Harry Potter Rollespillet 96

Enya:
*mykner litt*
*rynker pannen*
- Hva med henne....?
*forskende*

Elisabeth:
- Hun har tatt opp ditt karriere valg
*hever øyenbryne hånlig*
*aldri vært nær venninne med Enya*
- Stripper på byens verste horehus.

Imogen:
*Ser kvelden lir på*
*og stemningen øker*
*Ser O`Kife står og speider*
*griper tak i Abraxas hånd*
- Kom med meg
*flirer *

Lumen;
- Jett en gang !
*Irritert*

Zekiye;
*Ser kort på Nicholas*
*Ikke vant til å høre den harde stemmen fra ham*

Sophie;
- Mamma !!
- Kiye sa l'enfer !!
*Små barn har store gryter*

Emilie;
*Hikster og skjelver*
*Men mest pga av kulden*
*Ser bilen rundt hjørnet av kvartalet*

Ather:
*ser lenge på ham*
- Så du godtar ikke Gary. og ikke meg.
*reiser seg sakte*
- For en sann Griffing du er
*kald*

Nicholas:
- Ja, fy
*ser alvorlig mot henne*
*ser fort på Sophie*
- Ta pepper på tunga hennes!

Will:
*sender Elisabeth er hardt blikk*
*ser på Enya igjen*
-Har du ikke hørt det?
-Stripper og eskortepike
*presser leppene hardt sammen*

Abraxas:
*rynker pannen*
*får med seg kruset sitt i siste liten*
-Eyy, jeg driver ikke med den incest greia lenger ass!
*tumler etter*

Lucy:
-Kom.. la oss gå inn, vennen..
*svelger hardt*
*grøtet stemme*

Lumen;
- Prat for deg selv.
*Like kald tilbake*

Sophie;
- Ja'a !!
*Løper for å finne*

Zekiye;
*Drikker kaffen*
- Unødvendig Nicholas ...

Emilie;
*Hikster*
*Går hånd i hånd med henne inn*

Nicholas:
- Virkelig?
*hever øyenbryne*
*ser på henne*
*smiler mildt*

Ather:
*reiser seg brått*
*hamrer døra igjen etter seg*
*virkelig såret og rasende på broren*

Enya:
*stirrer på dem begge*
- Hva er dette for noen løyner !?
- Hva !?
*tar et skritt mot dem*

Imogen:
*Ser etter ham*
*flirer svakt*
- Jeg bor på et horehus, tror du jeg trenger flere å knulle?
*drar ham med seg bortover*

Sophie;
- Gap opp !!
*Har funnet den store pepper børsa*
*Står klar*

Zekiye;
*Tar pepper børsa og setter den på bordet*
- Gå på rommet til Emma og lek jenter ..
*Setter også koppen sin på bordet*

Emma;
*Drar med seg Sophie*

Lumen;
*Kunne ikke ha brydd seg mindre*
*Synes fremdeles han er dum*

Will:
-Tror du jeg ville løyet om noe sånt?
- Sett deg ned før du angriper noen
*kjølig*
*trekker av seg jakken*

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
- Vet jo at du ikke nøyer deg med en
-Hvor skal vi?

Emilie;
*Går inn i stua og setter seg*
*Vet ikke hva hun skal gjøre eller finne på*
*Ser tomt på tv'en*

Lucy:
*aner ikke hva hun skal ta seg til*
*trekker hendene gjennom håret*
*svelger hardt*
*går stille over rommet*
*lukker seg inne på kjøkkenet*

Emilie;
*Blir sittende alene i stua*

IM; Ka e vel bedre enn å våkna t denna sangen ??! https://www.youtube.com/watch?v=WtyCR4MjsOg

Lucy:
*hikser skjelvende*
-Herregud
*klarer ikke ta innover hva som nettopp har skjedd*
*setter seg ned*
*drar hendene gjennom håret*

IM: eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeesså fin <3

Enya:
*ser alvorlig på dem*
*prøver å lure harmen over sønnene bort*
*må konsenterer seg om datteren*
*nikker mot sofagruppen*
*hører Noah fra kjøkkenet*
*kremter svakt*
- Hvor har dere dette fra?
*stiv og kald i stemmen*

Elisabeth:
- Thobias.
*sier det i en tone som truer henne med å fortsette med tankegangen*
- Han kan vi stole på.
*vet hun vil stille spørsmål til ham*

Imogen:
*hever øyenbryne*
*drar ham inn på et lite lager*
*smeller igjen døra*
- Hvor var du i går kveld?

Will:
*nikker stille*
*går og setter seg*
*ser Enya har vanskelig for å tro det*
*har det egentlig selv*
*sukker tungt*
-Jeg vet ikke hvilken vei hun er ramlende inn på

Abraxas:
*ser på henne med rynket panne*
-Det har ikke du noe med

Elisabeth:
*ser Enyas blikk mot seg*
*sender et like kaldt tilbake*
*trekker seg sakte i det*
- Imogen er blitt som en datter for meg og nå Enya.
- Jeg bryr meg.
*ser fort på Will*
- Jeg er redd hun.. har begynt å eksprimentere med stoffer...for..

Enya:
- Hvem vil ta en slik jobb uten....
*avslutter Elisabeths setning*
*legger hodet i hendene*
*sukker tungt*
*kjenner tårene presser bak øyenkroken*
*snufser svakt*
*tørker dem fort bort*
- Hva skal vi gjøre?
*Ser ned på knerna sine*

Imogen:
*alvorlig*
- Jo.
- Hvor var du i går?

