Harry Potter Rollespillet 96

Will:
*savner jentene sine sårt*
*nikker stille*
*ser fort på Elisabeth*
*sukker tungt*
- Hva skal man gjøre..?
*stille*

Abraxas:
-Det er ikke bare et eventyr, Imogen!
*alvorlig*
-Det er ekte.
-Vet du ikke om det?
*hever brynene*

Enya:
*legger stenen ned i lomma*
*lukker skatollet*
*vil ikke at noen av dem skal " låne" stenen med seg hjem*
*kjenner den pulserer i hånda*
- Ikke fortelle noenting.
*alvorlig*
- Hvis Imogen er ute etter dødstalismanene....
- er det noen som har satt henne opp til det.

Imogen:
- Xas. Herregud, tror du virkelig på det du !?
*stirrer dumt på ham*
*ler høyt*
- Wow...

Will:
-Kanskje
*gnir seg i tinningen*
*kjenner hodepinen trenger seg på*
-Jeg beklager for at vi kom brusende inn
*ser fort mot Elisabeth*
- Det var vel ikke noe mer?
*vil bare ut derfra og hjem*

Abraxas:
*ser iskaldt på henne*
- I Voldemorts regjeringstid, langt før du og jeg var påtenkt, lette han lenge etter dem
-Heldigvis fant han ikke alle, Harry Potter stoppet ham før det
-Det er ikke jeg som er dum, om ikke du vet om det en gang.
*iskald*

Elisabeth:
*ser forskende på ansiktet hans*
*tar hånda hans fort*
- Vel..
*Ser rådvilt på Enya*
*Ser hun er like stille og vanskelig*
- Nei. Det er ikke det.
*drar Will sakte med seg mot døra*

Imogen:
*stirrer sint på ham*
- Ikke si det navnet!!!
*tar seg sammen*
- Det er et rykte!!
- Har du noensinne sett en dødstalisman kanskje?!

Will:
*nikker fort mot Enya*
-Vi ses
*kan ikke noe for at han gir skatollet et ekstra blikk*
*lukker døra etter dem*
*stillere enn vanlig når de går nedover grusveien*

Abraxas:
*kald*
-Har du noengang sett eller tatt på hjernen din kanskje?
-Vet du at den er der?
*ser dumt på henne*
-Hvorfor skulle han bedt oss om å finne noe som ikke fins?
*smalner øynene*
*går bestemt mot døra*

Elisabeth:
*sier ikke stort heller*
*slipper hånda hans*
*legger armene hardt over brystet*
*ser bort mot snøen som faller*

Imogen:
*vet ikke om hun skal klikke eller heve seg over bemerkningene hans*
*Ser bare kaldt på ryggen hans*
- Fordi han er ein forbanna ussel pirat!

Will:
*ser på Elisabeths rygg*
*lurer på om hun har det på samme måten*
*nærmer seg ikke*
- La oss dra hjem..
*drar opp tryllestaven*

Abraxas:
*snur seg i døråpningen*
*fnyser*
-Snakker vi om samme mann her?
*kjølig*
*forsvinner ut i folkemengden*

Elisabeth:
- Du vet at døde folk fucker alt til....?
*ser ennå bort fra ham*
*klemmer hardere om seg selv*
- De er døde .
*Ser hardt på ham*
- Kom deg videre
*går fortere ned bakken*

Imogen:
*ser etter ham*
*står en stund før hun smeller døra igjen*
*siger sammen*
*må klarne tankene*
*kjenner redselen kommer krypende, vil ikke til Leon*

Will:
*ser snøen fyker opp etter henne*
*lukker øynene*
*skjult lengselen sin etter barna så lenge*
*skjønner ikke hvordan han kan fortsette*
*får ikke åpnet henne, skjønner henne ikke*
*svelger hardt*
*blir stående mens hun går*

Enya:
*trekker den pulserende stenen opp av lomma*
*nødt til å få den ut av hus*
*kan ikke la Will komme tilbake*

