Harry Potter Rollespillet 99

Will:
*lukker øynene ved den beroligende strykingen*
-Selvfølgelig gjør hun det..
-Jeg kjenner Elisabeth
-Men hun burde ikke gjøre det
-Jeg skylder ikke på henne. Ikke i det hele tatt.
*snakker roligere og saktere*
*forferdelig trøtt, dårlig og sliten*

Abraxas:
*går mot døra*
*snur seg halvveis, sakte*
*ser halveis tenkende, halvveis lurt på Saybia*
-Har du et sted å være for natten ?

Christine;
*Rister på hodet*
- Ånei du ..
- Sånn luksus fikk jeg ikke !
*Letter på døra*

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Neida .. hun er oppe ..
- Vil du at jeg skal bli med opp .. ?

Zekiye;
- Sophie og Emma er utenfor litt ..
*Spiller uberørt*

Enya:
- Hun vet det sikkert..
- Hun er vel bare...trett
*ser ned på ham*
*smiler svakt*
*stryker ham igjennom håret*
- Bare sov..
- Noah og jeg er her og passer på deg..

Saybia:
*flirer lurt tilbake mot ham*
- Du gir deg virkelig ikke!
- Gå og legg deg
*blunker lurt*

Kristy:
- Mm.
*lukker øynene*
*smiler svakt*

Sina:
*titter forsiktig inn døra*
-Høres ut som hun sover nå hvertfall..!
*smiler skjevt*
*åpner døra litt til*

Larissa:
-Om du kan vise veien, ville det vært fint
*tar av seg jakken*
*legger den over armen*

Will:
*nikker stille*
*prøver å holde øynene oppe*
*kjenner de glir igjen*
-Takk skal dere ha
-Det betyr mye..

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Jeg forsøkte ivertfall !
*smiler lurt*
-Døra mi er åpen
*lukker døra etter seg når han går*

Noah:
*ser oppgitt etter ham*
-Han er bare guttungen, du vet det?
-Ikke tyve en gang.
*hever brynene mot Saybia*

Enya:
- Cario og Ana er hos Elisabeth..
- Fikk nettopp beskjed
*ser han sovner inn*
*stryker ham over pannen til hun hører snorkingen kommer snikende*

Saybia:
- Som regel de det er mest sprett i
*flirer mot Noah*
- Men slapp av. Hvis du har så stor fars kjærlighet for ham
*siger ned i sofanen*
*super i seg kaffen*

Zekiye;
*Nikker stille for seg selv*
*Skifter stemningsleie i sangen*
*Beveger seg over sangen til sin biologiske mor*

Christine;
*Går lengre inn i rommet*
*Henger over barnesengen*
*Smiler svakt*

Jonathan;
*Nikker*
*Går rolig opp trappa*
*Banker forsiktig på døra*
- Lucy .. ?
*Skyver døren forsiktig opp*

Kristy:
*reiser seg brått*
*stirrer ned mot pianoet*
*sukker svakt*
*går fort inn på kjøkkenet*

Will:
*siger inn i en lang og drømmeløs søvn*

Noah:
-Det har jeg ikke
*legger seg bedre ned i sofaen*
*hører skritt fra overetasjen*
*ser mot trappen og smiler fort mot Enya*
-Hvordan er han?

Sina:
*ser på ryggen hennes*
*går stille mot barnesengen hun og*
-Sover hun?
*hvisker*

Lucy:
*snur seg fort*
-Jonathan, har jeg ikke sagt at jeg ikke vil..!!
*ser hvem som står vedsiden av ham*
*stivner til i ansiktsuttrykket*
-Larissa, hva gjør du her..?

IM: nattinnattt

Zekiye;
*Går plutselig opp for henne hvilken sang hun spiller*
*Slutter og spille*
*Lukker øynene*
- Mor .. ?!

Christine;
*Nikker stille*
- Stille og fredfullt ..
*Hører den svake pusten*

Jonathan;
*Ser på konen*
- Dette går ikke lengre Lucy ..