Will:
*klemmer takknemlig om Elisabeths hånd*
*vil ikke de skal begynne å krangle*
*ser på Enya og trekker på skuldrene*
-Jeg vet ikke.
- Vilt gjettet.. men jeg tror nok ikke hun vil høre om vi snakker til henne
*sukker*

Abraxas:
*hardner stemmer*
*legger armene i kors over brystet*
*hever brynene mot henne*

Enya:
- Nei... Det vil hun nok ikke
*rynker pannen svakt*
- Hun var her i stad og spurte om...
*stivner*
*Ser langsomt opp på dem*
- Dødstalismanene.
*møter Wills blikk*

Imogen:
- Det er viktig!!
*ser opp på ham*
*rynker pannen etter en stund*
*skjønner at han ikke kan huske*
- Husker du noe fra i går?

Will:
-Hun var hos oss og.
*rynker pannen svakt*
-Hva så?
*ser det sjokkerte blikket*
-Ikke si du tror på det
-Det er ikke annet enn eventyr og tulleri!

Abraxas:
*sukker tungt*
- Nei, jeg husker ikke
-Jeg var vel antagelig så full at jeg ikke husker en skit
- Kan jeg gå nå?
*alvorlig*
*går selv mot døra*

Enya:
*Ser lenge på ham*
*rister svakt på hodet*
- Det finnes.
- Jeg sverger
*løfter hodet*
*sukker tungt*
*trekker akkuratt tidsnok tilbake ordene i munnen*
*kan ikke fortelle mer*

Imogen:
*ser på ryggen hans*
- Xas...
- Hvorfor gikk du til pappa og spurte om dødstalismanene...?

Will:
*rister på hodet som om hun har blitt gal*
-Og hva skal Imogen med .. dødstalismanene i såfall?
*støtter seg med albuene på lårene*
*alvorlig*
*bekymret for datteren*

Abraxas:
-Fordi jeg har fått et oppdrag, ok?
- Ikke vet jeg hva som har skjedd de siste kveldene, men... !!
*som om det går opp et lys for ham når han sier det*
*stivner til*
*snur seg mot henne*
-Hvordan vet du at jeg spurte om det?

Elisabeth:
*helt stille*
*holder øynene på Enya*
*rynker pannen svakt*

Enya:
*lenge stille*
- V..v.....Han vis navn må være unevnts største ambisjon var å fange dem alle.
- Potter familien sitter med usynlighetskappa.
- Tryllestaven gikk til ham som drepte han vis navn må være unevnt...
- Og stenen...
*reiser seg sakte*
*går bort til et skatoll*
*åpner det sakte*
*trekker ut en sten*
*snur seg mot dem*
- Har jeg.

Imogen:
- Jeg var der.
*kald*
*tar et skritt mot ham*
*bekymret tone*
- Har Leon spurt deg om å finne dødstalismanene?
*legger hånda på skulderen hans*

Saybia:
*smiler ned til sønnen*
*nynner på en vuggevise*
*hører datterens putring fra senga*
*og døtrenes små hvin og lattere når minstedattera rører seg*
*smiler mot dem*
- Di du gutten min
*stryker ham over pannen*
- Voks deg stor og sterk

Will:
*reiser seg sakte*
-Oppstandelsesstenen..?
*rynker pannen*
*går stille mot den*
- Har du virkelig den?
*kjenner klumpen av savn vokser seg større*
*tar ikke øynene av stenen*

Abraxas:
*rister hånden av seg*
- Hvordan vet du det?
-Har han spurt deg om det samme?
*kald tone brått*

Leon:
*ser inn mot dem*
*alvorlig*
*lukker døra stille*
*går nedover gangen*
*har ikke fått noe rapport fra Imogen eller Abraxas ennå*
*begynner å bli utolmodig*

Elisabeth:
- Will.!
*reiser seg fort*
*får også synet av stenen*
*bare stirrer*

Enya:
*tar et skritt tilbake*
*kaster fort forklet rundt stenen igjen*
*klemmer hardt til*
- Ja. Det er den.
*ser gravalvorlig på dem*
- Ingen må få vite om dette!

Imogen:
*vet ikke om hun skal føle seg lettet eller mer bekymret*
*har endelig noen hun kan snakke med, men ville ikke det skulle være ham*
*nikker taust*
*kjenner fingertuppene er istapper*

Saybia:
*ikke snakket med ektemannen siden den natten*
*hørt lyder og latter fra gangene om natten*
" Du er dum om du tror noe annet. Selvfølgelig har han andre å knulle "
*vugger fortere på sønnen*
*kjenner sinnet kommer lurende ut igjen*
*ligger som et monster under senga, klar til å angrepe*

Will:
*skal til å strekke hånden ut etter den*
*ser hun tuller en klut om den*
*blunker fort og trekker hånda tilbake*
-Nei.. selvfølgelig ikke..
*svelger hardt*
-Den kunne jo ha kommet i feile hender

Abraxas:
-Du har vel ikke funnet noe?
*alvorlig*
*vil gjerne være den som overleverer noe først*

Leon:
*har ikke annet enn å vente*
*kunne gjort det selv, men sparer seg en hel del med å la andre hente tingene for ham*
*er ikke den som har besøk om natten*
*venter på at Saybia skal komme og fylle pliktene sine*

Enya:
*vet hvor sårt han savner henne*
*legger armen med stenen bak ryggen*
*ser Elisabeths blikk er langt borte*
*klemmer hardt om den*

Elisabeth:
- Nei.
- Det vil vi ikke
*kjenner frykten for gjenfødelse på kroppen*
*sett sitt verste mareritt komme til live igjen*

Imogen:
- Hvordan skal jeg finne noe, hvordan skal du finne noe...?
- Det er jo bare eventyr..!!
*rister svakt på hodet*
*likevel bekymret*
- Han sa han ville...jeg er nødt til å finne det likevel!