Will:
*snur seg sakte*
*ser opp mot huset igjen*
*går fort mot det*
*er inne før han vet ordet av det*
*fort avgårde mot stua*
*ikke noe annet enn stenen som står i hodet på ham*

Enya:
*hører han kommer inn*
*banner lavt*
*griper kappa*
*tvinner den rundt kroppen*
*Ser han går mot skatollet fra gangen*
*griper etter staven*
*løper mot døra*

Will:
*hører skritt*
*river opp skatollet*
*ransaker den med blikket*
*finner ingenting*
*snur seg fort*
*ser på Enya*
*bedende i blikket*
-Jeg trenger den ..! Bare et øyeblikk
*nok å bare se dem*

Enya:
*ser sårt på ham*
- William..
- Du må gi slipp!!
- Du har Elisabeth nå! Og barn!
*klemmer hardt om stenen*
*tar flere skritt tilbake*
- Det kommer ikke noe godt ut av dette!

Will:
-Jeg vet.. Jeg vet det!
-Men det gjør det ikke noe enklere
- Elisabeth har rett, men jeg..
*kjenner stemmen er nær å knekke*
*svelger hardt*
*ser på henne*
-Værsåsnill...

Enya:
*like bedende, men streng i stemmen*
- Will...William...!!
*hardner til når han kommer nærmere*
*Ser på peisen*
*griper flumpulver, hvisker noe utydelig og kaster steinen inn*
*Ser de grønne flammene sluker den blodrøde steinen*
*for så å dø ut*

Will:
*stirrer forferdet på*
*står som låst*
-NEI!
*synker ned foran peisen*
*graver blant asken*
*svelger hardt*
*skjønner den er borte*
*legger ansiktet i hendene*

Enya:
*Ser ned på ham*
*svelger hardt*
*går sakte bort til ham*
*setter seg ned på huk ved siden av ham*
*legger armene rundt ham*
- De har det bedre nå
*hvisker til ham*
*kysser kinnet hans fort*

Will:
-Hvordan kan de ha det bedre..?
-De ligger sikkert i en eller annen massegrav fylt med andre alver og..
*svelger hardt*
-De er døde, Enya! De skulle vært her med meg!
*har ikke hatt noen å snakke med dette med*
*lar alt tømmes nå*

Noah:
*hører dempede stemmer fra stuen*
*kommer ut i døråpningen*
*rynker pannen hardt når han ser William*

Enya:
*legger armene rundt ham*
*klemmer ham inntil seg*
*legger hodet over hans*
- Will...
- Du gjorde det beste du kunne.. de hørte ikke til her..
*legger hendene på kinnene hans*
- Du er en god far
*smiler svakt*
*Ser og merker ikke Noah*

Will:
*rister på hodet*
-Jeg er en fryktelig far
-Hvorfor ellers har jeg mistet fire?
-Hvorfor ellers kommer de to gjenværende bare til meg kun når de er i trøbbel?
*svelger hardt*
*legger hodet ned på skulderen hennes*

Noah:
-Næmmen, har vi besøk?
*ser Will løfter hodet*

Enya:
- Will, det..
*Ser brått opp på Noah*
*sukker*
*hever øyenbryne svakt*
*klemmer svakt om Will*
- Noah...
*bedende*

Will:
*reiser seg sakte*
*svelger hardt og tar seg sammen*
-Du har beholdt klysa ?
*flirer svakt*
*ser han flirer tilbake*
*nikker til ham*
-Hvordan går det?

Noah:
-Det gikk bra helt til jeg hørte din nydelige stemme fra gangen
*har egentlig ikke noe imot Will*
*har et større problem med brødrene hans*

Enya:
*puster lettet ut*
*reiser seg sakte*
*ser bekymret på Will likevel*
*forundret over ham og Noah*
- Will kom med nyheter..
*Ser gravalvorlig på kjæresten*

Noah:
-Åh?
*hever brynene mot Enya*
-Ille nyheter går jeg ut i fra.
-Dere ser ganske sjokkert ut begge to