Harry Potter Rollespillet 99

Saybia:
*immiverer til verandaen*
*går forsiktig inn i huset*
*hører iallefall et barn som trener lungemusklene*
*skynder seg innover*
- Ååh, Tommen min, hva er det for noe?
*løfter ham opp av Leons armer*
*vugger ham inntil sine*
- Er du sulten?
*synker ned i stolen av skam*
" Herregud, hva er det jeg har drevet på med?! "
*kan ikke stanse rødmingen*
*håper ikke sugemerket etter Abraxas beleiring av kroppen hennes synes ennå*
*ammer minstemann*

Leon:
*ser lenge og kaldt på halsen hennes*
*sier ikke et ord*
*går rolig ut av rommet for å se hva døtrene roper og hoier etter*

Saybia:
" Han vet det!! Hva faen er det du tenker med !?"
*prøver å roe seg ned*
*merker Tom blir urolig*
- Jenter, ta det litt rolig!!!
- Dere skal sove nå!!
*grøttet i stemmen*

Leon:
*splitter dem rolig med den kalde stemmen*
*sender dem marsj inn på badet og i sengs*
*går deretter inn på kjøkkenet*
*lar Saybia være alene*

Saybia:
*angrer ikke*
*sagt i lengre tid at hun kom til å gjøre det*
*men en livredd angrende synder*
*vet hun kommer til å få smake prisen*
*får lagt minstemann til slutt*
*lister seg ut fra rommet og inn i gangen*
*vil virkelig ikke treffe på ham*

Leon:
*hører skrittene hennes*
*kan nærmest lukte frykten*
*lar henne gå*
*lar henne heller gå rundt og angre og frykte ham, enn gi henne en grunn til å virkelig gjøre det*
*sitter rolig og leser avisen*

Saybia:
*forsvinner inn på soverommet*
*legger seg kjapt for å sove*
*men blir liggende livredd*
*klarer knapt lukke øynene*
*vet hva han er i stand til*
*angrer så sinnsykt bittert på at hun i det hele tatt tenkte tanken*
" Hva om han gjør noe med barna.... "
*kjenner det svimler for henne*
*hikser inn i puta*

Christine;
- To late !
*Ler lett*
*Stiller seg ved vasken*
*Nikker mot stellebordet*
- Kom igjen, jeg hjelper deg

Jonathan;
- Jeg prøver ..
*Smiler svakt*
*Kysser henne forsiktig*

Zekiye;
*Kan ikke si noe imot henne*
- Vil du ha en kopp te .. ?
*Prøver å bytte samtale emne*

Kristy:
- Ja.... takk
*snufser høyt*
*synker ned i sofanen*

Leon:
*blir sittende til langt på natt*
*kommer og legger seg når han tror hun har sovnet*
*står ved vinduet*
*ser alvorlig ut*
*før han trekker for gardinene*
*slår av nattbordslyset*

Sina:
*sukker og går mot henne*
*legger barnet ned på stellebordet*
- Ja?

Lucy:
*smiler spakt*
*legger pannen sin mot hans*
-Du gjør en god jobb.
-Virkelig.

Saybia:
*sover iallefall ikke*
*ligger og skjelver*
*svelger hardt*
*kan ikke fatte at han ikke vet det*
*kjenner tårene renner*

IM: ut og jogga i snøen!

Leon:
*hører på pusten hennes at hun ikke sover*
*legger seg over på siden*
*ryggen mot henne*
*lukker øynene for å sove*
*skjønner hun har besøkt en mann*
*kjenner henne godt nok til å vite at hun har dårlig samvittighet*
*derfor han ikke snakker*
*for at den samvittigheten skal vokse*

Zekiye;
*Slipper henne*
*går for å stelle istand*

Christine;
*Må tvinge selg selv til å ikke le*
- Så tar du av henne bodyen
- Og så av med bleia

Jonathan;
*Smiler varmt*
- Det høres bra ut ..

