Harry Potter Rollespillet 99

Enya:
- Ennå...
*Ser opp på ham*
- Dette har skjedd før.....
*biter seg hardt i lippa*
- like før vi havnet i pirat land første gang.
*stille*
- eller...min andre gang

Saybia:
*legger hånda over det ene brystet, stryker hånda ned mellom brystene*
*smiler lurt*
*fisker opp en smukk*
*smetter den inn i munnen hans*
- Sov godt babyboy

Noah:
*rynker pannen svakt*
*kan ikke huske å befinne seg i den fortellingen*
-Hva mener du?

Abraxas:
*blåser ut smukken*
-Ey, Saybia !
*hater å bli herset med*
-Trodde du likte smårips?
*smiler lurt mot ryggen hennes*
-Kom igjen..

Enya:
- V...Mørkets herre...min fars....biologiske far... hadde samme mål.
*stille*
- Men han hadde også oss som malacruxer...en del av ham levde i hele slekten
*fryser bare med tanken*
- Vi prøvde virkelig å komme oss bort fra ham når han forsvant andre gang.. ødelegge forbannelsen.
- Men han fant oss, vi måtte rømme og havnet spredt..
- Jeg kom til piratlandet...
*ser opp på ham*
- Men det var ikke første gangen jeg var der....
*vil helst ikke si mer*
*synes det blir litt privat når Will ligger og sover *

Saybia:
- Virkelig?
*hever øyenbryne*
*ser kaldt på ham*
- Jeg er så jææævli lei guttunger som deg!
- Tror du eier hele forbanna verden fordi du har en penis som spretter ut og IQ nok til å finne ut forskjellen på dame og mann!
*flirer ondt*
- Beklager lillegutt
- Men jeg foretrekker faren din.
*aner ikke hvor dette raseriet kommer fra*
*men lar det skytes mot ham*

Noah:
*nikker stille*
*hørt om ham før, så klart*
*merket til ham på Øya den gang og, men en lang stund siden*
-Ja.. du har fortalt om malacruxene.
*alvorlig*
-Og det er ikke til å legge skjul på at det var der du traff William
*smiler spakt*
-Du skulle hørt som han skrøt!

Abraxas:
*mer og mer forvirret*
*hever brynene dumt mot det hun sier*
-Jeg tilbød deg ikke mer enn sex!
-Fælt som du skulle ta på vei!
-Du kunne sagt nei, som et normalt, gammalt kvinnfolk ville sagt?
-Er det noe mer du vil ha letta av hjertet når du først har begynt?

Enya:
*rødmer svakt*
- Det var....veldig lenge siden
*himler med øynene*
- Unnskyld meg, han var ikke mye å skryte av..
- Men typen min ble vampyr så...
*ser opp på ham*
- Og han gav seg ikke. Woops, gravid, blir ikke kvitt han
*flirer svakt*
*stryker over kinnet hans*
*kysser ham forsiktig*

Saybia:
*Ser på ham*
*må nesten flire*
" Så lik faren... "
*klarer ikke holde seg igjen lengre*
- Jeg har ikke sagt nei........

Noah:
*smiler svakt*
*kysser henne igjen*
-Ja, kanskje akkurat det var han ikke så stolt av
*flirer*
*tar hånden hennes og klemmer om den*

Abraxas:
-Nei?
*holder fram smukken til henne*
-Hva er dette da?

Enya:
*flirer svakt*
- Herregud så idioter vi var..
*klemmer om hånda hans*
- Jeg var så bestemt på aldri å finne meg en pirat igjen
*humrer*
- Meeeen...wops!

Saybia:
*trekker på skulderen*
- Noe som skulle pirre deg opp
*flirer ondt*
- Jeg beklager...jeg bare. ja..
*Ser lenge på ham*
- Lenge siden noen har..faktisk virket litt interessert...

Noah:
*humrer*
-Og jeg var fast bestemt på å aldri slå meg til ro
*sier det i en litt stillere tone enn ment*
*dekker over det med en latter*

Abraxas:
*himler med øynene og nikker ironisk*
-Kle meg ut som en baby funker alltid
*kaster den tilbake på henne*
*et flir å se*
-Vil du komme inn?

Christine;
*Sukker stille*
- Ja'aa ..
*Ser datteren vrir på seg*
- Nemmen, er det noen som er våken .. hum .. ?
*Løfter datteren opp*

Jonathan;
*Nikker stille*
*Sukker*
- Jeg er like nedenfor ...
*Ser på Larissa før han går ned*

Zekiye;
*Reiser seg og går ut på kjøkkenet*
*Sukker stille*
- Unnskyld ...
*Ser på Kristys rygg*

Enya:
*smiler svakt*
*legger hodet på skulderen hans*
- Merkelig egentlig
*flirer*
- Det vi ikke skal, det gjør vi garantert!
- Livet er ironisk !

Saybia:
*smiler svakt*
- Får jeg det, selv etter å ha skjelt deg ut?
*flirer*
*virkelig imponert over hvor mye han vil ha et ligg*

Kristy:
*svelger hardt*
- Det går....fint.
*biter tårene i seg*
*sukker tungt*

Sina:
*smiler svakt av søsteren*
*merkelig å se henne slik, med et barn i armene*
*lener seg mot barnesenga*
-Er det ikke rart, syns du?