Enya:
- Bra....egentlig
*ser på dem*
*smiler svakt*
- Helt dritas og...i sorg..men bra tror jeg
*siger ned ved siden av Noah*
*legger seg godt inntil ham*

Saybia:
*smiler svakt av dem*
*sipper av kaffen*
*vurderer virkelig tilbudet nå*
*vet han bare er ute etter sex, ikke barn, men likevel*
*at noen vil ha henne*
*pirrende*

Sina:
-Tenk å være så liten..
*smiler svakt*
-Ingen andre å tenke på enn seg selv

Lucy:
*ser lenge på dem*
*fra den ene til den andre*
-Jeg fikk vite det i dag, Jonathan
*setter blikket i ektemannen*
-Hva vil du jeg skal gjøre?

Noah:
*legger seg lenger inntil sofaryggen*
*vet ikke helt hva han syns om at de snakker sammen igjen*
-Det er jo .. bra?
*legger en arm om henne*

Christine;
- Jaa ..
- Kunne bli dullet med og stelt med hver gang en gråter ..
*Smiler varmt*

Jonathan;
- Beklager Lucy ..
- Jeg ville bare hjelpe ..
*Stille*

Sina:
-Bekymringsfri
*legger haken i hånda*
-Heldige ungen
*smiler svakt*

Larissa:
*ser Lucy snur seg bort*
*legger armen på Jonathans*
-Kan jeg få snakke med henne?

Enya:
*lukker øynene*
- Ja jeg tror det
*smiler stille*
*Ser fort over på Saybia*
- Hvordan går det på den fronten...?
- Du sa Thobias kastet dere ut....?
*rynker pannen svakt*

Noah:
*stryker henne over armen*
*smiler skjevt*
*syns hun ser mer levende ut nå da hun fikk håpet tilbake*
*syns det gir mening*

Saybia:
- Vi er for tiden i Leons søsters hus..
*stille*
- Det går bra sånn sett..
*smiler trist*
- Bare... veldig uvant... bortskjemte drittunger hele gjengen..
- Og ungene krever sitt.....Leon er ikke til stor hjelp akkuratt sitter bare med yngstemann.
*flirer svakt*
*kjenner likevel det irriterte humøret kommer til syne*

Noah:
*har ingenting å si*
*ligger og lytter til deres samtale*
*tar ikke lang tid før han begynner å gjespe*

Enya:
- Jeg skjønner ikke at du ikke går fra ham
*klemmer seg inntil Noah*
- Han er og forblir en forbanna drittsekk!
*hard i stemmen*

Saybia:
*stille*
*trekker på skuldrene*
- Jeg drar....hjemover..
*smiler forsiktig til dem*
- Gi beskjed om dere trenger noe.
*reiser seg fort*

Noah:
*heiser seg forsiktig lenger opp*
*nikker rolig*
*stryker Enya over armen*

Saybia:
- Bare ligg, jeg finner veien
*smiler svakt*
*går rolig ut av leiligheten*
*immiverer*

Enya:
*ligger i armene hans*
*sukker tungt*
- At ikke hun har hengt seg...

Noah:
-Hmm.
*nikker stille*
-Har du møtt ham?

Enya:
- Ja... dessverre
*sukker tungt*
*klemmer seg inntil ham*
- Den største....drittsekken i to sko!
*freser*

Saybia:
*banker forsiktig på døra*
*lytter*
*håper virkelig det er rett dør xD*

Noah:
*smiler stille*
-Ja, du vet vel alt om dem..
*ser ned på henne*
-Går det bra med deg?

Abraxas:
*dukker opp i døråpningen*
*flirer når han ser henne*
-Så du kunne ikke motstå tilbudet?
*lener seg mot dørkarmen*

Enya:
- Datteren min er ikke død...ennå...
*stille*
*ser opp på ham*
- Jeg..jeg er så lettet for at hun er i live, men..
- Jeg kan ikke gjøre noe!
- Det....freaker meg ut

Saybia:
*ser opp på den selvgode fremstillingen hans*
*hever øyenbryne svakt*
*smiler lurt*
*tar et skritt nærmere*
- Jeg har noe til deg...

Noah:
*merker at hun er rastløs*
-Det er bedre enn ingenting, eller hva?
-Hvis hun virkelig er gravid, og det virkelig er hans barn, dreper han hun nok ikke

Abraxas:
*smiler kjekt*
-Ja?
*legger armene i kors over brystkassen*