Sina:
*gjør som hun får beskjed om*
*rynker pannen konsentrert*
-Hvordan klarer du dette?
*ser niesen spreller vilt med bena*
*rynker på nesa*

Lucy:
-Det er det..
*smiler svakt*

Christine;
- Øvelse ..
*Smiler svakt*
*Ser på datteren som holder liv med søsteren sin*

Jonathan;
*Smiler kort*
- Du ble med ned, ja ?
*Reiser seg*
*Ser ned på henne*

Sina:
*biter seg konsentrert i leppen*
*fester omsider den siste teipen på bleia*
-Sånn!
*sukker tungt*
-Du er vel fornøyd nå?

Lucy:
*nikker og reiser seg med ham*
*tar hånden hans*
*går ned i stuen med ham*

Saybia:
*sier ikke et ord*
*blir liggende helt rolig resten av natten*
*livredd*

Enya:
*rynker pannen svakt*
*hører en merkelig bankelyd*
*setter seg sakte opp*
*grynter svakt*
- m..?

Noah:
*grynter*
-Hmm ?
*blunker forvirret opp mot henne*
- Hva?

Enya:
*reiser seg fort*
*rynker pannen hardt*
*hører det ikke kommer fra vinduet men døra*
*totalt forvirret , aner ikke hvor hun er*
*kommer brått på det*
- Oj..!
*skynder seg og åpner*
- Ana..!

Therana:
*smiler trett opp til moren*
*gir henne en rask klem*
*kjenner moren holder henne lengre inntil seg*
*kjenner tårene pipler frem*
*klemmer hardt tilbake*
*Ser fort over skulderen på moren, over til Noah*
*beklagende i øynene*

Noah:
*setter seg opp*
*ser bort mot Therana og Enya*
*smiler svakt*
*kan høre at de begge gråter*
*glemt og tilgitt hele oppstyret med Therana*
*tok seg ikke så nær av det*

Therana:
*snufser inntil morens skulder*
*trekker seg forsiktig fra etter en stund*
- Elisabeth...hun våkner snart..
*svelger hardt*
*tørker fort bort den rennende maskaraen*
- De ville at Will skulle være der.
- Onkel Cario sitter og passer på

Enya:
- Virkelig?
*lyser opp*
*lettet for hun kan våkne opp*
- Han sover ennå..
- Jeg får vel prøve å få liv i ham
*snur seg fort mot Noah*
*smiler forsiktig*
*forsvinner inn til Will*

Therana:
*står og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg*
*rødmer svakt*
*Ser ned på knerna sine*

Noah:
*overser rødmingen*
*trekker hendene over lårene*
*reiser seg opp*
-Har du vært på sykehuset hele tiden?

Will:
*våkner fort til når han får den beskjeden*
*raskt oppe, til å være i sin tilstand*
*snur seg mot Enya*
-Dere blir ...?
*vil ikke la barna være alene*

Therana:
- Ja, Xas dumpa meg der....
*ser opp på ham*
*smiler trist*
- Men så kom Cario så.. da ble det litt selskap likevel.
- Idioten kom jo aldri tilbake....
*himler med øynene*

Enya:
- Du vet at Thea har barna Will
- Jeg skal passe på dem
*smiler svakt*
- Pass på så du ikke faller nå..!
*støtter ham opp*

Noah:
*nikker og flirer*
*hadde selv gjort det*
*kan ikke fordra sykehus*
-Han var her en stund

Will:
*smiler takknemlig*
-Du gjør så mye for meg
-Hvordan kan jeg takke?
*blir støttet ned trappa*
*holder seg godt fast i rekkverket*
*kjenner hodet snurrer*

Therana:
-Å...faktisk....
*begynner å misslike Xas mer og mer*
*ser fort opp på ham*
*hører tunge skritt ovenfra*
*rynker pannen*
*Ser moren kommer ned sammen med en ganske så ustø William*
- Oj...
*ser opp på ham*