Larissa:
*nikker stille*
-Takk
*går lenger inn i soverommet*
*ser på Lucys rygg*
*ser skuldrene hennes rister*
*aldri sett søsteren slik før*
*svelger hardt*
*går bort mot henne*
*tatt henne igjen i høyde nå*
-Lucy..

Noah:
-Mhm
*kniper igjen det ene øyet mot lyset*
*flirer svakt*
-Du har rett.

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Kanskje.
-Kommer ann på.
*burde kanskje ringe en alarmklokke etter at hun sa hun hadde barn*
*og iallefall når hun sa hun var gift*
*but long time no see pussy *

Zekiye;
- Det vet vi begge at det ikke er.
*Kommer lengre inn i rommet*
*Stiller seg foran henne*
- Ser du .. ?
*Tørker bort en tåre fra henne*

Christine;
*Ler lett*
- Jo ..
- Jo det er vel det
*Snur seg mot søsteren*
*Smiler varmt*

Jonathan;
*Setter seg i storstolen*
*Sitter fremoverbøyd*
*Hviler hodet i hendene*

IM: HAHAHHAHA xas xD!!!

Enya:
- Selvfølgelig Noah, det har jeg nå alltid
*flirer mot ham*
*lukker øynene*
*merker hvor trett hun egentlig er*

Saybia:
*kommer lurt mot ham*
- Spørs hva?
*legger hodet på skakke*
*flirer*

Sina:
-Tenk at du er mamma!
*ler og smiler*
-Det hadde jeg aldri trodd med mindre jeg hadde sett det

Larissa:
*sitter lenge med henne*
*hører henne gråte og snakke*
*sitter rolig og stryker henne over ryggen*

Noah:
*flirer*
-La oss ikke diskutere det nå
*gjesper svakt*
*har ikke noe annet sted å sove enn på sofaen nå*

Abraxas:
*smiler lurt*
*åpner døra på videre gap*
-Om du er kjapp nok
*snur seg og viser vei inn mot soverommet*

Christine;
- Nei duuuh !
*Ler lett*
- Jeg var født klar !
*Smiler triumferende*

Jonathan;
*Mer og mer bekymret*
*Tripper der han sitter*

Kristy:
*Ser opp på datteren*
*hikser svakt*
*vil ikke gråte*
*men kjenner det kommer likevel*

Enya:
- Nei.... ingen diskusjon
*flirer svakt*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*lirker ut et teppe*
- Jeg håper alt ordner seg

Saybia:
*skynder seg etter*
*flirer svakt*
*lukker ikke døra engang*

Zekiye;
*Legger armene rundt henne*
- unnskyld .. unnskyld ..
*Stryker henne over ryggen*
*Klemmer henne godt inntil seg*

Sina:
-Kanskje senere, ja, men ikke som skoleelev!
-Du som er så et prektig englebarn!
*smiler av henne*
*alltid sett opp til søsteren, selv om hun ikke vil innrømme det*

Larissa:
*kommer ned etter en drøy time*
*smiler fort til Jonathan*
-Gi henne litt tid..
-Det er ikke lett.
*lukker seg selv ut*

Noah:
-Det gjør nok det, skal du se
*smiler svakt*
*hjelper henne å bre teppet over dem*
-Litt liten sofa kanskje..

Christine;
*Smiler varmt ned til datteren*
- Vel .. jo ..
*Ser på Sina*
- Vil du holde henne ?

Jonathan;
*Nesten et nervevrak der han sitter*
*Nikker kort til henne*
*Puster stille ut*
*Sendt Emilie til sine foreldre*
*Skal la Lucy få den tiden hun trenger*

Kristy:
*gråter inntil skulderen hennes*
*kjenner endelig at det slipper taket*
*hikser sårt*
*endelig noen voksne der*

Enya:
- Nei, det er jeg som er fet
*flirer*
*gjesper svakt*

IM: Have to goo!

Zekiye;
*Lukker øynene*
- Hun var aldri like flink som deg ..
- Du vet det ?
- Pappa skulle ha skrevet en egen sang til deg ..

Sina:
*ser fort på niesen*
*smiler svakt*
-Hvis du tør å la meg

Lucy:
*sovnet av sin egen gråt*
*ligger utslitt på sengen*

Noah:
-Duja
-Skal ikke snakke om slikt i mitt nærvær
*blunker lurt*

Christine;
*Nikker*
- Sett deg på sengen
*Nikker mot sengen sin*

Jonathan;
*Går opp etter en liten time*
*Finner henne sovende på senga*
*breer dyna forsiktig over henne*
*Vil ikke at hun skal fryse*

Sina:
*gjør som hun får beskjed om*
*holder ut armene mot niesen*

Lucy:
*kjenner bevegelser ved siden av seg*
*vrir seg om*
*ser med søvndrukne øyne opp på ham*
-Unnskyld..
-Tilgi meg, Jonathan.
*klemmer om hånden hans med sin*

Christine;
*Legger datteren forsiktig ned i søsteren's armer*
- Hold hodet støtt ..
*Hjelper henne litt*

Jonathan;
*Kneler ved sengen*
*Smiler svakt*
- nei .. det er jeg som skal si unnskyld ..
*Klemmer hånden hennes tilbake*