!
*brøler til*
- Sitt ned!
*står forann Abraxas*
*er dessverre et hode lavere, men kan bli hissig*
*ser ut som en farlig puma*
*ser på Enya*
- Og du holder den skarpe tunga di for deg selv!
*freser mot Therana*
- Moren deres trenger ikke dette nå
*klemmer Enya inntil seg*
*går rolig i den andre stuen*

Elisabeth:
*kjenner tusen kniver stikker i henne*
*lukker øynene hardt*
*klemmer hardt om hånda hans også*
*skjelver svakt*
*kjenner tårer renner ned ansiktet*

Abraxas:
*blir stille når Sencario brøler*
*ser han og Enya forsvinner ut av rommet*
*biter kjeven hardt sammen*
-Dere er pyser alle sammen...
*setter seg tungt ned i stolen igjen*
*presser leppene sammen*
-Han og Elisabeth dro, jeg vet ikke hvor, men de har nå ikke fått inntrykk av at de er velkomne her.
*iskald*
*ser ikke på noen,men hinter spesielt til Tom*
*får ingen respons*

Will:
-Men vi var flinke til å spille skuespill.
-Og hvis noen hadde lagt merke til noe..
-Så hadde de ikke brydd seg uansett.
*ser rett forbi Elisabeth*
-Hver kveld...
*terkker pusten dypt*
-Hver kveld måtte jeg..
*stopper helt opp*

Kristy:
*Ser på Abraxas rygg*
*blir den som svarer*
- Will er far din.
- Det er den eneste grunnen til at vi har holdt døra på gløtt
- Men han har missbrukt oss mer enn en gang
*kald*
*frysninger ned ryggen*
- La oss ikke snakke mer om det nå
*lukker øynene*
- Jeg steller et rom til Enya
*snur seg*
*gir Tom et klapp på skulderen*
*vet ikke om ungene tok hintet*
*går ovenpå*

Elisabeth:
*Ser opp på ham*
*klemmer hardt om hendene hans*
*snufser svakt*
*møter blikket hans*

Carlos:
*står i trappen*
*ble for nysjerrig når de begynte å brøle*
*ser forvirret på Kristy*
*går ned de siste trappetrinnene*
-Enya?
-Hva mener du med Enya?

Abraxas:
*reiser seg*
*går ut av stuen uten et ord*
*ser moren prøver å stoppe ham*
*dytter henne bare unna*
*fyker opp trappen*

Will:
-Men jeg var nødt.
*kjenner en liten, forvillet tåre renner nedover kinnet*
-Hvis ikke hadde hun...
-Hadde hun tatt Mark eller Ramsley.. eller Silver
*hikser stille*
*svelger hardt*
-Og hun kunne ikke det, det..